Et forsøk på å skildre menneskehetens blind date med kunstig intelligens.
Ekko var nymfen som snakket for mye. For dette ble hun dømt til en skjebne hvor hun bare kunne gjenta andre.
På 2000-tallet møter vi Ekko i medieteknologien; i virale memer, skittstormer, hekseprosesser og ekkokamre. Den som får algoritmene på sin side, vinner oppmerksomhetsøkonomiens høyeste trofé: å bli sett. Og Ekkos store kjærlighet var Narcissus, han som druknet i sitt eget speilbilde.
I dette essayet fletter Lena Lindgren politikk, mytologi, psykologi og vitenskap sammen med scener fra Silicon Valley. Ekko er en samtidsdiagnose og en høyttenkning rundt noen av de mest avgjørende spørsmålene i vår t

I Der du kommer fra skriver Sasa Stanisic om sine hjemsteder, slik de fremstår både i erindringen og i fantasien. Den handler om da bestefaren tråkket bestemoren så hardt på tærne at Sasa nesten gikk glipp av sin egen eksistens. Og om sommeren da Angela Merkel besluttet å holde grensene åpne - en sommer som skulle komme til å minne om sommeren da 14-åringen Sasa krysset grenser for å unnslippe krigen i Bosnia.
Der du kommer fra er også en bok om en landsby med 13 innbyggere, en avskjed med en dement bestemor, en politimann som gjerne vil ha bestikkelser, en wehrmachtsoldat med sans for melk. Og om mye mer av det som kom før og etterpå.
Med stor fantasi og i et språk som bugner av overskudd, bruker Sasa Stanisic sine egne minner som utgangspunkt for å utforske noe vi alle har felles: At vi kommer fra et sted. Med en halv million solgte eksemplarer i Tyskland og oversettelser til 25 språk befester Sasa Stanisic med denne boken sin posisjon som en av sin generasjons store fortellere.

Galloperende ulikhet, fallende oppslutning om demokratiet og klimaforandringenes herjinger har gitt grobunn for en voksende kritikk av den kapitalistiske økonomien. Etter mange års dvale har sosialistiske ideer igjen kommet på dagsordnen. Men hvordan skaper vi en bærekraftig økonomi som sikrer mest mulig frihet og innflytelse for den enkelte? Hvordan kan økonomien styres mer demokratisk? Hva betyr det å demokratisere eierskap? Og hvilken rolle bør markedsmekanismer spille i fremtidas økonomiske system? Enhedslistens Pelle Dragsted gir i denne boka sitt syn på hvordan venstrefløyen kan skape en bærekraftig sosialisme, som bygger på det økonomiske demokratiet og eierskapet vi allerede kjenner til.

Sommeren 1971 møtes sju rødstrømper på den første kvinneleieren på Femø. Fellesskapet de opplevde der, ble videreført til København. Kvinnene okkuperte tre falleferdige hus og bestemte seg for å finne ut av hva kvinner vil og kan dersom de ikke må relatere seg til menn. De ønska å skape en likere, mer rettferdig verden, der de ville være rom for å være kvinner på helt nye premisser. Pernille Ipsen ble født inn i dette kollektivet. Et åbent øjeblik er hennes levende, dokumentariske og personlige fortelling fra oppveksten. Fortellingen handler om rødstrømpebevegelsen, den lesbiske bevegelsen, kjønn, seksulaitet, feminisme og hvor livgivende, men vanskelig det er å frigjøre seg fra det gamle for å skape noe nytt.

Dette er en praktbok i ordets rette forstand med sine 712 sider, 850 fotografier og illustrasjoner, 35 tegninger av båtkonstruksjonen til Fram og 25 kart. Hele historien, fra planleggingsstadiet i 1890 til slutten av foredragsturneen Nansen holdt  i 1897, dekkes. Bokas hovedelement er gjengivelsen av hvert eneste foto som ble tatt under ekspedisjonen og de refleksjonene både Nansen selv og det øvrige mannskapet gjorde seg underveis. I tillegg beskrives også den møysommelige konstruksjonen av Fram (verdens første polarskip) gjennom brevene Nansen og Colin Archer skrev til hverandre -og fem tegninger, som følger utviklingen fra første ide til ferdig skip.

Denne forbløffende og hysterisk morsomme romanen av manusforfatter, produsent, regissør og forfatter Charlie Kaufman er nesten umulig å sammenfatte på noen skarve linjer - den må leses. Men forlaget skriver følgende: B. Rosenberger Rosenberg, en nevrotisk og undervurdert filmkritiker, snubler en dag over en helt utrolig film laget av hans gåtefulle nabo. Filmen tar tre måneder å se og tok nitti år å lage. Da naboen dør, innser B. at det er hans ansvar å sørge for at resten av menneskeheten får se mesterverket. Men filmen blir ødelagt før noen andre får sett den. Alt som gjenstår, er en enkelt filmrute. Resten må B. klare å huske og rekonstruere - ved hjelp av terapi, hypnose og selvgransking. Slik begynner en forbløffende reise gjennom kunsten, samtiden, hukommelsen, ja selve menneskesinnet.

