Filip vokser opp i det storesøsteren kaller «en generasjonskonfliktbolig i dysfunksjonalistisk stil», i den ene halvdelen av Kvartsveien 8 på Bekkelaget i Oslo. Langs gjerdet i 8b står et epletre og slipper sine overmodne frukter ned på 8a, til evig strid mellom de to gamle brødrene som hersker over hver sin del. Nå, i 1985, er Arnstein sengeliggende, lungene gjenklistret etter et langt liv med steinsliping. Arnstein og Truls har ikke snakket sammen på en mannsalder. Det er ikke eplene som er stridens kjerne, det er noe annet, noe som ligger begravd dypt under tausheten.

Filip går siste året på gymnaset, han spiller fotball og hører på Bryan Ferry på walkmanen sin, men først og fremst tegner han, på evig jakt etter en strek som kjennes sann. Faren ber Filip besøke den surklende og harkende bestefaren i første etasje, og Filip går dit, først motvillig, siden stadig mer fascinert, for å høre den gamle fortelle fra guttedagene. Det er uroligheter i Europa, den store krigen nærmer seg, og guttenes dansk-tyske far, den såkalte Keiseren, sender sine to yngste ut i Nordmarka for å herdes gjennom somrene. Arnstein og lillebror Truls deler marka med tatere og skogfinner, fløtere og kullsviere, men det er de to som regjerer. Nattekulden svir og sulten gnager, og fyrstene av Finntjern sveises tett sammen, de fisker og sanker og jakter og tjener noen slanter ved å selge litt av fangsten sin på Stortorvet i Kristiania. Samtidig går en eldre bror, Totem, i sin egen verden hjemme på Bekkelaget. Keiseren bekymrer seg for denne storvokste gutten som nok aldri kan komme til å klare seg selv, og en dag bestemmer han at Arnstein og Truls skal ha Totem med seg ut i marka.

Den gamles fortelling blir et kappløp med pusten: stadig mer rallende, stadig mer grotteaktig. For Filip gjelder det å få høre slutten på historien før tiden er ute.

«Én svale gjør ingen sommer», skrev den greske filosofen Aristoteles for 2400 år siden. Slik er det også med lykken, mente han: Én dag eller et kort øyeblikk er ikke nok til å gjøre et menneske lykkelig.

Forfatter og filosof Hilde Vinje viser hvordan de gamle grekerne kan gi oss nye perspektiver på lykken. I dag tenker mange på lykken som en flyktig følelse, men kanskje er lykken avhengig av hvordan et liv utvikler seg over tid?

Lykken handler om hvordan vi velger å leve, skal vi tro antikkens filosofer. Livet må inneholde en viss grad av medgang, mente flere, men det avgjørende er likevel hvem vi er og hvordan vi handler. Uten en slik innsats, vil livet aldri bli fullstendig og lykkelig.

Forlagets omtale:

Vi lever i en informasjonsteknologisk utvikling verden aldri har sett maken til. Det gjør det viktigere enn noen gang å stille de grunnleggende filosofiske spørsmålene bak denne utviklingen.

Hva er egentlig teknologi, informasjon og kunstig intelligens? Er det mulig å skape kunstig bevissthet og kunstige personer? Vil teknologien ta helt over for oss mennesker? Er vi mennesker bare et skritt på veien til en ny og forbedret teknologisk art?

Teknologiens filosofi stiller, klargjør og filosoferer over disse og liknende spørsmål omkring teknologiens væren, vesen og fremtid.

Vår fortid deles gjerne inn i epoker, og årene mellom 1870 og 1920 er kjent som «den nye imperialismens» tidsalder. Europeiske kolonimakter og handelsselskaper hadde lenge vært på plass i alle verdensdeler, men det er først etter 1870 at dampskip, telegraflinjer, jernbaner, medisiner og mer dødelige våpen for alvor gjør det mulig å erobre store deler av Asia og Afrika. Nytt er også at Storbritannia for første gang utfordres av rivaliserende industristater, der europeiske land får følge av USA og Japan som imperialistmakter.

