ANDRE OPPLAG!

«Du får den følelsen, når du får en sånn merkelig stillhet. Det er ikke en kjeft ute på gaten, det er knapt en løshund som driver rundt. Da er det noe som ikke stemmer.»

Harald Henden vet hvordan den er, lyden av et nabolag som snart skal treffes av et missil. I 35 år har han dokumentert krig og katastrofer som fotograf for VG. I Sudan har et sultende barn trukket sitt siste sukk foran øynene hans. Han var med da amerikanske styrker inntok Bagdad og presidentpalasset til Saddam Hussein. Henden husker så godt den lille jenta på fire år som ble drept bare timer før våpenhvilen i Gaza, det siste offeret han fotograferte under konflikten i 2012. Selv har han blitt truffet av en kule i hodet mens han var på jobb på Vestbredden i 2003. På Serena Hotel i Kabul i 2008, mistet han en kjær kollega. En opplevelse som river i ham den dag i dag.

Krig etter krig, katastrofe på katastrofe, skjebner og mennesker har vært, ikke bare arbeidslivet, men livet til Henden siden 1991.

For noen måneder siden, mens han var på jobb i Israel, ble han alvorlig syk og måtte reise hjem til Norge. Raskt ble han diagnostisert med uhelbredelig kreft i bukspyttkjertelen og med kort tid igjen å leve. 

I hele sin karriere har han med en unik kunnskap og integritet vært den norske befolkningens inngang til og stemme fra alle verdens konflikter. I den klassiske fotoboken “The Human Eye” er noen av Hendens viktigste og mest ikoniske bilder samlet for første gang. En hyllest til en usedvanlig fotograf og menneske. Han sier selv at han har tatt sitt siste bilde. Mens boken vil leve videre for alltid.