Streiker har vært en dramatisk og viktig del av Norges historie. Forfatter Jonas Bals skriver engasjerende om streikens betydning gjennom 150 år og viser hvordan arbeidskonfliktene har formet oss som nasjon og dannet grunnlaget for velferdsstaten.

På slutten av 1800-tallet streiket barnearbeiderne og de unge kvinnene på fyrstikkfabrikkene, til tross for at sjefene forsøkte å låse dem inne bak fabrikkportene. Politi og militære ble mange ganger satt inn mot streikende arbeidere, og det var borgerkrigsliknende tilstander i norske skogsbygder på begynnelsen av 1920- og 30-årene. Bals skildrer også hvordan lærerne og skuespillerne streiket mot nazistene under krigen, før han tar for deg de «ville» streikene på 1970-tallet, og noen av vår egen tids konflikter. Streiker og fagforeninger har ikke bare noe å si for hvordan arbeidslivet ser ut, men påvirker organiseringen av hele samfunnet, og fordelingen av både makt og rikdom.

Streik! er historien om dannelsen av det moderne Norge, om klassekamp og arbeidsfred, og om frihet og menneskeverd. Forfatteren viser hvor viktig streiken har vært for å skape et godt samfunn, og fremdeles er et redskap for sosial forandring – fra skoleelever i streik for klimaet, til demokratiforkjempere i kamp mot diktatur. Dette er en bok om strid, men også om samhold og solidaritet.

Jon Fosse er særleg kjend som dramatikar og romanforfattar, men han har også gjeve ut ei rekkje diktsamlingar. I den særeigne og kritikarroste lyrikken til Fosse er det fjord og fjell, regn og mørker, bølgjer og hav, hundar og englar. Fortid, notid og framtid er slyngde saman, og grensa mellom liv og død er gjerne viska ut. På spørsmal om korleis ein skal lese dikta, har Fosse sagt: «Det er berre å lesa dei. Anten høyrer ein den tause musikken, elles så gjer ein det ikkje.» Fosse debuterte som lyrikar i 1986. I Dikt i samling er dei åtte diktamlingane hans samla i ei bok. Fosse har karakterisert seg som poet same kva han skriv. Vegen er ikkje lang mellom Fosses romanar, skodespel og lyrikk, og diktsamlingane er i seg sjølve gode inngangar til ein av våre viktigaste og mest originale forfattarskapar. Jon Fosse (f. 1959) blir rekna som ein av vår tids viktigaste forfattarar. Tekstane hans er omsette til over 40 språk, og skodespela er sette opp over tusen gonger i heile verda. Fosse har motteke ei rekkje prisar i inn- og utland.

I denne boken skal vi følge linjene fra Keynes mest kjente teorier til dagens politikk. Men vi skal også se hvordan hans mindre kjente sider kan brukes til å kaste nytt lys over dagens problemer: Hva kan Keynes doktoravhandling lære oss om finanskriser? Hva ville Keynes ment om innvandrerregnskap? Samtidig som han deltok i samtidens store debatter brukte Keynes en hel del tid på den akademiske skrothaugen der han fordypet seg i alt fra økonomifagets kjettere til den store fysikeren Isac Newtons mislykkede forsøk på å lage gull, hva kan dette lære oss om tankeprosessen til mannen som revolusjonerte økonomifaget?

Som korrespondent for den franske avisen Le Monde har den verdenskjente økonomen Thomas Piketty dokumentert Trumps vekst og fall, dramaet om Brexit, Emmanuel Macrons vei til det franske presidentskapet, utfoldelsen av en global pandemi, og mye mer. Denne boka samler disse artiklene og innledes med et lengre essay, der Piketty argumenterer for at tiden er inne for å støtte en inkluderende og ekspansiv oppfatning av sosialisme som en motvekt mot hyperkapitalismen som definerer vår nåværende økonomiske ideologi. Disse essayene tilbyr et førsteutkast til historie fra en av verdens ledende økonomer og offentlige personer, som beskriver kampen mot ulikheter og skatteunndragelse, til fordel for et føderalistisk Europa og en globalisering med mer respekt for arbeid og miljø.

Med utgangspunkt i banebrytende forskning innen arkeologi og antropologi viser forfatterne hvordan historien blir et langt mer interessant sted når vi begynner å se hva som egentlig er der. Hvis mennesker ikke brukte 95 prosent av sin evolusjonære fortid i bittesmå grupper jeger-samlere, hva gjorde de hele den tiden? The Dawn of Everything transformerer fundamentalt vår forståelse av menneskets fortid og tilbyr en vei mot å forestille seg nye former for frihet, nye måter å organisere samfunnet på. Dette er en monumental bok med formidabel intellektuell rekkevidde.

