Siden 2011 har Maria Sundby plukket omlag 1000 kilo porselen, glass og metall fra den gamle søppelfyllingen på Langøyene i Oslofjorden. (Langøyene var Oslos avfallsdeponi fra 1904-1948). De funnede objektene (som er utgangspunkt for boken) har tidligere inngått i en rekke installasjoner ved ulike kunstutstillinger.

I 2023 ble en sirkel avsluttet og gjenstandene tilbakeført til øya. I form av en permanent utsmykking som består av tre trekantede montere med lokk av glass som er nedsunket i bakken midt på Langøyene. Monterne er fylt opp med gjenstandene Sundbys har plukket på øya gjennom mange år.

Før gjenstandene ble montert til den permanente utsmykningen, ble et større utvalg av tingene avfotografert. Tallerkener fra restauranter og hoteller som ikke finnes mer, et gebiss, uknuste lyspærer, et dukkehode, en sykkellykt... Gjenstander som bærer på mange historier fra et fordums Oslo.

I boken er det tekstbidrag av Thora Petursdottir, Professor i arkeologi ved UIO og Kesia E Halvorsrud, Phd i Kunsthistorie. Layout av Håvard Gjelseth.

Fra forlaget:

"Bladi losnar (leaves leave)" exposes a visual intimacy that evades interpretation and instead becomes physical experience. It examines the uncontrolled, uncoded gaze, with images that mix and weave into one another. A flow which is constantly changing direction, creating an introspective, melancholic atmosphere interspersed with humor and absurdity.The images are both obscure and immediate, with the lucid logic of dreams. An anti-authoritarian jumble, using distraction and the accidental to disrupt rational thinking.

Fra forlaget:

 

A visual biography of Aino and Alvar Aalto, who designed some of the most iconic objects of the twentieth century

Aino and Alvar Aalto together founded Artek and created some of the most celebrated objects and buildings of the twentieth century. Through letters, documents, drawings, and family photographs, Alvar and Aino’s grandson tells the stories of their life together, in Finland and abroad, drawing on many of the never-before-published letters they sent to each other and to family, friends, and colleagues, until Aino’s death in 1949. The first monograph to specifically examine and celebrate the life and work of Aino and Alvar as a shared endeavour, this personal and intimate look at the unconventional lives of one of the most influential design couples of the twentieth century has been warmly and accessibly written by Aino and Alvar’s grandson, who has drawn on the family’s largely unpublished archive, including personal letters, snapshots, and sketches.

Forlagets omtale:

This comprehensive, beautiful book delves deep into the complex but fascinating story of our relationship with colour throughout human history. Colour is fundamental to our experience and understanding of the world. It crosses continents and cultures, disciplines and decades.

It is used to convey information and knowledge, to evoke mood, and to inspire emotion. This book explores the history of our understanding of colour, from the ancient world to the present, from Aristotle to Albers. Interspersed in the historical story are numerous thematic essays that look at how colour has been used across a wide range of disciplines and fields: in food, music, language and many others.

The illustrations are drawn from the Royal College of Art's renowned Colour Reference Library which spans six centuries of works and nearly 2,000 titles, from a Gothic manuscript on the composition of the rainbow to hand-painted Enlightenment works on colour theory and vibrant 20th-century colour charts, including many fascinating examples not seen in other books. Delving far and wide in this fascinating and varied subject, this book will help readers find new layers of meaning and complexity in their everyday experiences and teach them to look closer at our colourful lives.
 

BARBAR [Tavshedens objekt] er en digtsamling om brutalitet. Amina Elmi skriver om at leve med en kappet forbindelse til sin families historie, ritualer, sprog og identitet. I sine digte forsøger hun at etablere en forbindelse til alt det tabte, men tavsheden står som et tomt centrum – alt det, der ikke kan siges, fordi der ikke findes et sprog for det, eller fordi det er for smertefuldt. Det er digte om tavshed som både nødvendighed og vold.  Amina Elmi (f. 1994) er uddannet fra Forfatterskolen i sommeren 2023. BARBAR [Tavshedens objekt] er hendes debut.

