Krig er forakt for liv. Det å vinne en krig betyr å ødelegge flest mulig mennesker, hus og infrastruktur hos fienden. Vil vi få slutt på all krig, må vi begynne å snakke om krigens realiteter og lære om alle dem som har kjempet fredens sak, skriver Linn Stalsberg i denne boken.

Kampen for fred kan ta utgangspunkt i religion, ideologi eller en politisk retning. Viktige virkemidler er pasifisme, ikkevold og militærnekt. Hva vet vi egentlig om de store ideene bak fredsarbeid? Hvor mange av de modige personene som nektet å krige, og som ble straffet for dette, kjenner vi egentlig til?

Den voldsomme militariseringen i vår tid finner sted midt i en stor klima- og naturkrise. Det er knapt noe som er så ødeleggende for jordkloden som våpenindustrien: Fra å bruke råmaterialer i produksjon, skyhøye utslipp fra jagerfly, til de store ødeleggelsene til lands og til vanns etter at våpnene brutalt har tilintetgjort fiendens verden. Både arbeider- og kvinnebevegelsen har tradisjonelt kjempet fredens sak. I dag må fredsbevegelsen også alliere seg med miljøbevegelsen, i kampen for alt levende. Fred er å skape.

Vi har signerte eks!

En liten detalj er en litterær perle fra Palestina med stor politisk og moralsk sprengkraft.

Denne beskjedne romanen på drøyt hundre sider åpner med en skildring fra sommeren 1949. Scenen er den ugjestmilde Negev-ørkenen i det sørlige Israel, ett år etter Nakba, den «palestinske katastrofen» da anslagsvis 700 000 palestinske arabere ble fordrevet av den unge israelske staten. Under ledelse av en halvgal offiser tar israelske sikkerhetsstyrker livet av en bosetning med beduiner. Blant ofrene er en tenåringsjente som blir voldtatt og drept og begravet i sanden. Shibli skildrer disse voldshandlingene med en språklig sparsommelighet og nøkternhet som gjør dem desto mer uhyggelige og fantasieggende.

Mange år senere blir en ung kvinne i Ramallah besatt av denne «lille detaljen» i historien da hun oppdager en notis om den i avisen. Hun gripes ikke bare av selve den grufulle forbrytelsen, men også av det faktum at den fant sted på dagen 25 år etter at hun selv ble født. Kvinnen legger ut på en risikabel road trip sørover mot Negev, langt bortenfor områdene som ID-kortet gir henne adgang til, og innleder sin egen etterforskning for å oppklare hva som skjedde den gangen i ørkenen. Det skal få katastrofale følger.

Med sin knappe og treffsikre prosa går Adania Shibli til kjernen av den palestinske opplevelsen av tap og berøvelse, av et liv under okkupasjon, men uten å være politisk agiterende. På elegant og sømløst vis lar forfatteren de to delene av romanen overlappe hverandre og sammen kaste lys over en nåtid som aldri slutter å hjemsøkes av fortiden.

Ærleg om begjær og sårbarheit.

Mette matchar med M. Han viser straks
interesse, og ho kan ikkje tru at ein som
han ser noko i henne. Når den leikne og
uforpliktande relasjonen på SMS går over
i fysiske møte, aukar denne usikkerheita.
Likevel gir Mette seg heilt over. Ho er
hekta og har ingenting å miste. Sjølv når
M begynner å trekke seg tilbake, tenker
ho at det er no eller aldri.

I «Året har tretten netter» møter vi Mette
gjennom søvnlause netter, i førebuingar
til møte, i analysar av meldingstrådar,
samtaler og eigen veremåte, gjennom
kvardagar der alt dreier seg om M.

«Året har tretten netter» handlar om tillit og
sårbarheit, og om å miste seg sjølv. Det er
ein ærleg og direkte roman om
eit oppslukande, desperat begjær.

