«Film 1: Bevegelse-bildet» er et av få genuine forsøk på å virkelig tenke det spesifikke ved filmen, ikke bare som en kunstart og som medium for fortelling, undersøkelse og kritikk, men som en del av virkeligheten, som en del av vår måte å erfare verden på, nemlig som bilde.

Frankrikes mest rocka forfatter er tilbake med en roman som tar vår tid på kornet.
Skuespilleren Rebecca har passert femti, men er fortsatt like tiltrekkende. Oscar, en førtitre år gammel forfatter med skrivesperre, harselerer med folk på nettet og hører på rap mens han prøver å skrive en ny bok. De omfavner begge myten om den plagede kunstneren og er eksperter på blandingsavhengighet, men begynner å kjenne at det kanskje er på tide å endre kurs.
Zoé er knapt tretti, hun er feminist, avhengig av sosiale medier og vil ikke ha det bra. Hun har blitt seksuelt trakassert av Oscar og outer ham på nettet.
Men under pandemi og lockdown, med internett som eneste klippe, tvinger det seg fram uventede vennskap mellom dem - og en kime til raushet og selvinnsikt.
Despentes, forfatteren av Vernon Subutex som gikk sin seiersgang verden over, er tilbake med en forrykende, sprelsk og varm roman om tiden vi lever i.

Josimar er et uavhengig, månedlig tidsskrift som dekker norsk og internasjonal fotball som fagfelt, kulturfenomen, samfunnsaktør og forretningsområde. Tidsskriftet kom med sin første utgave i april 2009.

Dette nummeret har EM 2024 som tema.

NB: KOMMER SNART I NYTT OPPLAG!

Boligmarkedet har overtatt for boligpolitikken. 
«For omtrent 40 år siden ble fundamentet for dagens liberalistiske boligregime lagt. Den offentlige boligreisingen ble avviklet, Husbankens rolle gikk fra å være et bredt velferdsgode til et sosialpolitisk tiltak, private utviklere fikk initiativet i byutviklingen, og reguleringen av boligprisene tok slutt», skriver redaktørene av Ny boligplan. «I dag banker tømmermenn, sykepleiere og unge voksne på døra, men får ikke svar. For vi er etter hvert flere generasjoner som ikke kjenner en annen virkelighet enn den vi møter i nordvendte toromsleiligheter, med Laila-løsning og kjøkkenet på stua, som attpåtil gjør oss gjeldbundne resten av yrkeslivet.»
På 1930-tallet etablerte en gruppe unge arkitekter PLAN - Tidsskrift for bolig- og byggespørsmål. Dette nesten myteomspunne magasinet ble utgitt årlig i perioden 1933-36 av Sosialistiske Arkitekters Forening.
PLAN handlet om å kritisere og gjøre opp status, sette retning og foreslå en ny boligpolitikk. Prosjektet NY BOLIGPLAN er inspirert av PLAN, og ønsker å løfte boligpolitikken fra velferdsstatens grøftekant. 

«Stadig mer engstelig når jeg skriver ned noe. Det er forståelig. Hvert ord som vendes i åndenes hånd - denne håndbevegelse er deres karakteristiske gest - blir til et spyd som vendes mot taleren. I særdeleshet en bemerkning som denne. Og slik i det uendelige. Eneste trøst er: Det skjer enten du vil eller ikke. Og hva du vil, hjelper bare så umerkelig lite. Mer enn trøst er: Også du har våpen.» Kafkas dagbøker er litterære kladdebøker, fulle av utkast til fortellinger, romankapitler og dialoger, men de er også refleksjoner over det å skrive. Hvorfor skriver en forfatter dagbøker? Hvorfor skriver han overhodet? Hvorfor ligger han våken om nettene? Hvorfor klarer han ikke å skrive? Med ikke så lite selvironi skildrer han de mer eller mindre prosaiske årsakene til at arbeidet kryper så gudsjammerlig sakte fremover. Det skrivende jeg må vente, vente til arbeidstiden er over, vente til middagen er fordøyet, vente til F. er ute av blodet, brevene til Milena og Max er skrevet, vente til stillheten har senket seg over Praha, vente til natten har forvandlet Franz Kafkas gutteværelset til den skrivende K.s fengselscelle.

A greyhound catching the mechanical lure—what would he actually do with it?  Has he given this any thought?

Bostrom’s previous book, Superintelligence: Paths, Dangers, Strategies changed the global conversation on AI and became a New York Times bestseller.  It focused on what might happen if AI development goes wrong.  But what if things go right?

Suppose that we develop superintelligence safely, govern it well, and make good use of the cornucopian wealth and near magical technological powers that this technology can unlock.  If this transition to the machine intelligence era goes well, human labor becomes obsolete.  We would thus enter a condition of "post-instrumentality", in which our efforts are not needed for any practical purpose.  Furthermore, at technological maturity, human nature becomes entirely malleable.

Here we confront a challenge that is not technological but philosophical and spiritual.  In such a solved world, what is the point of human existence?  What gives meaning to life?  What do we do all day?