Da en 42 år gammel lærer rømte fra Zanzibar, trodde han at han sannsynligvis aldri ville komme tilbake. Drømmen om å studere i England betydde mer. Men ting blir ikke helt som han forestilte seg, skolen der han underviser, er trang og voldelig, han begynner å glemme hvordan det er å høre til. Men så kommer Emma, vakre, opprørske Emma, som vender seg bort fra sin egen hvite middelklassens røtter for å tilby ham kjærlighet og gi ham et barn. Til gjengjeld vever han et nett av løgner om sitt eget hjem, og han holder henne skjult for familien sin. Tjue år senere blir han tvunget til å ta et oppgjør med seg selv og sin egen identitet. Da han erkjenner sannheten, forandres samtidig hele hans syn på livet.

Mottaker av Nobelprisen i litteratur 2021

Tekst fra Cappelens Forslag (<3)

Sjansen er stor for at du allerede har sett en tegning av Christian Bloom. I 8 år leverte han illustrasjoner til artikler i VGs helgemagasin – en tegning hver bidige uke. En tekst tikket inn hver mandag og en tegning skulle være redaksjonen i hende samme fredag. Fem dager fra idé til trykkeri. Nærmere 400 tegninger ble det, med Blooms særegne perspektiv og unike strek. To av dem ble kåret til "Årets Avistegning" mens fanskaren vokste. Så en dag fulgte VG en global avistrend og sa opp sin faste tegner. Persiennen til Blooms fremste utstillingsvindu (og sikre inntekt) ble trukket ned. 

Et lidenskapelig og dyptpløyende essay av professor Dominic Hardy er også kommisjonert, som plasserer Blooms arbeider både historisk og i samtiden, og gir ikonografiske analyser av utvalgte tegninger. Derfor er boka tospråklig, og kan leses både på norsk og engelsk.

BLOOM 2016 – 2020; en påkostet førsteutgave i et opplag på 1200 eksemplarer, hver på 328 sider av godt 150 grams Amber Grafix papir, en nøye kuratering av de beste tegningene fra perioden 2016 - 2020, tematisk ordnet med innblikk i prosessen fra skisse til ferdig verk, trykket i fullfarge + spotfarge + ferniss i hard tekstilinnbinding med smussomslag og alle kvalitetsmarkører du har rett til å forvente fra et prosjekt som involverer Cappelens Forslag. 

Boka er finansiert med støtte fra Fritt Ord og folkefinansiering.

«Gjennom å skrive det som skjedde, gjennom å fortelle historien så sannferdig som jeg kan, forsøker jeg å samle dem i én kropp - kvinnen fra 2021 og jenta fra 1983. Jeg vet ikke om det er mulig.»
Paris, en vinternatt i 1983. Hun er seksten år og har gått seg vill i de ukjente gatene. På en lapp har hun adressen til den tretti år eldre fotografen A.
Nesten fire tiår senere, mens både hennes eget liv og verden utenfor krakelerer, prøver den voksne kvinnen å forstå den unge jenta hun en gang var.
Jente, 1983 utspiller seg i Oslo, New York og Paris, og er en sjangeroverskridende og besettende reise gjennom lag av minner og glemsel. Linn Ullmann fortsetter å utforske hukommelsens dikteriske kraft i forsøket på å fortelle om det aller hemmeligste. Hun trekker linjer frem og tilbake i livsløpet, linjer som også går tvers gjennom den stedville seksten år gamle jenta. Dette er en rå, naken og til tider brutal fortelling om makt og avmakt, lyst og skam, skjønnhet og glemsel.

Er tradisjonelle organisasjonsformer på veg ut? Er de i ferd med å bli erstattet av nye løsninger basert på grupper eller team, fleksibel spesialisering, lean-liknende løsninger eller prosess- og endringsorienterte opplegg der ansatte opptrer med kooperativ kreativitet? Er stabile, rutinemessige og forutsigbare forhold i ferd med å bli erstattet med flyktige, forbigående og uforutsigbare tilstander? Med utgangspunkt i denne typen problemstillinger blir det i denne boken foretatt en grundig gjennomgang av organisasjonsformer som har dominert i store deler av arbeidslivet. Det blir vist hva som kjennetegner formene, hvilke forestillinger de bygger på og hvilke konsekvenser de kan ha for arbeidsvilkår og effektivitet. Det blir også vist hvordan uforutsette problemer gir impulser til nye løsninger. På denne måten vokser det fram et mangfold av organisasjonsformer over tid, men mangfoldet er ikke større enn at fellestrekk og kontinuitet kan vise seg å være vel så framtredende som differensiering og radikal forandring.

