Gjennom halvåret fram til han fyller sekstini, tar forfatteren Per Petterson notater fra livet på Porten. Hver dag står han opp klokka seks og prøver å lese i to timer, sittende på en pinnestol eller stående ved kjøkkenbenken, før han går ned til skriverhytta for å arbeide. Han venter på nyheter om den røde jeepen som han håper kan reddes, men som kanskje må vrakes. Stadig er det jobb som må gjøres på det lille småbruket, en tomt skal ryddes der et nytt hus kanskje kan komme opp, trær må felles, sauene må klippes, og han slåss med den rasende bukken som må mates og stelles og få pelsen klødd. Innimellom kjører han til Lillestrøm og møter Øivind, som han har hatt et dypt vennskap med i snart førti år. Med storebroren Steen har han samtaler om slektas historie, om moren og faren og de to brødrene som alle er borte. Minner presser på, om barndom og oppvekst og en gutt som aldri kunne sitte stille, en nervøs gutt som ble en nervøs voksen og siden en nervøs eldre mann. Om møter med forfattere her hjemme og på reiser rundt i verden. Og som en skimrende tråd gjennom det hele finnes litteraturen, i en slags indre samtale om og med forfattere og bøkene deres.

Tillitsvalgt Atle Tranøy leder oljearbeiderne i Aker-konsernet. Klimaaktivist Anja Bakken Riise leder Framtiden i våre hender. Dette er historien om hva som skjedde da de begynte å lytte til hverandre.

Er det økonomisk mulig å fase ut industrier som står for nær 60 prosent av norsk vareeksport? Er det moralsk forsvarlig å ikke gjøre det, når FN har erklært «kode rød» for menneskeheten?

Forfatter Magnus E. Marsdal utforsker begges perspektiver i en polarisert konflikt der alt settes på spill. Må en av sidene tape? Finnes det en løsning som kan forene klimaaktivister og oljefolk?

12. april 1861lød de berømte kanonskuddene mot Fort Sumter ved Charleston i South Carolina som utløste Den amerikanske borgerkrigen. Det bitre, uforsonlige oppgjøret mellom nordstatene og sørstatene var en kamp om den nye nasjonens fortsatte eksistens. Over 600 000 mennesker omkom under denne blodige krigen - og langt flere ble såret. I denne boken forteller professor Ole O. Moen om bakgrunnen for den fire-årige borgerkrigen, om krigens gang, de store slagene, om generalene og soldatene som kjempet mot hverandre og om de følger borgerkrigen fikk. Dessuten skildrer Moen nordmenns innsats på begge sider av frontlinjen.

Med koronakrisen har vi fått en kraftig påminnelse om det banale faktum at kroppen er uendelig mye mer enn en beholder for fri og uavhengig selvutvikling. Kroppen er natur, den er sårbar fordi den er forbundet med alt annet liv - til og med et virus fra flaggermus.

Selv om pandemi og karantene gir en situasjon som er fundamentalt ny for oss i dag, er den ikke ny i menneskehetens historie. I fortellingene om pest og pandemier finnes skildringer av prøvelsene kollektivet og enkeltmennesket blir satt på: Hvordan hindre smittespredning? Hvordan pleie sosiale relasjoner og ivareta forpliktelser overfor medmennesket? Hvordan sørge for de syke, begrave de døde og samtidig unngå å bli smittet? Hvordan bevare verdighet? Kort sagt: Hvordan overleve?

I "Pandemiarkivene" er siktemålet todelt. Stueland dukker ned i skjønnlitterære mesterverker og ser på hvordan de fremstiller samfunn og enkeltskjebner i perioder med pest og pandemi: hverdagen redefinert av karantenebestemmelser, frykt, hjerteskjærende avskjed og selvoppofrende hjelpearbeid; verdier presset til det ytterste eller akutt redefinert. Det andre siktemålet, bokens tyngdepunkt, består i å forfølge de medisinske aspektene. Med skjønnlitteraturen som veiviser inviteres leseren med inn i legevitenskapelige og helsepolitiske responser på biologiske hendelser.