Boka løfter fram økonomiske, politiske og ideologiske drivkrefter bak det nye kappløpet, som ble ytterligere forsterket av rasisme og ytterliggående nasjonalisme. Også virkningene innad i afrikanske og asiatiske samfunn blir diskutert, der det legges vekt på linjer fram mot dagens globale ulikhet og økologiske sårbarhet. Det er også gitt plass til den første verdenskrigen, der kolonienes materielle og menneskelige ressurser var avgjørende for utfallet.

Hvordan skaper Haruki Murakami magi? I Yrke forfatter trer den personlige Murakami frem og forteller om sin vei inn i diktningen og hvordan han klarte å utvikle et skjønnlitterært forfatterskap som har blitt et av verdens mest anerkjente. Her kan du blant annet lese om da Murakami besøkte Oslo i 2010 og hans arbeid med å oversette Dag Solstad til japansk.


"Når jeg får spørsmål fra unge mennesker, lurer de ofte på hva som kreves for å bli forfatter, hva slags utdannelse man bør velge og hvilke erfaringer man bør ha. De samme spørsmålene gjentar seg uansett hvor i verden jeg måtte befinne meg.

Når jeg møter disse unge menneskene som ønsker råd for å lære seg å bli forfatter, så kan jeg bare gi dem det samme svaret: Jeg har ingen anelse. Og nettopp derfor har jeg forsøkt å nærme meg spørsmålet på en slik måte at jeg kan komme med et svar.

Konfirmasjon undersøker farskapets vilkår i vår tid. Romanen er en er rå og øm fortelling om foreldre og barn, vennskap mellom menn, muligheten for nye begynnelser.

Det er mange år siden Endre og Anna skilte lag. Nå er enda en sommer på hell, og Endre nøler med å forlate hytta. Han forsøker å skrive en tale til datterens konfirmasjon, men hvilken relasjon har de to hatt i alle disse årene? Hvilke muligheter har han hatt for å være pappa? Hvordan kunne moren bestemme at det er hun som eier barnet? Og hva står foran ham nå, hva kan han tørre å håpe på? Vi følger Endre i båten, i bilen, i byen, mens han leter etter svar.

Den 9. april 1940 var Ronald Grini sju år gammel. I august 1941, rett etter at han hadde fylt ni år, begynte Ronald å føre dagbok. Det fortsatte han med til freden kom. I dag er Ronald Grini 89 år gammel, og i Krigsdagboka leser og kommenterer han notatene fra barndommen. Hva kaller dagboka frem av minner fra krigsårene? Hva forteller den om å være barn under krigen? Og hvordan har erfaringene fra disse årene preget livet hans siden?

I krigsdagboka til Ronald Grini møter vi ordene og erfaringene til et lite barn, skrevet ned mens alt skjedde. Våren 1940 opplevde Ronald bombingen av Kjeller flyplass. Senere var han øyenvitne til flyangrep og sabotasje aksjoner. Samtidig var han en vanlig smågutt som lekte med kamerater, gledet seg til jul og registrerte foreldrenes og storfamiliens liv. Hvilke skygger kaster krigen over livet som barn? Og hvordan husker vi krigen i dag?

Krigsdagboka er et unikt bidrag til litteraturen om krigen i Norge, og en særpreget refleksjon over barndom, aldring, minner og krigserfaringer.

Øynene er kroppens unike kamera, som viser livesending til hjernen i alle døgnets våkne timer. Men hvordan i all verden klarer disse to fuktige øyeballene, dekorert med en fremre fargesirkel, å mestre denne utrolige oppgaven - nemlig å se?

På en enkel og underholdende måte forteller Øyet deg alt om hvordan synet fungerer, krydret med morsomme fakta, konkrete tips, råd og triks, og den nyeste og heteste forskningen.

Synet er litt som kjærlighet; du vet ikke at du elsker det før du mister det. Ved å lese denne boken, vil du skjønne at øynenes funksjon - uansett om du ser bra eller dårlig - spiller en helt sentral rolle i livet.

Øynene er nemlig mye mer enn syn, de er kroppens klokke og varsellampe, og det eneste organet hvor du kan se rett inn på blodårene og rett inn i hjernen. Ved å bli godt kjent med øynenes signaler, er det lettere å ta vare på dem.

