Fra boka bakside:

Gløymd og glitrande forfattar

Magnhild Haalke (1885-1984) debuterte som forfattar med Allis sønn da ho var 50 år gammal. Ho hausta raskt stor anerkjenning - også utanlands - for den eineståande skildringa av den vesle guten som stilte underlege spørsmål og laga rare teikningar.

I denne boka følgjer vi Magnhild Haalke frå oppveksten på Vikna i Nord-Trøndelag, som småkolelærarinne på den fattige landsbygda, som forfattar og på reiser i Sør-Europa i lag med ektemannen, kunstmålaren Hjalmar Haalke.

I tillegg til Allis sønn utgjer tre trilogiar høgdepunkta i forfattarskapet. Dei fleste bøkene har sterke kvinner som hovudpersonar. Magnhild Haalke ville ikkje kalla seg kvinnesakskvinne, men sa at ho berre skriv om kvinner som "hadde blitt lurt for sitt eget liv".

93 år gammal blei Haalke omtalt som "en av de ytterst få forfattere som opplever å bli klassiker i levende live", likevel har Magnhild Haalke forsvunnet ut av det kollektive minnet. Kva i alle dagar skjedde?

Kåret blant Skandinavias ti beste sakprosabøker etter år 2000! 

Dette er historien om den største og mest overraskende vitenskapelige oppdagelse som noensinne er gjort med utgangspunkt i norsk natur: oppdagelsen av istidene. 

Jens Esmark er den store pioneren i utforskingen av Norges fjellverden. Istidens oppdager er den definitive fortellingen om hans liv, hans ekspedisjoner, tindebestigninger og brevandringer. Ikke minst handler boka om hans banebrytende, men hittil gåtefulle oppdagelse av istidene, de mest dramatiske klimaforandringer vi kjenner til.
Som Esmarks støttespillere eller motstandere får vi møte et rikt galleri av norske og utenlandske elever og kolleger. Med et vell av nyoppdagede kilder legges nye dimensjoner til forståelsen av Norges demringstid i årene rett før og etter 1814. 

Boka er obligatorisk lesning for alle fjellvandrere og naturinteresserte, og alle med interesse for norsk og europeisk kunnskaps- og kulturhistorie.

I Norge i dag snakkes det en rekke ulike språk, men hva vet vi egentlig om det språkmanfoldet som omgir oss? Visste du for eksempel at somalierne måtte velge mellom atten ulike skriftspråk på 19630-tallet, og at det er umulig å lære seg arabisk uten å mestre et helt batteri av bisarre strupelyder? Hvor mye vet vi om polsk, russisk og slavisk? Visste du at språket dari, som de fleste afghanere i Norge snakker, egentlig er en dialekt av persisk? Eller at urdi og det indiske hindi i praksis er ett og sammen språk, bare skrevet med to ulike alfabeter? Og at disse språkene stammer fra samme urspråk som norsk?

Multilingvisten Pål Kristian Eriksen svarer på disse spørsmålene og mange flere i Nye språk i Norge. Han er en entusiastisk og glitrende formidler og øser av sin store kunnskap om de nye språkene i Norge

Pakken inneholder En sommer med Montaigne, En sommer med Proust og En sommer med Baudelaire.

Siden debuten i 2005 har Torgeresn markert seg som en markant og kritikerrost forfatter. I Lengter knuser slår møter vi Einar som vokser opp i drabantbyen Rykkin i Bærum. Einar bruker tiden sin på å ødelegge, utstyrt med øks. Han rømmer hjemmefra. Begår innbrudd. Det er dessuten ingenting Einar heller vil enn å henge med den ustoppelige, grenseløse Daniel. Sammen raser guttene ut av barndommen for å brøyte seg en plass i verden. De nekter å bøye seg for noen. En dag igangsetter Einar hendelser som, gjennom kjedereaksjoner, fullstendig endrer og velter liv. I Lengter knuser slår skrives det frem mennesker og miljør som hittil har vært underrepresentert i norsk litteratur: De motkulturelle undergrunnsbegelsene som skapte store forandringer i Norge på sytti-og åttitallet. Einar er ikke av dem som kjemper for en posisjon og beundring. Hans mål er å ødelegge, knuse, sette Oslo på hode, gjøre byen til sin. Han vender ikke det andre kinnet til. Torgersen var selv en betydelig skikkelse innenfor Oslos  musikalske subkultur. Han kjenner byens puls og understrømmninger.

En historie om overlevelse, fanatisme og verdien av kunnska. Tara er sytten år gammel første gang hun setter sine ben i et klasserom. Hun vokser opp i fjellene i Idaho med foreldre som forbereder seg på dommedag: De bunkrer opp med mat, sover med fluktveske i senga og er motstandere av sykehus og leger. Som ungdom begynner Tara å utdanne seg selv og klarer opptaksprøven til universitetet. Her lærer hun om verdensbegivenheter hun aldri har hørt om før, som Holocaust og om den amerikanske borgerrettsbevegelsen. Suget etter å vite mer, lære mer, forstå mer, bringer henne til Harvard og Cambridge. Først da begynner hun å spørre seg selv om hun har reist for langt. Om det fortsatt finnes en vei hjem. 