Jugoslavia hadde eit nært forhold til Noreg og nordmenn. Dei to landa, som geografisk var plasserte i to hjørne av Europa, utvikla tett samarbeid og kontakt. Under den kalde krigen var vennskapet mellom den sosialdemokratiske NATO-staten og den kommunistiske eittpartistaten eit unikt fenomen. På 1990-talet gjekk Jugoslavia i oppløysing. Brutale krigar utspann seg. Sju nye statar oppstod.
Korleis blei Jugoslavia til? Kva var bakgrunnen for vennskapet med Noreg? Kvifor sprakk Jugoslavia? Korleis har dei sju nye statane utvikla seg? Kva har skjedd med relasjonen til Noreg? Kva står att av «Jugoland», dei positive elementa i arven frå Jugoslavia? Boka gir svar på mange spørsmål nordmenn kan stille om Jugoslavia og nye Balkan-land.

Signert!

«Ulvene fra evighetens skog» åpner i året 1986. Det er regjeringskrise i Norge, og en atomreaktor langt borte i Tsjernobyl har eksplodert. Syvert Løyning, en ung mann på tyve år, vender hjem fra militæret til sin mor og bror i huset deres utenfor en større by på Sørlandet. Han vet ikke hva han skal gjøre, han vet ikke hva han skal bli, og glir sømløst inn i det gamle livet sitt, med fotball, musikk, bilkjøring og utekvelder. En natt drømmer han om sin døde far, som han ikke har tenkt på på årevis. Det er som om faren vil ham noe. Men hva? Han drømmer om ham igjen, og begynner å undersøke farens liv. Sporene leder til Sovjetunionen.

Romanens andre del foregår i Russland i 2017. Alevtina Kotov er biolog og arbeider ved Universitetet i Moskva. Hun er talentfull og ambisiøs, men føler at livet hennes har gått i stå. Vi følger henne en helg hvor hun drar til Samara sammen med sin sønn for å feire sin far, som blir åtti. Konfrontert med fortiden tenker hun gjennom livet sitt, særlig relasjonen til faren, en tilbaketrukket fiolinist og litterat, og den første studietiden, hvor hun tenkte store tanker og ville løse livets gåte. Vi møter også hennes beste venn, Vasilisa Baronov. Hun er poet og skriver på en bok om et særegent og gammelt trekk ved den russiske kulturen: troen på eller håpet om evig liv. Særlig 1800-tallsfilosofen Nikolaj Fedorov interesserer henne: Han mente at det var mulig å gjenopplive alle mennesker som noensinne har levd, dersom menneskeheten setter alle ressurser inn på det.

«Ulvene fra evighetens skog» er en frittstående fortsettelse av fjorårets «Morgenstjernen», og er en suggestiv og dypt engasjerende roman hvor forestillingen om udødelighet kaster en skygge over det hverdagslige. Hva vil skje med oss hvis døden forsvinner? Med «Ulvene fra evighetens skog» utvides utforskningen av den tiltakende apokalyptiske situasjonen i «Morgenstjernen».

Er tradisjonelle organisasjonsformer på veg ut? Er de i ferd med å bli erstattet av nye løsninger basert på grupper eller team, fleksibel spesialisering, lean-liknende løsninger eller prosess- og endringsorienterte opplegg der ansatte opptrer med kooperativ kreativitet? Er stabile, rutinemessige og forutsigbare forhold i ferd med å bli erstattet med flyktige, forbigående og uforutsigbare tilstander? Med utgangspunkt i denne typen problemstillinger blir det i denne boken foretatt en grundig gjennomgang av organisasjonsformer som har dominert i store deler av arbeidslivet. Det blir vist hva som kjennetegner formene, hvilke forestillinger de bygger på og hvilke konsekvenser de kan ha for arbeidsvilkår og effektivitet. Det blir også vist hvordan uforutsette problemer gir impulser til nye løsninger. På denne måten vokser det fram et mangfold av organisasjonsformer over tid, men mangfoldet er ikke større enn at fellestrekk og kontinuitet kan vise seg å være vel så framtredende som differensiering og radikal forandring.