Deep Utopia shines new light on these old questions, and gives us glimpses of a different kind of existence, which might be ours in the future.

Anna er en seksten år gammel skolejente i en søvnig by nord i Italia. Hun er yngst av fire døtre, og den store familiens stillfarne observatør: av søsterens mange beilere, storebrorens grep om familieøkonomien, mennenes høylytte diskusjoner og konspirasjoner mot fascismen. Verdenskrigen skal snart bryte ut, og hos Anna er ordet «politikk» plantet. Hun drømmer om en revolusjon, men da hun blir gravid, er det ikke lenger plass til drømmer. Hun gifter seg med en eksentrisk eldre familievenn, og de flytter til landsbyen hans sør i landet. Krigen er kommet til Italia, landsbyen fylles av flyktninger, og Anna erfarer at i tunge tider er «politikk» mye mer enn et ord.

Alle våre gårsdager er et generasjonsportrett av alminnelige mennesker fanget i store begivenheter. Midt i krigen fortsetter livet: Her er utroskap og luftangrep, nabokrangler og bombeangrep. Med ømhet, grusomhet og klarsynt humor skildrer Natalia Ginzburg hverdagens vilkår, samt hvordan verdier, relasjoner og handlinger blir skarpe i tiden før, under og etter en verdenskrig. For hvordan handle med integritet når man stilles overfor katastrofe? Og er det mulig å elske godt når verden er så mørk?
Alle våre gårsdager utkom i 1952. Den regnes som en av de betydeligste romanene i italiensk etterkrigslitteratur. Nå utgis den for første gang på norsk.

Da Taliban erobret Kabul i august 2021, forlot verden Afghanistan. Ayesha Wolasmal ble igjen. Gjennom unik tilgang til Taliban-ledere og mennesker i hele landet forteller hun hva som skjedde etter at verdens oppmerksomhet forsvant.

Fra stua på Grünerløkka i Oslo kjempet faren til Ayesha Wolasmal for sitt hjemland som avisredaktør. Selv har hun i hele sitt voksne liv reist inn og ut av Afghanistan som diplomat, hjelpearbeider, journalist og ansatt i forsvaret.
Etter at Taliban igjen tok kontroll over fedrelandet, har hun fortsatt å reise inn i Afghanistan for å jobbe for et folk som er fanget mellom Taliban og Vesten.

Tusen dager med Taliban er en innsideberetning om tusen dramatiske dager i Afghanistans historie, tjue år med naive forsøk på å skape fred og utvikling utenfra og et helt liv med føtter og hjerte i to land.

The I Ching, or Book of Changes, has exerted a living influence in China for thousands of years. Today, it continues to enrich the lives of readers around the world. First set down in the dawn of history as a book of oracles, it grew into a book of wisdom with the inclusion of commentaries on its oracular pronouncements, eventually becoming one of the Five Classics of Confucianism and providing a common source for both Confucianist and Taoist philosophy. This edition of the I Ching is the most authoritative and complete translation available, preserving the spirit of the ancient text while providing a vital key for anyone who seeks to live harmoniously with the immutable law of change.

The book presents the sixty-four hexagrams of the I Ching along with their texts and interpretations in a format especially designed for easy reference. Unlike many editions of the I Ching, it also features the Ten Wings, supplemental writings traditionally ascribed to Confucius that provide indispensable insights into the symbolic structure of the hexagrams and their place in a cosmology where change is the only constant.

With an illuminating foreword by C. G. Jung and an informative introduction by Richard Wilhelm, this beautiful edition of the I Ching shares the essence of wisdom and a true understanding of life.

Hver august setter seksåringer seg på krakker bak pulter. Foran dem står læreren — en av de viktigste voksenpersonene i de neste årene av livene deres — med sine pedagogiske verktøy og ambisjoner i bakhånd.

Første klasse – det året vi lærte bokstavene tar deg med på innsiden av klasserommet, og forteller om skolen, barna og den tilværelsen vi sender våre barn inn i som seksåringer.

På første skoledag setter forfatteren Bjørn Arild Ersland seg på en krakk i klasserommet. Hver uke kommer han tilbake til krakken. Planen er å skrive en bok om lesing og skriving, men så finner han en fortelling som er mye større.

Første klasse – det året vi lærte bokstavene er blitt en historie om barns skolehverdag i Norge. I denne hverdagen ser Ersland lærernes utfordringer og hvordan teorien møter virkeligheten, og ikke minst; han ser individene, barna, slik de er og slik de må møtes som enkeltpersoner

Den 28. januar 1742 skyller en synkeferdig seilskute opp på kysten av Brasil. Om bord er tretti avmagrede menn, knapt i live, som har en ekstraordinær historie å fortelle. De er overlevende fra Wager, et britisk fartøy som hadde forlatt England i 1740 for å jakte på en spansk gallion full av skatter.
Wager hadde forlist på en øde øy utenfor Patagonia etter å ha rundet Kapp Horn. Her utviklet det seg til rent anarki. Kapteinen ble utsatt for mytteri, og mytteristene satte til havs igjen. De blir hyllet som helter da de omsider kommer seg hjem. Seks måneder seinere dukker kapteinen og hans menn opp i England. De har en helt annen historie å fortelle.
Dette er en storslått fortelling om ekstreme utfordringer, overlevelse og selve kampen om verdensherredømme.