Naturvinen har revolusjonert den internasjonale vinverdenen de siste tiårene. Men hva er «naturlig vin» egentlig? Hvordan produseres den, hva skiller den fra konvensjonell vin og hvordan finner vi frem til de beste alternativene i en ny og spennende vinverden?
Lise Aanes er en av Norges fremste kjennere av naturvin, og har nå skrevet den første brede introduksjonen til naturvin på norsk. Her svarer hun på alle spørsmål norske lesere måtte ha om den nye vinkulturen, og gir konkrete tips og råd om hvordan vi skal smake oss frem i naturvinens verden. Naturvin er en levende, lærerik og usnobbete veiviser inn i et nytt smaksunivers, og vil garantert få deg til å verdsette vin på nye måter.

I årets julehefte fra Manifest har vi samlet et knippe berørende, morsomme, sinte, tankevekkende og rent ut koselige bidrag.

Her finner du essays, tegneserier, dikt, skjønnlitterære fortellinger og inspirerende sakprosa, fra fjøset i Telemark til Kharkiv i Ukraina.

En god blanding av humor, alvor og samfunnskritikk, ispedd noen historiske perler.

Med tekster av: Ketil Bjørnstad, Olaug Nilssen, Brynjulf Jung Tjønn, Jenny Jordahl, Anna-Sabina Soggiu, Tove Jansson, Asta Olivia Nordenhof, Igor Bondar, Silje Bekeng-Flemmen, Kathrine Kinn, Bjørn Ivar Fyksen, Liv Bjørnhaug Johansen, W.H. Auden og Nils-Aslak Valkeapäa.

Redaktører er Ellen Engelstad og Hedda Lingaas Fossum.

Understand how philosophers have helped us to tackle the big mysteries of life - from why we are here to how we know if something is really true.

This step-by-step journey introduces the most influential philosophers from history, making their ideas accessible to young readers everywhere.

Vi kjenner Anna-Eva Bergman (1909–1987) best som billed- kunstner, men hun var også var et skrivende menneske. Etter å ha livnært seg som tegner, illustratør og journalist rundt om i Europa i årene mellom første og andre verdenskrig, skrev Bergman ned sine ungdomserindringer og tegnet illustrasjoner og vignetter til bokens femten kapitler. Hennes ønske var å utgi materialet i sin helhet, men av ulike årsaker har manuskriptet blitt liggende – til nå.

Fortalt med humor, skarpe skildringer og karikaturtegnerens observasjonsevne gir hun et direkte og usminket tidsbilde fra et urolig Europa på tredvetallet. Vi får et levende innblikk i livet som ung kunstner – et liv som var preget av mye sykdom og enkle kår, men som til tross for dette bobler av ungdommelig livsglede og stor fortellerevne. Erindringer fra mellomkrigstiden er en gjen- oppdaget perle som belyser nye sider av en av etterkrigstidens mest betydelige norske billedkunstnere.

Utgivelsen er redigert av Karin Hellandsjø, som også har skrevet en innledning og supplerende noter. Hellandsjø samarbeidet nært med Anna-Eva Bergman og har laget en rekke utstillinger med hennes arbeider. Hun var Norges representant i styret for Fondation Hartung-Bergman i Antibes i mange år.

Forlagets omtale:

Året er 1936, og det står om sekunder. Det er så vidt Elisabeth har tid til å raske med seg det aller nødvendigste: kamerautstyr, to feltsenger og et par geparder. Så må hun og ektemannen være ute av døren og flykte fra kulene. Hun befinner seg i Etiopia, verdens brennpunkt. I månedsvis har paret rapportert i presse og filmaviser om en varslet katastrofe: Italias invasjon på det afrikanske kontinent.

Elisabeth Dored (1908-1972) var en pionér på mange felt. Hun ble en av Norges første kvinnelige krigsreportere, hadde en gepard som kjæledyr og reiste verden rundt på en tid hvor kvinner flest var henvist til kjøkkenbenken.

Dored rapporterte om Wilkins' ubåtekspedisjon fra Svalbard, intervjuet magedansere i Makedonia og fotograferte i kuleregn i Etiopia. Hun frontet også sterke meninger i avisinnlegg og portrettintervjuer i Norge lenge før kvinnefrigjøringen på 1970-tallet. Mot slutten av livet var hun kjent som en folkekjær forfatter. Debutromanen Jeg elsket Tiberius (1959) ble utgitt i over 100 000 eksemplarer.

Ved hjelp av fotografier, manuskripter, malerier og gamle suvenirer forteller Ingela Nøding om et eventyrlig liv.