Rebecca Solnits nye bok tar utgangspunkt i George Orwells lidenskapelige hagearbeid og måten hans engasjement med spesielt roser belyser hans andre forpliktelser som forfatter og antifascist. Via denne linsen tar Solnit oss med gjennom Orwells liv; fra dypt inn i Englands kullgruver, til den spanske borgerkrigen, kritikken av Stalin da mye av den internasjonale venstresiden støttet ham, og hans analyse av forholdet mellom løgn og autoritarisme. Gjennom Solnits evne til å trekke uventede forbindelser, møter vi blant annet fotografen Tina Modottis roser og hennes stalinisme, Stalins besettelse av å tvinge sitroner til å vokse under umulige kalde forhold, Orwells slaveeiende forfedre på Jamaica, og den brutale roseindustrien i Colombia som forsyner det amerikanske markedet. Mot bokens slutt får vi en nylesning av 1984 som fullfører hennes portrett av en mer håpefull Orwell, samt en refleksjon over nytelse, skjønnhet og glede som motstandskamp.

Sju nye artikler/essays om Iliaden, av Mari Lending, Thomas McQuillan, Edith Hall, Christine Amadou, Anniken Greve, Inger Marie Hobbelstad og Amund Børdahl. Nye gjendiktninger av homeriske hymner. 150 sider bokstoff.

Mangt er sagt om religion i vår tid, ut frå ulike vinklingar. Temaet i denne boka er «religion i moderne samfunn», og vinklinga er modernitetsteoretiske, i eit vitskapsfilo­sofiske perspektiv. Første kapittel handlar om forholdet mellom vitskap og religion, i eit vitskaps teoretisk perspektiv. Andre kapittel handlar om religion og ytringsfridom, slik det ter seg i moderne rettsstatar. Tredje kapittel handlar om religion og religionspolitikk i moderne og generøse velferdsstatar. Fjerde og siste kapittel drøftar eit par aktuelle bidrag i diskusjonen om religion i moderne samfunn, nemleg  Jürgen Habermas’ bokverk frå 2019 og ei bok om islam av den tyrkisk­amerikanske samfunnsvitaren Ahmet T. Kuru.

Gunnar Skirbekk er ein velkjend filosof. I denne boka skriv han om nokre av dei mest omdiskuterte tema her i landet i dei siste åra.

Denne forfatters forrige bok Allegoriens gjenkomst (2011) var et forsøk på å lese den senere tids kunst, i dette tilfelle 1990-tallets konseptkunst, i lys av Walter Benjamins allegoribegrep, slik dette kommer til uttrykk i sistnevntes avhandling om den tyske dramalitteraturen på 1600-tallet, Det tyske sørge.spills opprinnelse fra 1925. Herværende utgivelse, Det sublimes annen gjenkomst, kan på mange måter sees som en oppfølger til den forrige. For det første fordi den tar for seg neste etappe i kunstutviklingen, nærmere .bestemt det tidlige 2000-tallets kunst og for det annet ved at den leser sistnevnte etappe i lys av det som på mange måter kan sees som en arvtager efter 1600-tallets allegoribegrep, nemlig 1700-tallskategorien det sublime.
Bakgrunnen for dette skifte i metodisk innfallsvinkel fra allegorien til det sublime er den omstendighet at kunsten i løpet av denne perioden - fra det sene 1900-tallet til i dag - synes å ha gjennomgått en ikke ubetydelig forandring: fra en kunst som kan virke nærmest totalitær i sin massive .avvisning av det omgivende (les: kapitalistiske) samfunn til en kunst som på overflaten lett kan gi inntrykk av å ha mistet sitt moralske kompass og å ha henfalt til et tilnærmet gjennomført knefall for tidsånden.
Og den som har fungert som denne forfatters veiviser, for ikke å si øyen.åpner, hva tolkningen av denne siste utviklingen i kunstfeltet angår, er .intet mindre enn mannen bak boken Malaise dans l'esthétique (Ubehaget i este.tikken), den franske filosof og kunstteoretiker Jacques Rancière (f. 1939). Gjennom sitt visjonære utsagn om kunstens «nye beskjedenhet» har han satt fingeren på et punkt som for undertegnede har åpnet en dør inn til samtidskunstens vitale organer - dens sine qua non, så å si - det uten hvilket denne kunsten ikke lar seg fatte, uten at man går glipp av noe vesentlig ved selve dens estetisk-politiske strategi, dens måte å henvende seg på til sitt publikum i dagens politiske virkelighet.

