Tema: Anti-Ødipus

Hans Jacob Ohldieck og Gisle Selnes: Innledning: Anti-Ødipus - et kjærtegn eller et slag?
Frida Beckman: Kapitalism och paranoia. Anti-Oedipus i det 21:a århundrandet
Remi Nilsen: «En kosmisk svindel». Om pengebegjær i Anti-Ødipus
Brian Benjamin Hansen: Hinsides Fadernavnet? Anti-Ødipus, Lacan og Ovartaci
Eivind Røssaak: Maskinteori. Om syntesene i Anti-Ødipus
Kristin Sampson: Anti-Ødipus og økologi
Hans Jacob Ohldieck: «Den organløse kroppens ørken». Om Deleuze og Guattari i antropocen
Enquete

Bokanmeldelser:

Kohei Saito, Marx in the Anthropocene. Towards the Idea of Degrowth Communism,
anmeldt av Oscar Dybedahl
Christoph Menke, Rett og vold, anmeldt av Marius Mikkel Kjølstad
Antonio Scurati, M århundrets sønn, anmeldt av Elisabetta Cassina Wolff
Arne Johan Vetlesen og Jan-Olav Henriksen, Etikk i klimakrisens tid,
anmeldt av Erik Strømsheim
Arne Johan Vetlesen, Animal Lives and Why They Matter,
anmeldt av Dag August Schmedling Dramer
Johannes Bergh og Atle H. Haugsgjerd (red.): Politikk i urolige tider.
En studie av stortingsvalget 2021, anmeldt av Lars Bugge
Lois McNay, The Gender of Critical Theory. On the Experiential Grounds of Critique,
anmeldt av Amund Rake Hoffart
Siegfried Kracauer, Weimar essays. Masseornamentet. Gater i Berlin og andre steder,
anmeldt av Lukas Lehner
David Graeber og David Wengrow, Begynnelsen til alt. En ny fortelling om mennesket,
anmeldt av Max Naderer, Hans Jacob Orning og Knut Ivar Austvoll

Menneskets påvirkning på klima, atmosfære og natur er blitt så dyptgripende at vi har gått inn i en ny epoke i jordas historie, som kalles antropocen - menneskets tidsalder.

Menneskelig aktivitet fører til endringer som får store konsekvenser for livet på kloden, ikke minst for oss selv, og med ringvirkninger langt frem i tid. Tidligere var det et mål å kontrollere og utnytte naturen. Nå må vi lære oss å leve i naturen på en ny måte. Dette får også konsekvenser for måten vi tenker om mennesket og vår plass i økologien på.

I denne antologien forklarer forskere fra ulike fag den nye sammenhengen mellom menneske og natur som kjennetegner antropocen. De viser hvor viktig tverrfaglig samarbeid er for å forstå menneskets rolle i den nye situasjonen, og for å bidra til bærekraftige løsninger.

Bidragsytere i alfabetisk rekkefølge: Thomas Hylland Eriksen, Gunnar Gjermundsen, Mette Halskov Hansen, Christian Palacios Haugestad, Dag Hessen, Nina Hoel, Laura Hultberg, Simone Kotva, Ole Jacob Madsen Marius Timmann Mjaaland, Christina Nadeau, Karine Nyborg, Trude Storelvmo, Arne Johan Vetlesen

Med Forsinket aktualitet innleder Slavoj Zizek til fornyet refleksjon over en av den moderne tids viktigste tekster: Karl Marx og Friedrich Engels'
Det kommunistiske manifest. Hva er det som gjør at det nå 175 år gamle budskapet fra Marx og Engels fremdeles må betraktes som aktuelt?

Forsinket aktualitet er i aller høyeste grad et ideologikritisk essay. I senkapitalismen ser Zizek et brutalt system som opprettholder seg selv ved
å knuse ethvert håp om en radikal forandring. «Den rådende ideologien i dag,» skriver Zizek, «er ikke en positiv visjon av en eller annen utopisk
fremtid, men en kynisk resignasjon, en aksept av hvordan 'verden virkelig er', fulgt av en advarsel om at hvis vi ønsker å forandre verden (for
mye), vil det ende med en totalitær katastrofe. Enhver visjon om en annen verden forkastes som ideologi.»

I den mørke skogen.

Ein mann køyrer av garde utan å vita kvar han skal. Han vekslar mellom å ta til høgre og til venstre og kjem til slutt inn på ein skogsveg med djupe hjulspor. Han stoppar ikkje før bilen står bom fast i ei tuve og kjem korkje fram eller tilbake. Det byrjar å snø, det blir mørkt og kaldt. I staden for å gå etter hjelp går mannen innover på ein sti i skogen. Han gjer det sjølv om det allereie har vorte så mørkt at han knapt ser noko mellom trea, og sjølv om han tenkjer det er toskeskap å gjera slikt.

«Særleg verre enn dette hadde eg vel aldri oppført meg, fyrst køyre bilen min fast og så gå inn i skogen for å finne hjelp, korleis kunne eg vel koma på tanken at det var hjelp å finne i skogen, i svarte skogen inne, for ein tanke, nei det vart aldeles feil å kalle det for ein tanke, det var meir eit påhitt, noko slikt, eitkvart eg berre hadde kome på. Tullete, var det. Reine toskeskapen. Dumskap. Rein og skir dumskap.»

