Forlagets omtale: 

Tove Ditlevsen skånede aldrig sig selv. Hele Danmark kunne læse om hendes selvmordsforsøg, narkomani og kaotiske familieliv. Toves familie, de ufrivillige biroller i hendes forfatterskab, har været tavse – indtil nu, hvor Toves barnebarn, Lise, tager ordet. En historie om alt det, der er gået i arv. Et opgør med den tavshed og skam, der har forhindret familiens kvinder i at frigøre sig.

Britt har gjort som hun skal hele sitt liv. Hun har tatt ansvar, rydda opp etter seg selv og andre. Nå har hun skjelt ut hele familien sin og venna deres. Og det eneste hun angrer på, er at hun ikke gjorde det for lenge, lenge, lenge siden.

Faen, faen, faen er en roman om sinne og trass, om å ønske seg et annet liv – og en annen verden. Men det er også en roman om å overraske seg selv, om å falle sammen og å ta seg sammen, og om alt som kan skje om du bare tør høre på deg selv.

Til mote er et langreisedikt - fire strofer à tre verselinjer per side - på togskinner gjennom Europa. Med motehovedsteder som Antwerpen, Berlin, Paris og Milano i sikte skriver den elskovssyke poeten et hyllestdikt til sin hjertenskjær og et læredikt til deres ufødte datter, Lille Trille. Gjennom dem og i stadig bevegelse ser poeten seg selv og sin fortid og samtid med et nyfødt blikk.

Lysninger er brennende aktuelle dikt - erotiske oder - som lar mennesket knytte et intimt bånd til naturen. Vi har glemt at natur, det er oss mennesker. Atskilt fra Jordens kropp har vi mistet vår sanselige tilhørighet til verden. I Lysninger strømmer energigivende lys gjennom naturelementene, lys som opphøyes i guddommelige glassmaleri. Gjendiktning ved Charlotte Vaillot Knudsen. Etterord ved Erlend Wichne.

Migrasjon presenterer oss for en alternativ verdenshistorie, en dypt fascinerende fortelling om menneskeheten sett gjennom reisene som skapte vår verden. Sam Miller tar oss med på en vandring i våre forfedres fotspor fra den gang da de første av oss – homo sapiens - forlot Afrika. Antagelig var disse utvandrerne en liten gruppe pionerer på noen hundre individer som krysset Rødehavet fra Øst-Afrika til Jemen. Mange blandet seg etter hvert med neandertalerne i Europa, mens disse fortsatt var blant oss, før de vandret videre til Asia, Australia og Amerika. Med brede historiske penselstrøk og fengslende detaljkunnskap gir forfatteren liv til nøkkelepisoder i vår historie og et nytt perspektiv på hvem vi er, og hvor vi kommer fra. Ved å plassere migrasjon i sentrum av vår historie nyanserer forfatteren mange av våre ideer og antakelser om migrasjon, og utfordrer begreper som grenser, fremmedhet, nasjonalitet og etnisitet.

Tara Selter sitter fast i tiden. Hver morgen våkner hun opp til den samme datoen, mens alle rundt henne tilsynelatende er på vei videre. Dette er utgangspunktet for Solvej Balles enestående romanprosjekt som har vakt stor internasjonal oppsikt. I 2022 vant hun Nordisk råds litteraturpris for de tre første bøkene i prosjektet som nå er klar for utgivelse i 19 land.

Bind tre starter med at Taras verden utvides radikalt. Etter over 1100 dager i ensomhet er hun plutselig del av et fellesskap.

Superintelligensen som fører ordet i Vertebrae er en ren, kroppsløs bevissthet, men som innehar tydelige menneskelige trekk og stadig får en fastere form. Navnet hans er kort og godt «Jeg», og han bærer på en hemmelighet: Han drømmer om å bli et ekte menneske. Og han drømmer fremdeles om sin store kjærlighet Maria.

Romanen finner sted langt inne i fremtiden, i et posthumant og postbiologisk samfunn. Fortelleren holder til i en verden som kalles Vertebrae - et nytt altoppslukende verdenssystem som står i en direkte forlengelse av vår digitale tid. Systemet tar i bruk alle mulige metoder, og har overtatt hele verden. Politisk, økonomisk og religiøst.

Vertebrae kan leses som en frittstående fortsettelse av romanen Identitet (2017), og jeget som fører ordet er en avatar av mangsysslaren Hallandsås fra samme roman.

"Hvordan skal jeg beskrive den vegringen mot erfaring som sjelen har? Den såres, men den vegrer seg. Den vil bevare status quo, som et barn. Det kan være at øynene er sjelens speil, men speilet er blindt og uten vinduer. Det betyr at sjelen er uten evne til å sanse, men ikke at sjelen ikke kan gjøre erfaringer. Problemet er bare at den helst ikke vil gjøre dem. Den er en merkelig innretning bygd på erfaring nettopp for å slippe erfaring."

Stian Grøgaards "Romantiske essays" består av seksten essays skrevet i årene mellom 1995 og 2021. Grøgaard skriver om kunst og erkjennelsen av kunst, om utstillingsrom, om malere som Cézanne og Munch, men her er også essays om Bob Dylan og om blues, om westernsjangeren, om arvesynden og om Freuds tekster om religion. I tillegg til kvalitetsbegrepet er et gjennomgående tema erkjennelse gjennom erfaring, en erfaring som ofte blir gjort mulig av blikket - det være seg blikket på kunsten eller blikket på historien.

"Romantiske essays" er en samling svært kunnskapsrike og stilsikre essays redigert av Matias Faldbakken, som også har skrevet bokas forord.