The Covid-19 pandemic forced many of us to reimagine our homes, work, relationships and adapt to a new way of life - one with far fewer possibilities for interaction. And yet, in this period of intense isolation, we've faced dilemmas which are nearly universal. How to love, to care for aging parents, to find a home, attend to a planet in flux, fight for justice. This vast range of experiences is captured by our greatest storytellers, essayists and poets in Freeman's: Change.

Some pieces explore the small moments that serve as new routines in a life lived at home, as in Joshua Bennett's essay, where a Coltrane playlist sets the stage for early morning dances with his newborn son. Sometimes, it's the absence of change that drives us to the edge. In Lina Mounzer's 'The Gamble,' a father's incessant hope for a better life festers and sinks the whole family after they leave Lebanon during the Civil War. And in 'Final Days,' Sayaka Murata imagines a future without aging, where people must choose how and when they want to die, consulting guidebooks like Let's Die Naturally! Super Deaths for Adults & The Best Spots.

With new writing from Julia Alvarez, Sandra Cisneros, Zahia Rahman, Yoko Ogawa, Yasmine El Rashidi, Lina Meruane and Aleksandar Hemon, and featuring work from never-before-published writers like Elizabeth Ayre, Freeman's: Change opens a window into the many-sided ways we adapt.

For more than twenty-five years, David Sedaris has been carving out a unique literary space, virtually creating his own genre. A Sedaris story may seem confessional, but is also highly attuned to the world outside. It opens our eyes to what is at absurd and moving about our daily existence. And it is almost impossible to read without laughing.

Now, for the first time collected in one volume, the author brings us his funniest and most memorable work. In these stories, Sedaris shops for rare taxidermy, hitchhikes with a lady quadriplegic, and spits a lozenge into a fellow traveler's lap. He drowns a mouse in a bucket, struggles to say 'give it to me' in five languages and hand-feeds a carnivorous bird.

But if all you expect to find in Sedaris's work is the deft and sharply observed comedy for which he became renowned, you may be surprised to discover that his words bring more warmth than mockery, more fellow-feeling than derision. Nowhere is this clearer than in his writing about his loved ones. In these pages, Sedaris explores falling in love and staying together, recognizing his own aging not in the mirror but in the faces of his siblings, losing one parent and coming to terms - at long last - with the other.

Taken together, the stories in The Best of Me reveal the wonder and delight Sedaris takes in the surprises life brings him. No experience, he sees, is quite as he expected - it's often harder, more fraught and certainly weirder - but sometimes it is also much richer and more wonderful.

Full of joy, generosity, and the incisive humor that has led David Sedaris to be called 'the funniest man alive' (Time Out New York), The Best of Me spans a career spent watching and learning and laughing - quite often at himself - and invites readers deep into the world of one of the most brilliant and original writers of our time.

Dette er nye Lysløypa. Din følgesvenn og guide til en mer bærekraftig by. Denne boka er ikke et moralsk kompass, men et forsøk på lose deg gjennom mylderet av spisesteder, butikker og aktiviteter i byen, og sette fokus på noen vi mener er gjør en innsats for å drive bærekraftig. Det være seg miljømessig eller sosialt.

Og det skader ikke med litt rabatt på kjøpet. Våg deg ut av sofaen, inviter noen med deg ut og oppdag byen din. Tenk globalt, handle lokalt!

For deg som ikke har hørt om Lysløypa før:

Lysløypa er en bok som gir deg og en venn prisfordeler på ulike steder i byen. Dere kan gå på ulike kaféer, spise ute eller oppleve noe sammen. Man må være to personer for å få prisfordelen, hvis ikke annet er oppgitt. Boka kan brukes én gang hvert sted. Boka er gyldig i perioden 01.12.2021-31.12.2022.