Forlagets omtale:

Livet på landet er historien om en arv: en arv som påvirker oss alle.

Da James Rebanks vokste opp, var det farfaren som lærte ham hvordan han skulle ta vare på land og dyr på gamlemåten. Familiegården deres i Lake District var en del av et gammelt jordbrukslandskap, et lappeteppe av dyrket mark og enger, av beiter fylt med husdyr, og hekker som vrimlet av dyreliv. Men da James arvet gården, var området knapt gjenkjennelig.

Livet på landet forteller om hvordan landskap rundt om i verden har blitt brakt nær kollaps, og hvordan den eldgamle rytmen av fellesskap, arbeid, vær og vill natur har gått tapt. Og likevel er dette en historie om håp: om hvordan en bonde, inspirert av fortiden, begynte å berge et lite hjørne av England som nå var hans, og gjorde sitt beste for å gjenopprette livet som hadde forsvunnet, for å etterlate seg en arv for fremtiden.

Kåret til en av Årets beste bøker 2020 i Telegraph, Financial Times, New Statesman, Independent, Observer og Daily Mail.

Årets beste naturbok 2020 - The Sunday Times

Martin Luther mente hun var gal. August Strindberg kalte henne en «satans kjerring».
Den hellige Birgitta (1303-1373) var en av de tydeligste stemmene i Europa i sin tid og satte både konger og paver på plass.

Unn Falkeid skildrer en modig nordisk adelskvinne som valgte å følge et hellig kall og bryte opp fra det livet som var staket ut. Hun føder og oppdrar åtte barn, blir så enke og bestemmer seg for å dra til Roma, kirkens sentrum, for å be paven om å vende hjem fra sitt franske eksil. Stadig mottar hun visjoner som nedtegnes og som til slutt fyller åtte bøker. Birgitta etterlot seg en klosterorden og det hittil største forfatterskapet skrevet av en kvinne. «Den svenske enken» ble hun kalt. Hun ble kanonisert etter sin død, og er i dag Europas skytshelgen. Birgittas dramatiske liv er en enestående fortelling fra europeisk middelalder.

Tidvis glemmer jeg at jeg er funksjonshemmet. Jeg kan hvile i et jeg, i en kropp, som bare er meg. Men verden glemmer aldri. Den bare venter på en god anledning til å gi meg en påminnelse.

Hvis jeg faller er en utforskning av den særlige sårbarheten som følger med kronisk sykdom og funksjonshemning. I denne beretningen undersøker Jan Grue, med fundament i eget liv og egne erfaringer, hvordan samfunnet møter denne sårbarheten med et krav om usynlig arbeid - om at den som har kroppslige utfordringer må anstrenge seg desto hardere, må jobbe desto mer, for å bli godtatt som et fullverdig menneske.

Forlagets omtale:

Filosofihistorien har forsøkt å skjule dem, og langt på vei har den lyktes med det. De fleste har hørt om Platon, Kant, Nietzsche og Hume, men hvor mange kjenner Hypatia, Arendt, Oluwole, Davis og Young?

Filosofdronninger er en forfriskende, etterlengtet og høyst betimelig bok om kvinner i filosofien. Den trekker tjue bemerkelsesverdige kvinnelige filosofer frem i lyset. Deres ideer har hatt stor betydning, men de har bare unntaksvis fått den anerkjennelse de fortjener. De portretterte kvinnene - noen kjente, andre nesten helt ukjente - er alt fra historiske personer til kvinner fra vår egen tid, og de er hentet fra hele verden og er knyttet til ulike kulturer og religioner.

Boka ble til da to unge filosofistudenter gikk i bokhandelen og ikke kunne finne en eneste bok om kvinner i filosofihistorien. Det hjalp ikke mye å søke på nettet heller, så de bestemte seg for å lage en selv. Det har blitt en bok for alle som er interessert i filosofi, og som lurer på hvorfor kvinnene er fraværende. Og liksom de portretterte filosofene representerer bidragsyterne et stort mangfold. De er også selv tilknyttet filosofien som fagfelt som lærere, studenter eller forskere.

Med praktfulle fargeportretter av feministillustratøren Emmy Smith.

Se for deg at to leger i samme by gir totalt ulike diagnoser til identiske pasienter - eller at to dommere ved samme domstol idømmer helt ulike straffer til folk som har begått nøyaktig samme type kriminalitet. Sett at når et selskap behandler klager fra kundene, avhenger utfallet av hvilken kundebehandler som får jobben. Forestill deg videre at den samme legen, den samme dommeren eller kundebehandleren kommer til ulike resultater avhengig av om det er før eller etter lunsj, eller mandag fremfor fredag. Dette er eksempler på «støy»: variabilitet i avgjørelser som burde vært identiske. Våre vurderinger, og det inkluderer de såkalte ekspertenes, er mye mer preget av tilfeldigheter enn vi er klar over. Men både enkeltmennesker og organisasjoner er som regel helt uvitende om i hvor stor grad tilfeldighetene herjer. I hvilken grad folk vil motsi sine egne tidligere avgjørelser når de presenteres for samme problemstilling på nytt, er en indikator på mengden støy. Fenomenet reduserer kvaliteten på vurderinger og beslutninger over alt, i næringslivet, i privatlivet og i samfunnet for øvrig.