«Kvitleik» er ei lysande forteljing om grensa mellom liv og død.

Belfast, 1975. Da Cushla møter Michael på familiens pub, burde hun vite bedre enn å forelske seg. For han er protestant, tjue år eldre enn henne og gift, og de to lever i en verden der kjærlighet og vold er tett sammenvevd og overtredelser har en svært høy pris. En verden der fedre blir banket opp på vei til jobb, og en verden der barna Cuchla underviser lærer seg ord som bensinbombe og gummikuler lenge før de lærer gangetabellen. Og etter hvert som forholdet mellom de to utvikler seg, eskalerer også volden og terroren.
Louise Kennedys prisvinnende debutroman om den tretti år lange konflikten i Nord-Irland, kjent som The Troubles, er en vakker, rørende, rystende og uforglemmelige debut om mennesker som forsøker å leve vanlige liv i ekstreme omgivelser.

Herr Knapp hadde nettopp innsett at fasttelefonen hans var død. Han hadde ikke engang vært til stede da det skjedde. Det var et talende eksempel. Når hadde han egentlig vært til stede? Hadde ikke det meste gått ham hus forbi, som det heter? En epoke i livet var uansett over. Han følte seg deprimert og betydningsfull. Herr Knapp har blitt en gammel mann. Mange foretrekker formuleringen rukket å bli når de snakker om høy alder: Herr Knapp har rukket å bli en gammel mann. Men å bli gammel var aldri noe Herr Knapp hastet etter. Tvert imot. Hvem haster etter sånt? Han er fortsatt ikke ferdig med barndommen. Eller ungdommen. Eller familien. Eller medmennesker. Eller kjærligheten. Å, forelskelsens øyeblikk! I Paris, sommeren 1959, da han gikk på museer og gallerier, eller bare gatelangs, med sin framtidige kone, og de leste franske dikt, særlig Verlaine, «hvordan var det diktet igjen, om regnet som regner i Paris og hjertet?» Hvorfor husker han ikke det? Det regner jo ennå.

Noen måneder i livet mitt er Michel Houellebecqs egen fremstilling av hva som hendte i månedene mellom oktober 2022 og mars 2023.

Det er et selvbiografisk, polemisk forsvarsskrift - eller det Houellebecq selv kaller en «eksorsisme», et forsøk på å drive det vanskelige han har opplevd, ut av sinnet og gjenvinne kontrollen.

I boken forteller han kronologisk om de to store skandalene han har vært involvert i det siste halvåret, de islamkritiske uttalelsene i den franske filosofen Michel Onfrays tidsskrift Front populaire i fjor, der han gikk langt i å forbinde muslimer med kriminalitet og antyde muligheten for en borgerkrig, og pornoskandalen der han mener å ha blitt ført bak lyset av det tvilsomme nederlandske kunstkollektivet KIRAC.

«For første gang i mitt liv følte jeg meg behandlet som et dyr i et naturprogram; jeg har vanskelig for å glemme dette», skriver Houellebecq.

Innimellom er det også korte essayistiske passasjer og digresjoner der han reflekterer omkring sine yndlingsforfattere, mannlig seksualitet og inspirasjonen bak tilintetgjøre.

Houellebecq er både kritisk og selvkritisk, nådeløs og sårbar, men som alltid spiss og vittig - og denne gangen er det personlig.

Storslått familiedrama som foregår over flere kontinenter - om utenforskap og flukt, tidens gang, og om drømmer som uunngåelig kolliderer med virkeligheten.

Alt forandrer seg da Ina, Evelyn og Anastasia flytter inn i bygården der Jonas bor sammen med moren sin. De myteomspunne søstrene snakker engelsk seg imellom, selv om de er født i Sverige. Ina er supergod i basket, Evelyn kan fortelle fengslende historier, og Anastasia er en kløpper til å lage hull i innpåslitne menns pikéskjorter med butterflykniven sin. Gradvis innser Jonas at de tre søstrene er knyttet til hans egen familie, spesielt til faren, som ikke lenger bor sammen med dem.

I løpet av de neste tretti årene veves livene deres sammen, via nyttårsfester, språkkurs og livskriser, kjærlighetshistorier og felles venner. Men det som knytter dem mest sammen, er forbannelsen som hviler over søstrene - en forbannelse som stammer fra en annen tid og et annet land: at alt de elsker, vil de også miste.

Eigentleg skulle han ikkje bli konge.

Storebror hans skulle overta trona etter kong Håkon 4., medan den unge prins Magnus vart utdanna hos dei fattige fransiskanarmunkane. Då han likevel vart krona som kong Magnus 6. i 1261, vart han den einaste kongen i norsk mellomalder som ikkje førte krig. I staden skapte han Landslova, som vart ein grunnstein i norsk politikk, rett og samfunn. Han vart heller ikkje grav lagt saman med andre norske kongar, men hos munkane i fransiskanarklosteret der han gjekk i skule.