Annemarie Schwarzenbach (1908-1942) var del av ein ung, fritenkande generasjon kunstnarar i etterkrigstidas Europa. Sveitsaren var blant dei første forfattarane som våga å skrive skeiv litteratur og fekk svært god mottaking i si tid. Romanen «Vener av Bernhard» er ei reise tilbake til dei frie 1920-åra der alt verkar å blomstre, medan det ulmar under overflata. I romanen møter vi unge Bernhard, som er elska av venene rundt seg. Han er mild og god og ein inspirasjon for dei meir eksentriske, meir eller mindre knekte personlegdommane omkring han. Vi følgjer den unge kunstnarvenegjengen gjennom Europa og blir med til Paris, Berlin, Lugano og Firenze - fristadar for kunstnarar og dei som samtida såg på som avvikarar.

Schwarzenbach skriv fram eit miljø der kjønnsroller går i oppløysing og menneske står friare i møta med kvarandre. Boka krinsar rundt tema som kjærleik, venskap, homoseksualitet, fridom, men også lengsel etter tryggleik og det å høyre til. Romanen er i dag sett på som eit sentralt verk i den moderne, skeive verdslitteraturen og det å høyre til. Annemarie Schwarzenbach døydde ung, og familien hennar, som sympatiserte med nasjonalsosialistane, la lok på forfattarskapen hennar, og mange av bøkene hennar vart destruerte. Først i 1980-åra blei ho oppdaga på nytt og blir i dag lovprisa som ein uredd feminist og ein tidleg frontfigur for kampen for eit fritt liv på tvers av normer for kjønn og seksualitet.

Camilla Groth har gjendiktet den svenske folkekjære poeten Kristina Lugn (1948-2020). I serien NORD utgir vi Hei så lenge, ha det bra! fra 2004 og samlingen med etterlatte dikt, «Slett ikke verst», fra 2022, i én bok.

Lugns forfatterskap kretser rundt tematikk som ensomhet, døds- og kjærlighetslengsel, men også datter- og morposisjonen. Språket er enkelt, men kompleksiteten ligger ofte i de brå kastene innenfor hvert enkelt dikt, som medfører at de kan oppleves som absurde. Det er et stadig vekselspill mellom humor og alvor i dem. De tar opp i seg den utsattes hverdagsvirkelighet, og poesien hennes er ofte blitt karakterisert som kjøkkenbenkrealisme, i tradisjonen etter Sonja Åkesson.

Dette er livgivende, ensomme, såre, vakre, morsomme og engstelige dikt. Lugn har en helt særegen stemme, både sorgtung og vakker, med sterk dødsbevissthet, men også lattervekkende og leken.

Mange er kjent med Oscar Wilde. De fleste kjenner ham som en artig dramatiker, en deka-dent romanforfatter eller en underfundig eventyrforteller, eller kan hende kjenner man ham på grunn av rettssaken der hans «skeive» virke og kjærlighetsliv ble dømt til fengsel for «grov usedelighet». Når Wilde trekkes frem er det enten på grunn av hans tragiske skjebne eller hans vittige still, få ser ham som en sentral intellektuell i modernismens demring på slutten av 1800-tallet. Det er denne Wilde, den kritiske Wilde - Wilde som intellektuell og filosof, en kunstteoretiker som målbærer en usedvanlig dialektikk mellom det skjønne og det gode i sin tenkning - denne oversettelsen av hans «Kritiske essays» ønsker å kaste lys på; i form av en tekstkritisk og kommentert oversettelse som tar Wildes estetikk og politiske tenkning på alvor.