 

Allerede i dag er det roboter overalt rundt oss. I fjøs og på fabrikker. På sykehus, skipsverft og søppelplasser. Det blir stadig flere av dem, og etter hvert som de blir bedre og billigere, finner vi stadig på nye ting å bruke dem til.

Men hva gjør alle disse robotene med oss? Med samfunnet vårt? Hva skal vi gjøre med dem? Og hvordan skal robotene forholde seg til oss?

Denne boka handler mest om de mange nyttige, skremmende og fascinerende robotene vi allerede omgir oss med, men tar også for seg hva vi kan ha i vente. Og hvordan vi kan utnytte teknologien, samtidig som vi unngår de mest alvorlige fallgruvene.

Ulven har vært elska og hata, frykta og beundra. Den dukker opp i myter og folketro hvor enn den forekommer, og i Norge i dag står den i sentrum for en tilspissa politisk kamp.
For vikingene var ulven et totemdyr, men etter hvert som vi blei flere og bestandene av husdyr økte, havna ulven i konkurranse med bonden. Den fikk en ny rolle i menneskenes verden, samtidig som kristendommen erstatta den norrøne troa. Under industrialiseringa blei ulven så en trussel mot effektiv utnytting av naturen.

I Ulv i det norske kulturlandskapet viser Endre Harvold Kvangraven hvordan overtro, fattigdom og modernisering bidro til at ulven blei demonisert og forfulgt, inntil den var nesten helt utrydda i Norge og resten av Europa. Samtidig skjer det igjen noe med ulven. De siste tiåra har den så smått begynt å vende tilbake, som en økologisk nøkkelart, en gjenlevende rest av den ville naturen vi nå står i fare for å miste.

Galloperende ulikhet, fallende oppslutning om demokratiet og klimaforandringenes herjinger har gitt grobunn for en voksende kritikk av den kapitalistiske økonomien. Etter mange års dvale har sosialistiske ideer igjen kommet på dagsordnen. Men hvordan skaper vi en bærekraftig økonomi som sikrer mest mulig frihet og innflytelse for den enkelte? Hvordan kan økonomien styres mer demokratisk? Hva betyr det å demokratisere eierskap? Og hvilken rolle bør markedsmekanismer spille i fremtidas økonomiske system? Enhedslistens Pelle Dragsted gir i denne boka sitt syn på hvordan venstrefløyen kan skape en bærekraftig sosialisme, som bygger på det økonomiske demokratiet og eierskapet vi allerede kjenner til.

Meritokrati: ideen om at mennesker skal lykkes i henhold til sine talenter i stedet for deres status ved fødselen. I store deler av historien var dette en revolusjonær tanke, men på slutten av det tjuende århundre hadde det blitt verdens styrende ideologi. Hvordan skjedde dette, og hvorfor er meritokrati nå under angrep fra både høyre og venstre?
Adrian Wooldridge sporer meritokratiets historie. Han ser utenfor vestlige kulturer og viser hvilke transformerende effekter den har hatt overalt den har blitt adoptert, spesielt når kvinner ble ført inn i meritokraktisystemet.

Det er hendelsene som skjer kun én gang per generasjon som omformer vår verden og vår tenkning, og det er i slike tider vi henvender oss til tidløse verk som gir trygghet og inspirasjon. Da Emerson publiserte sitt mest berømte essay i 1841, var det i etterkant av den økonomiske kollapsen i 1837. Hans positive synspunkter rundt individualisme og personlig ansvar ble utgitt i et tid fylt med usikkerhet, ikke ulikt tilstanden i dag, da samfunnets og menneskehetens verdier var i ferd med å reformeres.
Denne boka inneholder Emersons originale tekst. samt tolv nye essays av Jessica Helfand.

Forlagets omtale:

I den øverste etasjen i departementet sitter de fremste og de beste, klare til å utøve den politikk som landets øverste myndighet til enhver tid måtte ønske seg. Ingrid er en av dem. Hun er taleskriver for statsråden, som bare sitter noen kontorer nedenfor.

Ingrids arbeid består i å fortelle historier om et stadig sterkere fellesskap, en stadig lysere fremtid. Men hva skjer når språket smuldrer opp, og hennes egen tillit forsvinner? Hvilke svar har politikken på ønsket om en høyere himmel? Og hvorfor er det slik at jo nærmere makten hun kommer, jo mer maktesløs føler hun seg?

"Statsråden kommer" er en roman fra innsiden av det gode selskap, sett gjennom øynene til en som bare ønsker seg ut. Det er en fortelling om subsidierte kantiner og skidager, om statsråder som melker geiter foran kamera, og den radikale troen på at en annen verden tross alt er mulig.