Skallet er et nytt tilskudd til den gjennomtrengende, viktige og (som regel) bekmørke serien Sidespor. Sidespor oppfordrer leseren til å være modig, til å være nysgjerrig, til å ta et sidespor, og har man motet og magen til å åpne seg opp mot de delene av verden som ligger bortenfor vår fatteevne, er Skallet et glimrende utgangspunkt. Romanens forfatter, Mustafa Khalife, er født i Syria, han vokste opp i Aleppo og ble tidlig politisk aktivist. Han har vært fengslet to ganger, og har sonet 12 år, uten lov og dom, i det beryktede Tadmor-fengselet. Skallet er beretningen derfra, en selvbiografisk roman, som maner frem en hverdag og en virkelighet det ikke er mulig å forestille seg, før man har lest denne romanen. Skallet er en en slags grusomhetens teater, iscenesatt i et lukket rom, der Musa, romanens protagonist, sperres inne med over 100 medfanger, plassert i en krok, uten mulighet til å bevege seg. Hver time av døgnet er han vitne til eller utsettes for tortur og henrettelser. Romanes til tider utålelige bilder forsterkes av språkets manglende patos og unødvendige retorikk. Smerten, mørket, frykten og ensomheten blottlegges i all sin gru, sammen med viljen til å overleve og til å fortelle.

Hele verden er satt sammen av grunnstoffer. I sine uendelig mange kombinasjoner utgjør de verden slik vi kjenner den. Fra oksygen, som utgjør mer enn halvparten av menneskekroppen og nesten en fjerdedel av lufta vi puster - til francium som det bare finnes 30 gram av i naturen.

Hvordan ser de 118 grunnstoffene ut og hva brukes de til? Er de lette eller tunge, faste, flytende eller svevende? Noen er veldig nyttige, andre kan nesten ikke brukes til noe som helst. Noen er livsviktige, andre er livsfarlige, og noen er begge deler. De har alle sin spesielle egenart, det er til og med mulig å bli glad i dem. Når du bare blir kjent med dem.

Eivind Torgersen (f. 1970) er journalist i forskning.no. Han har tidligere gitt ut boka Genier, sjarlataner og 50 bøtter med urin. Historien om det periodiske system (2018).

I denne antologien finner du dikt skrevet av kvinner, om kvinner, på tvers av årtier og landegrenser. Her finner du dikt om kropp, seksualitet og foreldreskap, men også om politisk mobilisering, kamp for egne rettigheter og en kvinnerolle i endring. Samlingen inneholder klassikere fra Edith Södergran og Inger Hagerup, men også nyere og moderne poesi av forfattere som Mette Moestrup og Sumaya Jirde Ali.
Diktene er samlet av forfatter Amalie Kasin Lerstang.

«Hvilket jævla år er dette egentlig?» tenkte mange da statsminister Erna Solberg høsten 2018 åpnet for å endre abortloven i regjeringsforhandlingene med KrF. I stedet for å feire 40 år med abortloven, gikk unge og gamle ut på gatene med det gamle slagordet «Vårt liv, vår kropp, fortsatt selvbestemt abort.» Det ble også publisert utallige avisinnlegg, personlige historier, brev, tegneseriestriper og appeller i forsvar for loven. Det var et utrolig mangfold i tekstene. Selv om historiene og argumentasjonen hadde en konkret foranledning, vil de være gyldig i lang tid framover. Kvinners erfaringer med abort er ikke bare personlig, men angår oss alle. Abortkamp - maktkamp er en samling av kunnskap til forsvar for abortloven. 

Det finnes en antifeminisme som blomstrer på nettet, som anser kvinnekampen som en trussel mot menn og den vestlige sivilisasjons integritet. Dens pådrivere siterer gamle greske og latinske tekster for å støtte oppunder deres påstander, i argumentasjoner om at de artikulerer en maskulinitetsmodel som har holdt gjennom flere generasjoner, men som nå er under beleiring. 

Donna Zuckerberg dykker inn i disse virtuelle nettsamfunnene på høyresiden, hvor menn klager over sitt tap av makt og privelegier, og legger slagplaner på hvordan disse skal gjenvinnes. Hun finner, blannet med kvinnefiendtlig virilitet og tips om vektløfting, Stoikernes ord brukt som støtte for det idealiserte syn på det maskuline liv. På andre sider finner hun sjekkekunstnere som bruker Ovids Ars Amatoria til å rettferdiggjøre det å ignorere kvinners grenser. Ved å appropiere klassikerne, pådrar disse mennene seg en intellektuell autoritet og en eldgammel visdom i prosjektet som sikter mot en patriarkal, hvit suverenitet. Som forsvar, eller som et opprør, har også feminister funnet frem klassikerne på nett, for å motvirke sanksjoneringen av vold mot kvinner. 

Informativ og praktisk bok om løsninger på en av klodens største miljøutfordringer. 

Plast er en av våre mest geniale oppfinnelser og en svært viktig ressurs, samtidig utgjør plasten en av våre største miljøutfordringer. Fram til 2015 er det antatt at vi har produsert nærmere 8300 millioner tonn plast, men kun resirkulert 9% av avfallet. Avfallet havner i naturen og brytes ned til mikroplastf og ender opp i alle organismer, selv oss mennesker. 

Heldigvis har vi begynt å ta problemet på alvor, både gjennom globale holdningskampanjer i sosiale medier, opprydningsaksjoner, og ikke minst ved at politikerne endelig har satt temaet på dagsorden.