I samlingen finner man alle Wildes større essayverk oversatt til norsk. Wildes essaysamling «Hensikter» (Intentions) som første gang i sin helhet er oversatt på norsk, dekker Wilds kunstteoretiske syn, fra kritikkens rolle i dannelsen av kunstverket, til blendverket og løgne-nes betydning for sannheten. Menneskets sjel og sosialism (Man's Soul Under socialism), som er Wildes politiske traktat, plasserer ham i den sosialistiske og anarkistiske politiske tradisjonen med en hardtslående kritikk av veldedighetens dobeltmoral og privateindomens ødlegende følger, ikke minst for estetikkens utfoldelse. Til slutt i samlingen, Wildes essay fra ungdomsårene «Den kritiske historieskrivingens fremvekst» (Rise of Historical Criticism), som for første gang foreligger på norsk, en analyse av oppblomstringen av et kritisk historie-syn i det antikke hellas, som slår an tonen for hele Wildes kritiske kunstfilosofi og anarkis-tiske politikk.

For å sette essayene i videre sammenheng har oversetteren Emanuel T. Frogner ført i pennen et omfangsrikt etterord der Wildes litterære liv og ettertidens resepsjon av ham legges under lupen.

Å reise kan gi oss sterke inntrykk og fantastiske opplevelser, men for mange kan klimaavtrykket og de negative konsekvensene fra reisene våre også gi et snev av dårlig samvittighet.

Som enkeltmennesker er det å fly langt og ofte blant det aller verste vi gjør for klimaet. I en tid der isbreer smelter, havnivået stiger og ekstremværet blir stadig villere, kan vi ikke fortsette å reise på den måten vi gjør det i dag.

Innsiktsfullt og med stort engasjement forklarer Trygve Sunde Kolderup hvordan vi kan reise mer skånsomt og klimavennlig. Gjennom inspirerende eksempler viser han hva vi bør tenke på når vi planlegger våre neste turer - enten det er i jobb- eller feriesammenheng.

Vi skal ikke slutte å reise, men vi må endre måten vi reiser på. For hvis vi reiser bedre, er det mulig å få store opplevelser med mindre avtrykk.

I nesten tusen år har den storslåtte katedralen i Winchester vært hjemstedet for seks kongelige kister. I kistene ligger etter sigende skjelettrester av det tidlige Englands mest fremstående individer: kongelige og biskoper, hulter til bulter, inkludert en vikingkonge og en formidabel dronning. I 2012 ble kistene gjenåpnet, og med banebrytende teknologi kunne forskerne finne ut mer av hvem som faktisk ligger der - og dermed gå opp historien på nytt. For bioarkeolog Cat Jarman blir beinrestene en vei inn til ny kunnskap om skapelsen av England. Den fascinerende historien starter rundt år 650, slutter med normannernes inntog - og avdekker en fortid hvor vikingenes erobringer, plyndringer, og bosetning hadde en avgjørende betydning for de britiske øyene.

Med boken Flaskpost från Förintelsen avslutter Peter Handberg sin mektige trilogi av reiser i Holocausts fotspor, som begynte med Världens uttresta platser (2019) og Strö aska över ditt huvud (2022). Dette handler ikke bare om å gi de gjenværende ofrene en stemme, men også om hvordan historien blir fordreid og transformert i tjeneste for samtidspolitikken.

Boken er en fascinerende og skremmende reise i Litauen. Den viser hvordan minnet om de mange drepte jødene forblir som et sår, en stillhet. Forfatteren trenger knapt å skrape i overflaten for å møte hatet som en gang muliggjorde jødeforfølgelsen. Samtidig er det et vitnesbyrd om hvordan historien skrives om, hvordan bødler gjenoppstår og feires som frihetens helter, og hvordan de få gjenværende vitnene ikke kan bli enige om den beste måten å huske det som skjedde.

Resultatet er et samtidshistorisk mesterverk. Boken inneholder også både svart-hvitt-fotografier fra tiden samt forfatterens egne bilder fra turen.

Høsten 2022, ett år før det skulle holdes valg i Norge, rystet et brev grunnmuren under det norske hus. En av landets mest profilerte milliardærer, Kjell Inge Røkke, meldte flytting til Sveits. Dette er historien om flyttebølgen som fulgte, om en venstreside som mistet grepet, og om hvordan de superrike vant både makten og samfunnsdebatten. Det er også en historie om Sveits - det lille landet midt i Europa som er blitt rikfolkets lekeplass - og om hva det er med Norge som gjør at de rike rømmer landet. Ikke minst er dette en historie om hva venstresiden kan gjøre for igjen å komme på offensiven, og om håpet som ligger i å bygge fellesskap fra bunnen.