Storslått fortsettelse på Byens spor-bøkene

Sentralt i fjerde bind i Byens spor står Jesper Kristoffersen og Trude Hagen. Deres skjebne er tett vevd sammen med byen og gatene de lever i og alle de andre menneskene i byen. Fagerborg og verden krymper, tempo er skrudd opp ett hakk, det er åttitallet, det er en ny generasjon som overtar, en generasjon som har verden for sine føtter. Trikkeskinnen binder byen sammen, men fører også til steder som tar menneske ut av byen: Enten det er til Hurdal, Sverige eller Comosjøen. Hvor forskjellig drømmene deres enn er, brytes deres streben mot byen og verden.


«Vi bor i den samme byen, men byen er ikke den samme. Og når vi står foran speilet, kanskje en morgen i oktober, ser vi at det samme gjelder oss. Det er tiden. Det er bare tiden som går fra oss. Men noen må stå stille hvis andre skal måle farten. Og til tross for at ansiktet i speilet minner om en fremmed, venter noe uforanderlig dypt i oss, og det er en trøst, nå som årene og avstandene krever sitt.»


Lars Saabye Christensen har lagt øret inntil byens konkylie og lyttet til dens spor. Med finstemt følsomhet avlytter han hver enkelt rille. Han ser lyset kaste skygger den ene veien når solen går ned over byen som en gang var, og den andre veien når solen står opp over en by som våkner til en ny tid. Uvegerlig reiser spørsmålet seg: Hvem er vi som bor i denne byen, dette landet og denne tiden - og hvem vi vil være?


Vakker, rørende og oppløftende fortsettelse på Byen spor.

Tenåringen Fråid styrer huset i Urskogen 13 saman med storebroren Terje Eddipus og veslesøstera Eva, medan skipperfaren Vulgaris er ute på sine seilasar. Men ein dag kjem faren heim med ei stemor til ungane, Demona de Sjavy. Ho rokkar ved familiedynamikken, og alle må forholde seg til hennar labile humør. Men Fråid trivst med dei nye, kaotiske kvardagane. Han er fascinert av det uredde ved stemora, og kjenner samstundes omsorg for henne. Etter ei mislykka deltaking på eit foreldremøte, går Demona i kjellaren, og Fråid får for seg at han skal vere den første til å klare å lokke latteren ut av henne.

Mona Høvring sin eksplosive roman teiknar eit varmt og innsiktsfullt portrett av ein heilt vanleg uvanleg familie. Soga om Fråid handlar om å finne ut av det å vere ein familie, om sakn og draumar, og om fridomen til å kunne vere den ein helst vil vere - og ønsket om å få vere sola til eit anna menneske.
 

Ås fikk kommunal ungdomsklubb i 1973. Her finner du den overraskende forhistorien. Om spillehallen under kinosalen. Konsertene med Norges kuleste rockeband. Kampen for fritidssenter og ungdomsklubb. Alt drevet av tenåringer. Norges beste kino og et supert bibliotek hører med. Og du får møte bygdas første ekte hippier. Det hele fortalt av en som var der. 

Forlagets omtale:

I 2000 feiret Moldejazz den 40. festivalen siden starten i 1961. Som en del av feiringen lanserte festivalen Chick Corea som den aller første Artist-in-Residence. Ingen kunne den gangen vite hvor viktig institusjonen residerende artister skulle bli i løpet av de neste tjue årene. Langt mindre kunne de ha noen som helst forestillinger om hva denne nyvinningen ville skape av flotte konsertopplevelser for et tusentalls publikummere de neste tjue årene. Fra miraklet til templet forteller historien om disse tjue årene, og om noen av de store musikalske øyeblikkene ordningen har skapt. Boka er utviklet med hjertet, med et sterkt ønske om å dele den flotte historien om denne ordningen. Boka forteller en sammensatt og flersidig fortelling om tjue års musikkhistorie, med en beskrivelse som ikke gir seg ut for å være verken objektiv eller interesseløs. Boka er et sett med personlige vandringer i institusjonens tjue år lange fotefar: Sporene fra «mirakelkonserten» med Chick Corea tirsdag 18. juli 2000 leder videre til avslutningen på Gard Nilssens residentskap, konserten med Amgala Temple, lørdag 20. juli i 2019. Disse sporene ender - foreløpig - i Karin Krogs residentskap på den sekstiende og «umulige» festivalen i 2020.

Boka er et sett med personlige vandringer i institusjonens tjue år lange fotefar: Sporene fra «mirakelkonserten» med Chick Corea tirsdag 18. juli 2000 leder videre til avslutningen på Gard Nilssens residentskap, konserten med Amgala Temple, lørdag 20. juli i 2019. Disse sporene ender - foreløpig - i Karin Krogs residentskap på den sekstiende og «umulige» festivalen i 2020.