Simone Weil (1909–43), kjent som “outsidernes skytshelgen”, var en av det tyvende århundres mest bemerkelsesverdige tenkere, en filosof som virkelig levde etter sine politiske og etiske idealer. I et kort liv innrammet av de to verdenskrigene, underviste Weil filosofi til studenter og organiserte fagforeningsarbeidere, kjempet sammen med anarkister under den spanske borgerkrigen og arbeidet sammen med arbeidere på forsamlingslinjer, ble med i de Frie franske styrker i London og døde i fortvilelse fordi hun ikke ble sendt til Frankrike for å hjelpe motstandsbevegelsen.

Selv om Weil publiserte lite i løpet av sitt liv, ble hundrevis av sider av hennes manuskripter publisert for kritisk og populær anerkjennelse etter hennes død, i stor grad takket være Albert Camus' innsats. Mens mange søkere har blitt tiltrukket av Weils religiøse tanker, gir Robert Zaretsky oss en annen Weil, som utforsker hennes innsikt i politikk og etikk, og viser oss en ny side av Weil som balanserer hennes motsetninger - den strenge rasjonalisten som også hadde sitt eget syn på katolsk mystikk; den revolusjonære som lente seg mot anarkismen, men som trodde på arbeidets hierarki; og humanitæren som la vekt på menneskelige behov og forpliktelser overfor menneskerettighetene. The Subversive Simone Weil reflekterer over forholdet mellom tanke og handling i Weils liv, og hedrer kompleksiteten i hennes tanker.

Den 10. Juni 2020 dør akademikeren James Nwoye Adichie plutselig i Nigeria. I dette essayet, som er utvidet fra den originale teksten i The New Yorker, minnes en selvutnevnt pappajente sin elskede far. Notes on Grief er både en hyllest til et langt liv i grasiøsitet og visdom, en fortelling om en datters sterke kjærlighet til sin forelder, og en avslørende undersøkelse av sorgens natur. 

I sin nye bok markerer Sean McMeekin et generasjonsskifte i vårt syn på Stalin som en alliert under andre verdenskrig. Stalins eneste forskjell fra Hitler, hevder han, var at han var et vellykket morderisk rovdyr. Med Hitler død og Det tredje riket i ruiner, skapte Stalin et enormt, nytt kommunistisk imperium. Blant hans andeler var Tsjekkoslovakia og Polen, hvis skjebner først hadde satt Vesten mot nazistene, og selvfølgelig Kina og Nord-Korea, hvis forgreninger vi fortsatt lever med i dag.

Inntil Barbarossa utførte et PR-mirakel og gjorde ham til en alliert i Vesten, hadde Stalin myrdet millioner, undergravd alle normer for internasjonal oppførsel, invadert like mange land som Hitler, og tatt store deler av landområder han ville fortsette å beholde. I større forstand vokste den globale konflikten ut av ikke bare tysk og japansk aggresjon, men Stalins egne manøvre, orkestrert for å fremkalle slitekrig mellom de kapitalistiske maktene i Europa og i Asia. Gjennom hele krigen valgte Stalin å gjøre bare det som ville komme hans eget regime til gode. Han hjalp ikke engang til med innsatsen mot Japan før konfliktens siste uker. Fremfor alt avdekker Stalin's War detaljene om hvordan den amerikanske regjeringen (til skade for seg selv og sine allierte) ga drivstoff til Stalins krigsmaskin, hvordan de blindt sa seg enig i enhver sovjetisk etterspørsel, helt ned til agenter som ga fra seg detaljer om atombomben.

Vi lever i post-sannhetens tid, får vi ofte høre.

Mange trodde internettet skulle gi en ny opplysningstid, der løgn og konspirasjonsteorier hadde dårlige kår. I stedet har nettet blitt en slagmark av feilinformasjon. Folk stoler ikke på eksperter lenger. Og Donald Trump er et kapittel for seg.
Men har det noen gang vært en virkelig gullalder for sanne historier? Nei, ikke egentlig, svarer Tom Phillips. Som redaktør for faktasjekkorganisasjonen Full Fact, håndterer han til daglig enorme mengder tullpreik. Nå forteller han den elleville historien om hvordan vi mennesker alltid har løyet for hverandre - og oss selv - og stiller et viktig spørsmål: Hvordan kan menneskeheten nærme seg en sannere framtid?
Dette er en bok om sannhet - og alle de spektakulære måtene vi opp gjennom historien har klart å unngå den.

Er det slutt på litteraturen? Og er det i så fall noe å sørge over? Sven Anders Johansson har svarene.