Desember, noen dager fø jul. Det er en av de varmeste vintrene som er registrert, igjen, og i et godsliknende hus i Cornwall i det sørvestlige England samles fire mennesker til julefeiring: husets eier, den en gang vellykkede forretningskvinnen Sophia Cleves; hennes sønn, naturbloggeren Arthur; en ung kvinne som Arthur kaller Charlotte; og Iris, Sophias opprørske bohemsøster. Huset har femten soverom, men er det plass til alle?

Vinter er Ali Smiths skarpe og kloke protest mot en stadig mer avgrenset og lukket verden. Hvem som får bli og hvem som må ut, er høyst usikkert, og Smith skriver bitende om gjerder og murer, askjoner og maktmisbruk, men også engasjert og empatisk om en slags familie som må finne sammen fordi det tross alt er jul.

Vinter er andre bind i en planlagt kvartett om vår tid, fra en av Storbritannias mest betydelige forfattere.

Vi er inne i et spill: En jeg-person blir forfulgt og får følge av en kvinne som synes å vite mer om hvorfor de blir forfulgt enn ham. Begge mener de å ha det de vet fra den andre.
De jages rundt i landet og tilbake til hovedstaden. De avslører hovedmannen bak komplottet, som synes å være halvt statlig og halvt styrt fra utlandet, og kaller han Sherlock.
Sherlock er vanligvis en helt; er paret da skurker på høyt nivå, eller er alt omsnudd? De prøver å avdekke hans psykologi, fortsatt noe paranoide, men forfølgeren er kanskje enda mer paranoid.
Når alt synes å være forbi, går de i en siste felle. De møter Sherlock og utkjemper en verbal kamp.

Før hver forestilling blir sjimpansen Pontus kledd i dress og slips og sendt ut i manesjen som den skrivende og spillende sjimpansen. Etter hvert skjønner Magda hvordan ting henger sammen, og en kveld avslører hun for publikum at alt er løgn og bedrag. Da hun må forlate sirkuset, smugler hun Pontus med seg hjem til huset sitt. Der oppdager hun at sjimpansens skrivenummer kanskje ikke var et sirkustriks likevel.

I 2020 ville Kjell Aukrust har fylt 100 år. Jubileet viste med all mulig tydelighet at multikunstneren fra Alvdal langt fra er glemt. Cappelen Damm utga til anledningen en fyldig antologi, Sigmund Løvåsens kritikerroste biografi og en jubileumsutgave av memoarverkene Simen, Bonden og Bror min - alt sammen til stor suksess. I år følger vi opp med de første fire årgangene av Flåklypa tidende i en påkostet praktutgave.


Den sprudlende avisparodien som utkom første gang fra 1959 til 1986 regnes som Aukrusts humoristiske hovedverk, og er like levende og gapskrettfremkallende den dag i dag. Det har tidligere vært utgitt flere antologier fra Flåklypauniverset, men dette er første gang hele verket samles mellom bokpermer.
Forord ved sjefsredaktør Frimand Pløsens kollega, Harald Stanghelle!
Ekstramateriale! Aldri tidligere utgitt i bok! Melvin Snerkens VM-spesial!

Her skal du få høre en hemmelighet: Barn er mye bedre til å lage mat enn voksne tror. Og de liker mye mer mat enn voksne tror også – særlig når de får lage den selv. De må bare få slippe til. Og så trenger de litt veiledning – pluss gode oppskrifter.

Alt får de i denne boka. Gjennom ti år har tusenvis av barn i Oslo, Trondheim, Kristiansand og Ringsaker lært seg å lage mat på Geitmyra matkultursenter. Underveis har de testet oppskrifter, utviklet retter og funnet fram til favoritter. I denne boka har Erik Røed samlet de 80 aller beste oppskriftene fra Geitmyra, samt masse nyttige råd og tips. Resultatet er Barnas aller beste kokebok – en kokebok til å vokse med (og som voksne også har lov til å smugkikke i).