I 1896 var en jødisk stat en fjern drøm. I dag identifiserer det overveldende flertallet av jøder seg som sionister. Hvordan skjedde dette?

Ilan Pappe avdekker hvordan over et århundre med aggressiv lobbyvirksomhet endret kartet i Midtøsten. Pro-Israel-lobbyer overtalte britiske og amerikanske beslutningstakere til å akseptere Israels åpenbare brudd på folkeretten, gi Israel enestående militær støtte og nekte palestinere rettigheter. Enhver som stilte spørsmål ved ubetinget støtte til Israel, selv på den mildeste måten, ble målet for nådeløse svertekampanjer. «Lobbying for Zionism on Both Sides of the Atlantic» viser oss hvordan en uangripelig konsensus ble bygget – og hvordan den kan demonteres.

Någon har sagt: Lena Andersson har en fantastisk förmåga att väcka förargelse. Och hon blir lika förvånad varje gång.

Sällan har det varit mera sant än när hon skrev om den påstådda hungern i Sverige sommaren -23 och vållade konvulsioner i svensk offentlighet. Hon har också väckt mycken förargelse när hon skrivit om Nato och utpressningen, om woke, hbtq, samt om väder och vind.

I denna volym ingår även en opublicerad längre essä om universitetet. Där beskrivs hur humaniora och samhällsvetenskap hotas av sin egen felaktiga människosyn. Essän var tänkt att ingå i en antologi om hoten mot forskningen, men refuserades.

LENA ANDERSSON romandebuterade 1999. År 2013 tilldelades hon Augustpriset för Egenmäktigt förfarande som redan betraktas som en modern klassiker. Sedan dess har hon skrivit romanerna Sveas son, Dottern och Koryféerna samt Augustprisnominerade Studie i mänskligt beteende (2023).

Norsk tidsskriftforening har invitert skribentar, redaktørar og forskarar til å diskutere tidsskriftas rolle i den nye boka Det skal vera tid, det skal vera skrift: Tradisjon og trøbbel i norske tidsskrift.

Forfattarane er Bjørn Hatterud, Audun Vinger, Bjørn Egil Flø, Susanne Christensen, Birgitte Kjos Fonn, Eirik Vassenden, Lars Ole Kristiansen, Kjell Lars Berge, Lars Julius Halvorsen og Paul Bjerke. Audun Lindholm har intervjua Jonas Ekeberg og Sissel Furuseth. Redaktørar for boka er Audun Lindholm og Bente Riise. 

Nye idear og tankar kjem gjerne først til syne i tidsskrifta. Sidan 1700-talet har tidsskrifta vore arena for kritikk, debatt, underhaldning, feidar og folkeopplysning. I vår tid tar dei seg av stadig meir av journalistikken om kunst, kultur og avgjerande kunnskapsområde. Kva er det med tidsskrifta som gjer at dei framleis held stand? Og kva skal til for å sikre dei framover?

Forfattarane viser korleis tidsskriftet utvidar ytringsrommet, og gjerne på uventa måtar. Tidsskrifta byggjer bruer mellom universitet, bibliotek, forlag, museum, aviser og litteraturhus.

Dei fleste kan finne eit tidsskrift for sine interesser, og samfunnsdebatten kan vanskeleg tenkjast utan desse skodeplassane for kvalifisert ordskifte. 

Dei siste tjue åra har tidsskrifta organisert seg i kamp for betre levevilkår gjennom Norsk tidsskriftforening, og boka tar også for seg litt av arbeidet som er gjort her. Alle vinnarane av Årets tidsskrift er med, og boka er rikt illustrert med foto av norske tidsskrift opp gjennom historia. 

Så länge människan har skrivit har hon också läst. Men vilka olika sorters läsning finns det och hur har läsningen förändrats genom tiderna? Hur påverkas det litterära läsandet av den digitala verklighet som vi nu lever i, där ett oändligt flöde av underhållning ständigt pockar på vår uppmärksamhet i de digitala enheter vi bär runt på?

Antologin Människan och läsandet ser närmare på dessa och andra frågor kring läsning ur olika perspektiv. I bokens tre partier Tecken, skrift, läsande , Heliga böcker samt Läsande och tolkning finns en samling tankeväckande essäer med hög aktualitet. Vi får läsa om de äldsta skriftsystemen och skriftens betydelse; det handlar bland annat om läsandet som medskapande aktivitet, om kanon, om Litteraturbanken som klassikerprojekt och om läsning som vetenskaplig och kritisk profession. Joel Halldorf skriver om bibelläsning och dess betydelse för politik, kultur och etik i Sverige, Rebecka Kärde tittar på kritikerns roll som läsare och Kristoffer Leandoer ställer frågan om huruvida litteraturen är en existensform.