Storbyen Oslo er bygget på ryggen til dyrene. Ingen annen by i Europa vokste fortere enn Kristiania i årene rundt 1900. Veksten ble drevet fram av hestens muskelkrefter: På det meste var nærmere ti tusen hester i Kristiania involvert i arbeidet med å dytte og dra, trekke og transportere storbyens maskineri. I tillegg skulle de voksende befolkningsmassene forsynes med melk og kjøtt. Storfe ble drevet til byen fra alle kanter - og de industrielle slakteriene ble en del av bybildet. Samtidig fordrev storbyen dyrene. Ornitologer og dyrevernere bekymret seg særlig over alle fuglene som ble fanget og jaget, utbyttet og utryddet som følge av byveksten.

Vi pleier å forbinde modernisering med maskiner og industri, med motorer og elektriske lys. I Dyrenes by forteller etnologen Liv Emma Thorsen en ny og annerledes historie om fremveksten av det moderne Norge. De enorme forandringene i det norske samfunnet i tiårene rundt 1900 var utenkelig uten dyrene. I dag snakker vi stadig mer om det tette og spenningsfylte forholdet mellom natur og kultur, dyr og mennesker. Liv Emma Thorsen viser hvordan disse spenningene lå til grunn for moderniseringen fra begynnelsen av - og hvordan forholdet til dyrene har blitt fortrengt fra den tradisjonelle fortellingen om det moderne Norge. Dyrenes by er nyskapende historieskriving - og et viktig bidrag til forståelsen av den livsformen som kalles moderniteten.

Dette er første gang historien en bok om de dansk-norske tropekoloniene er blitt utgitt på norsk. Det er fortellingen om hvordan det lille kongeriket Danmark-Norge kom til å bli involvert i kolonihandel i fire verdensdeler og skaffet seg fort og handelsstasjoner på kysten av India, Vest-Afrika og på noen av øyene i Karibia. Ikke mange har vært klar over at danske og norske skip og sjøfolk var med på å frakte nærmere 100 000 slaver over Atlanteren - om lag ti prosent av slavene og en enda høyere andel av sjøfolkene døde under overfarten. Enda mer oppsiktsvekkende er det at dansk-norske skip også deltok i slavehandel i Asia og fraktet asiatiske slaver til Sør-Afrika. Mange av slavene ble utnyttet grovt seksuelt av slavehandlere, sjøfolk og plantasjeeiere.

Mange nordmenn deltok som embetsmenn, handelsmenn, håndverkere og på annet vis i tropekoloniene. Tropesykdommer, forlis og alkohol tok mange liv, så det var ikke mange som vendte tilbake. Mot slutten av 1700-tallet gjorde stadig flere land slutt på slavehandelen, men ikke slaveriet. Mange plantasjeeiere så da avl som eneste løsning for å skaffe arbeidskraft. Da steg verdien av unge slavepiker enda mer - især de med «stående bryster» - for nå skulle de ikke bare tjenestegjøre som «husholder.sker», men skulle også gjøre sitt for å opprettholde arbeids.kraften i Dansk Vestindia. Norge gikk ut av unionen med Danmark i 1814, men også etter den tid var mange nordmenn fortsatt engasjert i virksomheten.

Werner Herzogs stadig foranderlige fantasi har stått for en filmkarriere som intet mindre er enn en vedvarende studie av den moderne menneskelige tilstanden. Selv om Herzog tar temaene sine fra hele verden, har de amerikanske kontinenter gitt rammen for ikoniske verk som "Aquirre", "The Wrath of God" og "Fitzcarraldo" til "Grizzly Man".