Sven Anders Johansson (1968) er professor i litteraturvitenskap ved Mittuniversitetet og nyansatt litteraturredaktør i Aftonbladet. I 2018 ga han ut Det cyniska tillståndet.

«Men jag har inga problem med att vara oense med en hel del i Litteraturens slut, för det var länge sedan jag hade så roligt med en bok. Att läsa den är som att sitta och gaffla med nån på en fest, även om festen äger rum helt och hållet inne i mitt huvud och mina marginalanteckningar, men i dessa dagar får man verkligen vara glad över de fester man får.» (Therese Bohman i Expressen)

«Litteraturens slut är ett vältänkt och övertygande försvar för litteraturens egenvärde. Boken ger en klar bild av den situation vi befinner oss i nu.» (Mikaela Blomqvist i GP)

Fortellingen om det amerikanske vidunderbarnet Helen Keller er kjent over hele verden. Gjennom bøker og filmer har flere generasjoner latt seg trollbinde av den døvblinde jenta som trosset sine handikap og brøt isolasjonens lydmur. I tiår etter tiår reiste hun kloden rundt og forkynte sitt dypt humanistiske budskap.

Men det var en fattig døv og blind husmannsjente fra Norge som først ga Helen Keller talegaven. Sammen med sin lekne lærer på Hamar Døveskole hadde Ragnhild Tollefsdatter funnet frem til en metode som ga stemmen luft og fingertuppene lyd. Helen ble som «elektrifisert» da hun fikk vite hva de to hadde oppnådd på den andre siden av Atlanterhavet.

Hilde Diesen dokumenterer pioneren Elias Hofgårds pedagogiske livsgjerning. Talegaven gjenoppdager metoden der alle sanser - også de fraværende - ble tatt i bruk i kampen mot uvitenhet og menneskelig isolasjon.

Da norske spesialstyrker pågrep Anders Behring Breivik på Utøya litt før halv sju 22. juli 2011, var terrorangrepet over. Men for tusenvis av overlevende, etterlatte og pårørende var dette bare starten på marerittet.
De unge som overlevde Utøya hadde hele voksenlivet foran seg - hvordan har de det i dag? Flere sliter med fysiske plager, noen har utviklet posttraumatiske stresslidelser. Mange har sluttet totalt med politikk, andre har blitt desto mer engasjerte. I boka «Ingen fred å finne» følger vi en rekke personer gjennom de ti årene som er gått siden 22. juli og deres historier avdekker hvilke ringvirkninger terror har på mennesker og samfunn
Har ofrene fra Utøya og Regjeringskvartalet fått den hjelpen de trengte? Har vi som samfunn egentlig tatt et oppgjør med idelogien til terroristen? Forfatter Stian Bromark skriver med respekt og kunnskap om mennesker i krise.

Zami: Carriacous benevnelse på kvinner som arbeider sammen som venner og elskere. Carriacou, denne fortryllende øya i Grenada, dette «hjemme» som Audre Lorde i oppveksten i Harlem bare hører om gjennom fortellinger fra sin mor, men som hun ikke finner på kartet. Hun lærer seg tidlig å navigere mellom identiteter, mellom hjemme her og hjemme der, å bevege seg mellom De mørke og De lyse i skoleklassen, å finne motet, selvstendigheten og kraften til å motsette seg urettferdigheten som rammet svarte, lesbiske kvinner i USA på 1950-tallet.

Zami – en ny måte å stave navnet mitt på er Audre Lordes mektige biomytografi fra 1982. Med en blanding av selvbiografi, historie og myter, skildrer forfatteren et kvinnefellesskap som strekker seg som årer gjennom livet hennes. Zami er en hyllest til kvinnene som skapte henne, kvinnene hun har elsket og kvinnene hun skal komme til å elske.

Harriet Backer (1845-1932) er kjent for sine malerier av interiører fremstilt med en bemerkelsesverdig kontroll over fargene og lysets nyanser. Men hvem var kunstneren bak disse maleriene - hva kjennetegnet hennes arbeidsmetoder, og hva lå til grunn for valgene hun tok i livet? Denne boka søker etter svar på disse spørsmålene i Backers praksis som skrivende kunstner.

Bokas tre deler nærmer seg arkivet etter Backer fra forskjellige vinkler og setter det i dialog med samtiden. Den første delen er et essay som forankrer Harriet Backers biografi i tekstene hun selv skrev. Bokas andre del består av sekvenser med utvalgte sitater fra Backers brev i dialog med Hedevig Ankers fotografier av interiører. Den tredje delen er et lesedrama om Harriet Backers malerskole av Nina Mauno Schjønsby. Det utspiller seg i vår tid og handler om historieskriving og om arkivets virkemåter og begrensninger. Boka inneholder også et utvalg faksimiler av Backers egne tekster.