I denne boken viser psykolog og filosof Ole Jacob Madsen hvordan psyke og identitet påvirkes av teknologiske, institusjonelle og historiske endringer. Et underliggende tema i mange av tekstene er å vise hvordan psykisk helse og uhelse henger sammen med samtidskulturen og samfunnstrender. Forfatteren viser hvordan spørsmål som ofte overlates til eksperter som psykologer og leger, også berører menneskesyn, verdsetting og politiske ideologier, og derfor også bør være gjenstand for offentlig innsyn og demokratisk debatt.

I Helsestasjonismen og andre essays har Madsen samlet noen av tekstene han har publisert i tidsskrifter og aviser de siste tiårene. Sammen med en nyskrevet innledning er de samlet under temaene psykologi, selvhjelp, ideologi, mannskrisen, klimakrisen, ungdom og teknologi.

American freedom is typically associated with the fight of the oppressed for a better world. But for centuries, whenever the federal government intervened on behalf of non-white people, many white Americans fought back in the name of freedom-their freedom to dominate others.

In Freedom's Dominion, prizewinning historian Jefferson Cowie traces this complex saga by focusing on a quintessentially American place: Barbour County, Alabama, the ancestral home of political firebrand George Wallace. In a land shaped by settler colonialism and chattel slavery, freedom became a weapon. With freedom as their cry, white Americans seized Native lands, championed secession, overthrew Reconstruction, questioned the New Deal, and fought against the civil rights movement.

Through a riveting account of two centuries of local clashes between white people and federal authorities, Freedom's Dominion offers a radically new history of federal power, democracy, and American freedom. This history summons us today to embrace a vigorous model of American citizenship, backed by a federal government that is not afraid to fight the many incarnations of the freedom to dominate.

Sverige är ett av världens rikaste länder, med en av världens mest skuldsatta befolkningar. Vi lånar i goda tider och lånar ännu mer i svåra tider. Lån kan ge människor och företag möjlighet att växa, skaffa utbildning och bostad, men med krediter kan också allt snabbt vältas över ända - av en lågkonjunktur, en sjukskrivning eller en skilsmässa.

Sverige och svenskarna är i en exceptionell situation och bär på en ofantlig skuldbörda som tills nu framstått som helt normal. I boken berättas om hur de som till slut inte kan betala sina lån betalar ett mycket högt pris, inte sällan med sina liv.

Journalisten Lena Pettersson har grävt djupt i skuldsättningens mekanismer och historia. Hon beskriver hur politiska beslut och en driven finansbransch har gjort svensk skuldlagstiftning extrem. Hur Kronofogden har uppgifter som i andra länder sköts av maffian. Och hur det blivit lönsamt att ge krediter som låntagaren inte kan betala tillbaka. Skuldsatt är en bok om ocker i vår tid.

Denne historien begynte for to hundre år siden på landsbygda i England, da arbeidere kjent som ludditter protesterte mot fabrikkeiere som erstattet dem med automatiserte maskiner. Brian Merchant vever sammen historien om luddittene med dagens teknologiske utfordringer, og viser hvordan automatisering har endret vår verden og vil forme fremtiden vår

Fra en ledende ekspert på desinformasjon kommer den utrolige historien om Thomas Sefton Delmer, en nesten glemt propagandist fra andre verdenskrig - og hva vi kan lære av ham i dag. Delmer skapte en fiktiv radiostemme, Der Chef, for å utfordre nazistisk doktrine blant tyske soldater og borgere. Nå, gjennom forfatteren Peter Pomerantsev, får vi et innblikk i Delmers liv og hva det kan lære oss om dagens propagandakrig, spesielt i lys av Putins invasjon av Ukraina.