Joshua Lund tilbyr den første systematiske tolkningen av Werner Herzogs arbeider hvor Amerikas landskap og mennesker står som forskningsobjekt, og belyser regissørens karriere som politisk filmskaper - en etikett som Herzog selv avviser. Lund trekker på materialistiske og postkoloniale tilnærminger for å argumentere for at Herzogs "Amerika"-arbeid konfronterer oss med sirkulasjonen og anvendelsen av, og forhandlingene om, makt som ligger stille i sentrum av hans filmer. Ved å operere utover konvensjonelle ideologiske kategorier gjengir Herzog politiske ideer på radikalt ukjente måter mens han fryktløst konfronterer seerne med spørsmål av verdenshistorisk betydning. Hans vanvittig ugjennomsiktige synspunkt utfordrer oss til å tenke nytt om oppdagelse og erobring, migrasjon og utnyttelse, ressursutvinning, slaveri og andre grunnleggende traumer som historien har påført det moderne mennesket. 

Dette er en bok om ti kvinner fra de siste tre hundre årene, som har funnet det å gå viktig for deres selvfølelse - både som mennesker og som forfattere. Wanderers går i deres fotspor, fra prestedatteren fra det 18. århundre, Elizabeth Carter, som ikke ønsket noe mer enn å bli tatt for en vagabond i naturen i Sør-England - til moderne, gående, forfattere som Nan Shepherd og Cheryl Strayed. 

Bill Buford snakket ikke et ord fransk, han hadde ingen formell opplæring, han kjente ikke en sjel i Lyon, og hans kone og to tvillingbarn bodde i New Yor. Likevel ville han dra til Frankrike og mestre kjøkkenet der. Dette er Bill Bufords morsomme, nære beretning om hans fem år lange odyssé i fransk mat. Etter å ha innsett at en scene i Frankrike var det nødvendige første trinnet, flytter han med sin unge familie til Lyon.  Mens han blir venn med den lokale bakeren, deltar i en griseslakting og gradvis tjener aksept fra lokalbefolkningen og hans andre kokker, lærer Buford seg å forstå det franske kjøkken.

Frankfurt 2019 er et tilbakelagt stadium. Det vil si - bokmessen i Frankfurt er over, Norge har kommet seg trygt hjem og alt er som før. For oss. Men ikke for Thure Erik Lund. I anledning av at hans roman Grøftetildragelsesmysteriet var kommet i tysk oversettelse i 2019 med tittelen Das Grabenereignismysterium, var Lund invitert til bokmessen i Frankfurt, der Norge var såkalt hovedland av året og skulle ha alles øyne på seg. Lund ankommer Frankfurt Bokmesse i sin Citroën DS, 1975-modell, etter å ha omveiet seg sørover i det tyske landskapet. Bilen blir parkert utenfor bokmessens hovedinngang, og forfatter Lund trår inn på Frankfurter-messen. Hvordan det gikk? Hvordan ble hans møte med det internasjonale litterturfolkets jag etter kontrakter på utgivelsesrettigheter av «verdenslitteraturen»? Vel, akkurat som forventet, og ingenting blir riktig som før. For Lund er en forfatter som skriver slik han bedriver bilkjøring; via overraskende sideveier og krumspring.

Jeget i Barbar - Morten Langelands sjette bok og første prosautgivelse - er løst forankret i de nære tingene, der det som en av byens løse fugler raskt forflytter seg, fra Bar Albatross til Kaffefuglen eller atriet ved AHO til øverst under taket på nye Deichman, der Oslo og dens innbyggere så å si ses i et nytt lys gjennom et ustadig sommerhalvår. Observasjoner, abstraksjoner, bykulisser, innfall og refleksjoner støter i hverandre og virvles sammen i korte prosastykker, som preges av Langelands spenstige og ujålete formspråk.

Vinner av sultprisen 2021!