Ever since John Kampfner was a young journalist in Communist East Berlin, he hasn't been able to get the city out of his mind. It is a place tortured by its past, obsessed with memories, a place where traumas are unleashed and the traumatised have gathered.

Over the past four years Kampfner has walked the length and breadth of Berlin, delving into the archives, and talking to historians and writers, architects and archaeologists. He clambers onto a fallen statue of Lenin; he rummages in boxes of early Medieval bones; he learns about the cabaret star so outrageous she was thrown out of the city.

Berlin has been a military barracks, industrial powerhouse, centre of learning, hotbed of decadence - and the laboratory for the worst experiment in horror known to man. Now a city of refuge, it is home to 180 nationalities, and more than a quarter of the population has a migrant background. Berlin never stands still. It is never satisfied. But it is now the irresistible capital to which the world is gravitating.

In Search of Berlin is an 800-year story, a dialogue between past and present; it is a new way of looking at this turbulent and beguiling city on its never-ending journey of reinvention.

Den lange uken er en fortelling om det moderne Midtøsten, sett nedenfra. Boka går tett på hverdagsliv i Israel, Palestina og Libanon, og tar leseren med på en fargerik, fengslende og perspektivrik ferd der historiske begivenheter og lange konfliktlinjer forklares gjennom førstehåndsvitner og andre delaktige fra alle sider av konflikten: flyktninger, opprørere, soldater, militærnektere, vindyrkere, surfere og flere helt vanlige mennesker som forsøker å leve mer eller mindre normale liv i en komplisert, stressende og noen ganger livsfarlig tilværelse.

Fortellingen rammes inn av historiene til Abdallah al-Salhani som rømte til Libanon da jødiske styrker inntok Palestina i 1948, og jødiske Harry Hermann som flyktet fra nazistene til Stavanger, og senere ble pressefotograf i Israel.

Som utenlandske pressefolk fra et lite land har journalist Arild I. Olsson og fotograf Jarle Aasland kunnet bevege seg temmelig fritt blant både moderate og mer ytterliggående elementer i området. Boka synliggjør dermed sammenhenger, motiver og årsaker som ikke alltid kommer fram i nyhetsbildet.

Se mindre

Hva gjør vi her? er en essaysamling om religion, litteratur og politikk. Marilynne Robinson (f. 1943) er blant USAs fremste og mest prisbelønnede forfattere. Hennes romaner og essays er oversatt til en rekke språk. Robinson er opptatt av å gå til kildene og til historien for å møte samtiden. Hun ønsker å bringe inn nyanser og dybde i møte med karikerte fremstillinger og endimensjonalitet. Samtidig lar hun seg overraske over den forunderlige godheten hun oppdager på ofte uventede steder. Dette er Robinsons første sakprosautgivelse i norsk oversettelse.

Förtjänade Peter Handke Nobelpriset? Var det rätt att ge Roman Polanski Césarpriset 2020? Och hur ska man egentligen se på all våldsförhärligande hiphop?

Frågan om förhållandet mellan upphovsmannens moral och moralen i verket har återkommit med metoo och cancel culture. Den franska sociologen Gisèle Sapiro diskuterar i denna essä hyllade författare och konstnärer vars ställningstaganden inte bara provocerar utan ofta ses som direkt förkastliga. Bland andra Michel Houellebecq och Peter Handke diskuteras ingående och boken väcker högaktuella frågor om censur och yttrandefrihet, författarens roll och förhållandet mellan litteratur och samhälle.

Gisèle Sapiro (f. 1965) är professor i sociologi och forskningsledare vid École des Hautes Études en Sciences Sociales i Paris.
 

Based on decades of scholarship, this is the authoritative history of South Asia in the 20th century

Shadows at Noon tells the subcontinent's story from the British Raj through independence and partition to the forging of the modern nations of India, Pakistan and Bangladesh. Unlike other histories of the region which concentrate exclusively on politics, here food, leisure and the household are given as much importance as nationhood, migration and the state.

Thematic rather than chronological, each chapter illuminates an overarching topic that has shaped South Asia. This format enables us to explore issues - like the changing character of the family or the 'Indian diet' - over time and in depth.

Chatterji's purpose is to make contemporary South Asia - its cultural vibrancy, diversity, social structures and political make-up - intelligible to everyone. In so doing this bold, innovative and personal work rallies against standard narratives of 'inherent' differences between India, Pakistan and Bangladesh and reveals the many things its people have in common.