Hvordan lindre plager med tørre øyne? Hva med «fluer» i synsfeltet? Lever vi egentlig i bakvendtland? Og kan øynene løsne?

På en lettfattelig måte gir legestudent og forsker Sara T. Nøland en spennende innføring i øynenes samspill med hjernen, hvorfor du skal bry deg om dem, og hvordan du bevarer en god øyehelse. Blant annet kan du lese om:

Hva øyefarge er Hvordan øynene fanger lys En brille- og linseguide Tips og triks mot tørre og røde øyne Hvorfor vi ser farger De største øyesykdommene Hvordan øynene snakker med hjernen Hvordan synet styrer følelser Er blått lys farlig? Hvorfor gråter vi egentlig? Sminketips for friskere øyne Når synet lurer ossDette er boken alle burde lese - enten du er langsynt, nærsynt, klarsynt, uten syn, eller aldri har brydd deg om så mye annet enn å holde øynene åpne. Dette er boken du vil snakke om på neste fest!

En tolk flytter til Haag for å jobbe for den internasjonale domstolen, men kanskje like mye for å komme seg unna et New York hun ikke lenger er fortrolig med. Med like mange språk som identiteter å sjonglere, leter hun etter et sted hun endelig kan kalle et hjem.
Hun trekkes raskt inn i eskalerende personlige intriger: Elskeren Adriaan er separert fra kona, men har ikke egentlig viklet seg løs fra ekteskapet. Venninnen Jana er vitne til noe som tilsynelatende er blind vold, en hendelse tolken blir stadig mer besatt av etter hvert som hun også blir kjent med offerets søster. I tillegg blir hun trukket inn i et eksplosivt politisk drama etter at hun blir spurt om å være tolk for en tidligere president anklaget for krigsforbrytelser.

Stillferdig men lidenskapelig konfronterer hun makten, volden og kjærligheten, både i hennes intime relasjoner, og i arbeidet ved domstolen. Hun presses stadig nærmere stupet, der svik og bedrag truer med å overmanne henne og hun tvinges til å finne ut hva slags liv hun egentlig vil leve.
Kanskje kan man si at alle bøker i bunn og grunn handler om språk og kommunikasjon, men i Fortrolighet utforsker Katie Kitamura hvordan mening og intensjon blir skapt, tolket og forstått, og nettopp hvordan fortrolighet og nære forbindelser spiller inn i denne kommunikasjonen. Kitamura imponerer i denne romanen idet hun makter å kle utforskningen av språket og dets grenser med intensiteten og uroen til en thriller.

Den amerikanske forfatteren og kritikeren Katie Kitamura (f. 1979) debuterte med den kritikerroste romanen The Longshot i 2009, etterfulgt av Inn i skogene i 2012 (Pelikanen 2013). I 2017 kom så En separasjon, men det kanskje først med årets roman Intimacies / Fortrolighet, som ble valgt ut som en favoritt av Barack Obama i hans lesekampanje sommeren 2021, og som har blitt nevnt som en av 2021s beste bøker i en lang rekke aviser, at Kitamuras endelige kommersielle gjennombrudd er et faktum.
 

Anarchy in the UKR er en intens, poetisk road trip gjennom Ukrainas postsovjetiske landskap og nære historie. I en reise som i like stor grad speiler hans egen generasjons oppvekst i skyggen av Sovjetstatens fall som fortidens anarko-kommunistiske helter, oppsøker romanens forteller kjernestedene for Øst-Ukrainias anarkistiske historie. Romanen blir som et puslespill, der hver brikke legger en ny bit til bildet av Øst-Ukraina fra 1980-tallet til i dag. Vi hører om haiking, film og musikk, om togstasjonen som småbyens samlingssted, om unge menns første møter med alkohol, om statuene som hyller kommunismens fedre, industripalasser og andre sovjetiske praktbygg, universiteter, nasjonalpoeter og demonstrasjoner.