Dette er romanen om Leif Jakobssønn, en av mange unge menn som ble frarøvet livet under 2. verdenskrig. Han frøs i hjel på vei over fjellet til Sverige i 1942. Da var han bare 19 år. Leif er dattersønn av en fisker og sønn av en matros, men har selv vannskrekk og har lovet seg selv å aldri forlate landjorda. Han bor sammen med mormoren, moren og tre søstre i Damegården i Trondheim. Det er så trangt i leiligheten at han må søke tilflukt i Nidarosdomen for å kunne tenke. Der tenker han på sjømannsfaren som synes at alle andre steder er bedre enn hjemme, han tenker på at han må få seg jobb i byens beste sykkelverksted og han bekymrer seg for hvem som skal hente ved, måke snø og jage rottene i kjøkkentrappa dersom han får penger nok til å flytte hjemmefra. Han sitter med et brev i hendene som sier at kontinentet er i ferd med å settes i brann, men hva kan han gjøre med det? Hva kreves av en ung mann i en mørk tid? Hva kreves av ham?

Med stor dikterisk kraft gir Tove Nilsen liv til en virkelig gutt i en uvirkelig tid.

«Finn Gustavsen - SV-krigeren, uromomentet og hele Norges røde ringrev», skrev Aftenposten i 1984. Da hadde journalisten som ble politiker satt sitt tydelige preg på norsk politikk i tre tiår. Gustavsen sto for en udogmatisk sosialisme som avviste den kalde krigens uhyggelige logikk. For dette ble han kastet ut av Arbeiderpartiet, og motvillig medstifter av Sosialistisk Folkeparti. Senere snudde han Stortinget på hodet, kastet regjeringen under Kings Bay-skandalen og ble en av norgeshistoriens mest populære politikere. 
Folkesosialisten er historien om de første som utfordret Arbeiderpartiet fra venstre etter krigen, om sosialisme på norsk, om partistrider, valgthrillere, og om opp- og nedturer for en av våre mest fargerike og prinsippfaste politikere. Den veldokumenterte biografien gir et unikt bilde av mennesket Gustavsen - og av vår nære, politiske historie.

Terje Rasmussen er sosiolog og professor ved Institutt for medier og kommunikasjon ved Universitetet i Oslo. Han har utgitt en rekke bøker om medier, offentlighet og politikk.

Ensomhet er et massivt samfunnsproblem i det 21. århundre, mener Noreena Hertz. Tre av fem voksne amerikanere regner seg som ensomme og Norge er et av landene i verden der flest bor alene. Dette påvirker vår mentale helse, og øker faren for hjertesykdom, kreft, demens og andre livstruende lidelser. Ensomhet er like ille for helsen som å røyke 15 sigaretter om dagen, og den gjør oss mindre empatiske.

Når felleskapene forvitrer får det også store politiske og økonomiske konsekvenser. Krisen skyldes flere tiår med nyliberal politikk som raserte viktige institusjoner i samfunnet og endret arbeidslivet totalt. Følelsen av å bli ekskludert har bidratt til polarisering og ekstremisme i mange land. Sosiale medier og ny teknologi gjør oss også mer isolerte og fremmede overfor hverandre. Dette er ikke blitt noe bedre med koronapandemien som rammet verden våren 2020.

Forfatter Noreena Hertz har reist verden rundt for å avdekke de skadelige konsekvensene av ensomhet. Hun mener vi må gjenoppta kontakten med familie, venner, kolleger og naboer, men også med institusjonene våre og selve den demokratiske prosessen.

5. desember 2017 blir Frode Berg arrestert i Moskva. Halvannet år senere blir den pensjonerte grenseinspektøren dømt til 14 års fengsel for spionasje.
Frode Berg soner to år i det beryktede Lefortovofengslet. Bak murene blir han servert kålsuppe og tynn grøt, gjennomfører løgndetektortester og får fra cellekamerater av ulik støpning vite mye om hva som foregår i kulissene i dagens Russland. Samtidig forsøker han å forstå hva som skjedde da han sa ja til å være kurer for en bekjent i den norske etterretningstjenesten. Tvilen gnager i ham. Hvor lenge blir han sittende? Kommer han ut i live? Får han noen gang se sine kjære igjen? Hele tiden fører han dagbok. Mot slutten skriver han: «Jeg er tynnslitt psykisk og her må både de som sendte meg og norske myndigheter ta ansvar. Jeg har grått noen tårer, men P og J og noen andre skal få gråte når jeg er hjemme.»
15. november 2019 blir Berg benådet. Nå forteller han for første gang hele historien om et drama som satte forholdet mellom nabolandene Russland og Norge på prøve - en historie som blir gitt viktig kontekst og nødvendig kritisk distanse ved at forfatteren er Norges fremste Russland-reporter, Morten Jentoft.