Kong Magnus 6. er ein av dei mest fasinerande norske kongane. Han levde i eit spanande hundreår, der Norge utvikla seg i stor fart og fekk - som eit av få land i Europa - ei lovbok som vart nytta i heile landet. I dag er han difor kjent som Magnus Lagabøter.

Magnus Lagabøter er likevel kanskje den av dei norske mellomalderkongane vi veit minst om. Med Kongen, lova og landet har Jørn Øyrehagen Sunde skrive eit formidabelt verk. Med stor kunnskap og suveren formidlingsevne skriv han fram ein mann og ei tid som er overraskande attkjenneleg og moderne, internasjonalt orientert og jordnær på same tid.

Tove Jansson tegnet sin første mummi på en uthusvegg før hun overførte Mummidalen til papir på 1940-tallet. Denne boken viser en ny og innsiktsfull forståelse av hennes liv og kunst, fra fantasifullt barn til kunststudent, maler, forfatter, tegneserieskaper og illustratør, og som lesbisk bohem og finsk kulturikon.

Dette er en hyllest til kunstneren Tove Jansson, skaperen av mummibøkene, som er elsket av barn og voksne over hele verden.

Det begynner i 1947, da to observasjoner av merkelige flygende objekter – den første nær Mount Rainier, Washington, og den andre på en gård i utkanten av en by i New Mexico kalt Roswell. I løpet av de neste femti årene, mens atomalderen gir vei for romkappløpet og den kalde krigen, fortsetter søket og bringer sammen en uventet gruppe av astronomer, militære tjenestemenn, sivile kontaktmottakere og sanne troende som bringer oss nærmere, deretter lenger unna, deretter nærmere igjen, svaret på ett av våre mest vedvarende spørsmål: Hva er egentlig der ute?

Thurston Moore flyttet til Manhattan’s East Village i 1978 . Mer enn noe annet ønsket han å lage musikk - å skape uforglemmelige lyder som ville bevege, provosere og inspirere. Drømmen hans ble til virkelighet i 1981 med dannelsen av Sonic Youth, et band Moore grunnla sammen med Kim Gordon og Lee Ranaldo. Sonic Youth ble et fast innslag i New Yorks voksende No Wave-scene. Dette er en førstehåndsberetning om New York i et definerende kulturelt øyeblikk, en historie om alternativ rock s, og et kjærlighetsbrev til musikk, uansett form.

På fjellet som eksisterer av Hokusai-bøker skiller denne seg ut med nydelig formgiving, innbinding og reproduksjon av bildene. Hokusais besettelse av Fuji var en del av hans lengsel etter kunstnerisk udødelighet. I buddhistisk og daoistisk tradisjon ble dette fjellet antatt å ha hemmeligheten til evig liv. 
Mens livet endrer seg, står Fuji stille.
 

A timely exploration of the work and lived experiences of a postwar generation of women artists that have largely been omitted from art historical narratives, Women in Revolt! surfaces the wealth and diversity of work created in the UK during the 1970s and 80s, a period of seismic social and political change.

Across a wide variety of mediums including painting, drawing, sculpture, performance, film and photography, this extensive exhibition book reflects on how women's needs were marginalised within mainstream culture and reveals how artists used radical ideas and methods to confront issues that will resonate with contemporary audiences ― from access to healthcare and class struggles to ecological disaster, racism and misogyny.

Featuring essays on feminist film distribution, the visibility of Black and South Asian women artists, Section 28 and the AIDS pandemic, Greenham Common and the peace movement, and the intersection of punk, feminism and art, Women in Revolt! celebrates the full diversity of what was a highly creative, politically engaged and determined community of women that paved the way for future generations and, ultimately, changed the face of British culture.

Welcome to a bold new world of possibilities in this game-changing recipe collection from the founder of cult-status restaurant Supa Ya Ramen.

Having spent time exploring Tokyo in 2019, Luke Findlay became obsessed with the idea of pushing the ramen rules to their limit. What started as a wildly successful supper club in his home in Hackney, has since become two hugely popular restaurants in Dalston and Peckham, London. Eager customers queue round the corner for a bowl of this ‘traditionally inauthentic’, ‘new-wave’ ramen.

In his debut book, Luke shows us an eclectic cooking style that carefully considers each element of a perfect bowl. Flavoured oils, pickles and ferments, seasonings, broths, and toppings appear alongside Luke’s recipes for radical flavour combinations including the infamous Cheeseburger Mazesoba complete with Bread and Butter Pickles, and the ever-popular Celeriac Chashu bowl. Sides, sauces and desserts feature, too, with essentials like Hot Honey Drizzle, Classic Chilli Oil, Smacked Cucumber Pickles, and the tantalizing Malt Noodle Ice Cream with Miso Caramel.

Supa Ya Ramen is all about celebrating the craft of ramen without limits – this is a masterclass in infusing traditional techniques with the ingredients you love, while Luke effortlessly gives you the confidence to experiment with flavour to create your own perfect bowl and revolutionize your ramen game.