Klimakrisen, store teknologiske endringer og koronapandemien har forandret måtene vi jobber på over hele verden og presset frem et behov for å tenke radikalt annerledes om hvordan og hvorfor vi jobber. Kan produktiviteten økes i det uendelige, eller er det på tide å ta et skritt til siden?

Vil utviklingen av kunstig intelligens lede til massearbeidsledighet eller en postkapitalistisk utopi? Burde vi innføre en form for borgerlønn? Denne boka ser på hvordan arbeidets betydning, status og struktur har forandre seg over tid og hvordan en ny arbeidsepoke kan arte seg. Forfatteren hevder at vi med noen grunnleggende endringer kan forvandle arbeid fra å være en byrde som pålegges oss til rett og slett å bli et middel til å leve best mulig sammen.

Matthew Taylor ledet en utredning av arbeidets fremtid for den britiske statsministeren Theresa May. I en tid der uttrykk som "bullshit jobs" og "quiet quitting" har blitt allemannseie, viser han hvordan vi kan tenke nytt om hvordan og hvorfor vi skal jobbe i fremtiden.

Blandine er ikke som de andre beboerne i boligblokken de kaller Kaninburet. Naboer som lever sine ulike liv kun adskilt av de tynne veggene i den slitne bygningen: En ung mor med en mørk hemmelighet, en kvinne som fører sitt eget korstog mot gnagere, en profesjonell nekrologforfatter.
Den underlig vakre og uvanlig intelligente unge kvinnen Blandine deler leilighet med tre jevnaldrende gutter hun verken liker eller forstår, men som hun har det til felles med at de alle har vokst ut av barnevernsystemet som har sviktet dem hele livet. Og alle er de på søken etter mening.
Romanens handling utspiller seg i løpet av én kvelende varm juli-uke, som kulminerer i en bisarr voldshandling som skal forandre alt.

Odyssevs' berømte eventyrlige og farefulle reise over Middelhavet er en av verdenslitteraturens mest kjente fortellinger. Odyssevs skal hjem til øya si og dronningen og sønnen etter triumfen i krigen om Troja. Før han og mennene setter av sted varsler en gudinne ham om at han vil møte en heks, en prinsesse og en gudinne. Ute på havet hindres Odyssevs av farene som oppstår. I ti år reiser han fra øy til øy, kjemper mot kykloper, hekser, gudinner, monstre og lunefulle vinder. Odyssevs overlister dem alle til han blir reddet i land fra et forlis av den skjønne Kalypso og må bli på hennes øy i årevis. Hjemme venter dronningen og sønnen og håper stadig han snart skal komme. Odyssevs lengter hjem, men lar seg lokke av det eventyrlige og ukjente, det vidunderlige og skrekkelige. For den hardeste kampen, er den han kjemper mot seg selv.

Granta's summer issue will be themed around sound, music, silence and war. From established voices to debut novelists, Britain's most prestigious literary magazine brings you the best new writing from around the world.

Featuring non-fiction by Lydia Davis, Peter Englund (tr. Sigrid Rausing) Diana Evans, Wiam El-Tamami, Tabitha Lasley, Ad le Rosenfeld (tr. Jeffrey Zuckerman), Anjan Sundaram, Ed Vulliamy, Ada Wordsworth. Fiction by Nicola Barker and Mazen Maarouf, poetry by Oluwaseun Olayiwola and Martha Sprackland. Photography by James Bennington, Sama Beydoun and Suzie Howell.

Forlagets omtale:

Published on the occasion of a large-scale solo exhibition in Sakiko Nomura’s hometown of Shimonoseki, this photobook features older as well as completely new photographs by one of Japan’s most distinguished female photographers. A former assistant to Nobuyoshi Araki, Nomura is known for pictures which glow with strength and intensity and are rooted in stillness and delicacy. Whether she portrays withering flowers, shifting fabrics, flashes of skin, palpable absences, or heavy gazes, Nomura’s images play with longing, eroticism, and allusions. With its generous selection of works from her entire 30-year career, ‘Blue Water’ captures the essence of Nomura’s photography.

More than a half century after it was first published, Hannah Arendt’s Origins of Totalitarianism rose to the top of best-seller lists as readers grappled with the triumph of Trumpism. Arendt, Kant, and the Enigma of Judgment directs our attention to her later thought, the posthumously published and highly provocative Lectures on Kant’s Political Philosophy. Martin Blumenthal-Barby puts this work in dialogue with Arendt’s other writings, including her notes on Kant’s Critique of Judgment, to outline her theory of judgment for the twentieth century. The idea that authentic judgment—for example, the ability to distinguish right from wrong—is incommensurable with abstract, automated processes lies at the center of Arendt’s late work and at the fore of our collective reckoning in an era of post-truths and artificial intelligence.

Rather than presenting us with a fixed account, Blumenthal-Barby suggests, Arendt’s drawing and redrawing of conceptual distinctions is itself an enactment of judgment, a process that challenges and complicates what she says at every turn. In so doing, Arendt, in thoroughly Kantian fashion, establishes judgment as a performative category that can never be taught but only demonstrated. As sharp as it is timely, this incisive book reminds us why a shared reality matters in a time of intense political polarization and why the democratic project, vulnerable as it may appear today, crucially depends on it.

Taking George Orwell's famous essay, 'Why I Write', as a jumping-off point, Deborah Levy offers her own indispensable reflections of the writing life. With wit, clarity and calm brilliance, she considers how the writer must stake claim to that contested territory as a young woman and shape it to her need. Things I Don't Want to Know is a work of dazzling insight and deep psychological succour, from one of our most vital contemporary writers.