Bokas siste del, Dagbok fra Luhansk er fra april-mai 2014, ti år etter at romanen er skrevet. Her skildrer Zjadan sin reise inn bak frontlinjene til de prorussiske opprørerne i Øst-Ukraina, i et Ukraina i krig. Han forsøker å forstå hva som nå har skjedd, og reflekterer over det han ser, uten å ville dele virkeligheten og menneskene han møter inn i venner eller fiender. Han søker forståelse og ikke fiendskap, i en bok gjennomsyret av tanker rundt frihet, hva friheten betyr for menneskene og hvorfor den er nødvendig.

En uforglemmelig, vakker og rå roman fra et brennbart område i vårt nære Europa, fra en viktig og særpreget forfatter. Anarchy in the UKR er den første boken som er oversatt fra ukrainsk til norsk. Den åpner et vindu til en virkelighet vi hittil bare har kunnet høre bruddstykker om i internasjonale nyhetsmedier, på en måte bare virkelig kraftfull litteratur kan klare.

Denne banebrytende biografien er redigert av Toni Morrison og ble første gang utgitt i 1974. An Autobiography  er en klassiker fra Black Power-æraen som gir like sterk gjenklang den dag i dag. Denne utgaven inneholder en ny introduksjon skrevet av Davis selv. I boken beskriver hun sin reise fra en barndommen på Dynamite Hill i Birmingham, Alabama, til å bli en av århundrets mest betydningsfulle aktivister. Den beskriver hennes tid i det amerikanske kommunistpartiet, Black Panther Party og med  Soledad-brødrene; og veien fra fakultetet ved filosofiavdelingen ved UCLA til å havne på FBIs liste over USAs ti mest ettersøkt kriminelle.

How everyday Russians adapt to survive under Putin's rule, from The New Yorker's correspondent in Moscow.

In this penetrating exploration of contemporary Russia, Joshua Yaffa meets a variety of Russians - from politicians and entrepreneurs to artists and historians - who have built their careers and constructed their identities in the shadow of the Putin system. Torn between their own ambitions and the omnipresent demands of the state, each has found that compromise is essential for survival and success. Between Two Fires is an intimate and probing portrait of a nation much discussed but little understood, and an urgent lesson about the nature of modern authoritarianism.

I 2014 annekterte Russland Krim i et forsøk på å sikre seg en del av Ukraina. Dette bruddet med nasjonal suverenitet var bare den seneste iterasjonen i et århundrelangt forsøk på å ekspandere russiske grenser og skape en pan-russisk nasjon. Historiker Serhii Plokhy skriver at i over to tusen år, siden slutten av det mongolske riket og frem til i dag, har ledere som Ivan Den Grusomme, Joseph Stalin og Vladimir Putin utnyttet eksisterende former for identitet, krigføring og territoriell ekspansjon for å oppnå keiserlig overlegenhet. Dette er en krønike av en historiebok, som forteller den lange og fiendtlige historien om Russlands imperium og deres nasjonsbyggende oppdrag.

Ukraina, lokalisert på den vestlige kanten av de eurasiske steppene, har lenge vært en møteplass for de store imperiene - fra de romerske til de ottomanske, de habsburgerske og de russiske - og de etterlot alle et avtrykk på landskapet, på språket, og folket som lever innenfor disse skiftende grensene. I denne boken blir landets historie fortalt, fra vikingenes ankomst i det 10. århundre, til dagens situasjon med Russlands invasjon og annekteringen av Krim. 

In this engaging life of the twentieth century's most self-consciously learned dictator, Geoffrey Roberts explores the books Stalin read, how he read them, and what they taught him. Stalin firmly believed in the transformative potential of words and his voracious appetite for reading guided him throughout his years. A biography as well as an intellectual portrait, this book explores all aspects of Stalin's tumultuous life and politics.

Stalin, an avid reader from an early age, amassed a surprisingly diverse personal collection of thousands of books, many of which he marked and annotated revealing his intimate thoughts, feelings, and beliefs. Based on his wide-ranging research in Russian archives, Roberts tells the story of the creation, fragmentation, and resurrection of Stalin's personal library. As a true believer in communist ideology, Stalin was a fanatical idealist who hated his enemies-the bourgeoisie, kulaks, capitalists, imperialists, reactionaries, counter-revolutionaries, traitors-but detested their ideas even more.