Ingeborg er misjonær og dreg til India på 1980-talet for å arbeide som jordmor hos santalfolket. Eit folk som blir grovt utnytta i steinindustrien. Romanen handlar om livet hennar frå ho i ungdomen blir frelst, og vidare gjennom alle åra på misjonsstasjonen i kamp for å hjelpe, og i kamp for å bere både seg sjølv og trua. Kan hende kjemper ho aldri nok. For blir det meir himmel på jord av å drive misjon? Og kva gjer for lite kjærleik med eit menneske? Må ein sjølv vere god for å gjere det gode?

Den østerrikske forfatteren Peter Handke (f. 1942) mottok i 2019 Nobelprisen i litteratur, og Det andre sverdet er den første utgivelsen fra Handkes hånd etter tildelingen. Handke er en av Europas mest sentrale og toneangivende samtidsforfattere, og har hatt et dedikert lesende publikum siden debuten i 1966. Pelikanen har tidligere gitt ut skuespillet Spørrespillet eller Reisen til det sonore landet (1989/ 2018), romanen Det store fallet (2011/2013) og essayene Jugoslavia - tre reiser (1996/ 2015).

En mindre kjent konsekvens av nazistenes dødsherjinger i europa og Tyskland, er bølgen av selvmord også blant vanlige tyskere i krigens sluttfase. Triggeren for noen var redsel for den sovjetiske terroren som stadig kom nærmere eller personlig skyld, men mange av selvmordene er imidlertid ikke så selvforklarende.

Florian Hubers bestselger konfronterer dette fryktelige fenomenet: Andre land har lidd nederlag, men ingen har svart på samme måte. Hva drev hele familier, som i årevis allerede hadde holdt ut sult, luftbombing og tap på slagmarken, til et så drastisk skritt? For mange tyskere, skriver Huber, var Det tredje riket en nærmest kontinuerlig sekvens av overveldende følelser og scener, og han beskriver noen av de nøkkelhendelsene som formet perioden fra 1914 til 1945 og hvordan Hitlers voldelige regime besnæret og lokket millioner. Dets plutselige undergang ble for mange av dem umulig å forstå.

Annie Ernaux regnes som en av Frankrikes aller største forfattere - prisbelønt, bredt lest og høyt verdsatt. I Årene forteller hun om en kvinnes liv og om Frankrike i perioden 1941 til 2006. Hun reflekterer over kvinnens erfaringer som mor, datter, hustru og ikke minst som skrivende. Samtidig tar hun oss med på innsiden av de store samfunnsendringene, fra klassekamp og kjønnskamp til studentopprør og forbrukskultur.

Fotografier og minner danner utgangspunkt for teksten, der forfatterens egen stemme nærmest slynger seg inn og ut av leserens bevissthet. Men teksten fortelles fra et kollektivt ståsted, fra et «vi» som inkluderer leseren. Slik blir selve tiden en fortellerstemme i boka. Med Årene skaper Ernaux en helt ny form for selvbiografisk tekst, en «kollektiv selvbiografi», som er både subjektiv og upersonlig, privat og felles.

Årene fra 2008 ble Annie Ernaux' internasjonale gjennombrudd, og boken ble kortlistet til den internasjonale Man Booker-prisen i 2019. Den regnes allerede som en moderne klassiker.