Gjennom halvåret fram til han fyller sekstini, tar forfatteren Per Petterson notater fra livet på Porten. Hver dag står han opp klokka seks og prøver å lese i to timer, sittende på en pinnestol eller stående ved kjøkkenbenken, før han går ned til skriverhytta for å arbeide. Han venter på nyheter om den røde jeepen som han håper kan reddes, men som kanskje må vrakes. Stadig er det jobb som må gjøres på det lille småbruket, en tomt skal ryddes der et nytt hus kanskje kan komme opp, trær må felles, sauene må klippes, og han slåss med den rasende bukken som må mates og stelles og få pelsen klødd. Innimellom kjører han til Lillestrøm og møter Øivind, som han har hatt et dypt vennskap med i snart førti år. Med storebroren Steen har han samtaler om slektas historie, om moren og faren og de to brødrene som alle er borte. Minner presser på, om barndom og oppvekst og en gutt som aldri kunne sitte stille, en nervøs gutt som ble en nervøs voksen og siden en nervøs eldre mann. Om møter med forfattere her hjemme og på reiser rundt i verden. Og som en skimrende tråd gjennom det hele finnes litteraturen, i en slags indre samtale om og med forfattere og bøkene deres.

Det er 23.desember 1971 og det er meldt dårlig vær i Chicago. Pastor Russ Hildebrandt er i ferd med å bryte ut av et gledesløst ekteskap. Om ikke hans kone, Marion gjør det slutt først. Deres eldste sønn, Clem, kommer hjem fra universitetet full av moralsk opphøydhet, klar for å ta en beslutning som vil sjokkere foreldrene. Søsteren Becky, den sosiale dronningen på videregående skole, involveres stadig mer i tidens motkultur, mens lillebror Perry er gått lei av å selge jazztobakk på skolen og har bestemt seg for å bli et bedre menneske.

Sommeren 1925 tilbrakte den unge fysikeren Werner Heisenberg på Helgoland, en forblåst øy i Nordsjøen, for å slippe unna plagene med høysnue, og for å tenke i fred. Her kom han opp med den viktigste innsikten bak kvantemekanikken, læren om universets minste bestanddelers oppbygning og dynamikk.

I Helgoland forteller den italienske fysikeren og populærvitenskapelige stjerneforfatteren Carlo Rovelli den fascinerende historien om kvantefysikken og dens grunnleggere. De siste hundre årene har teorien gitt oss forståelse av sammenhenger innen atomkraft, moderne medisin, kommunikasjon og annen teknologi, men den er fortsatt gåtefull og omdiskutert.

Rovelli tar oss med på en reise full av undring og oppdagelser, og deler også sin egen teori: den «relasjonelle» tolkningen av kvantemekanikken, som ser verden bygget opp av relasjoner og hendelser i stedet for permanente stoffer. Helgoland er en bemerkelsesverdig og inspirerende bok som snur opp ned på vår forståelse av universet og vår egen plass i det.

I mer enn 30 år har Jan Guillou vært Sveriges mest leste, kanskje også mest kontroversielle, spaltist.

Tekstene hans i Aftonbladet har handlet om alt fra forestillingen om at de fattigdom bedres hvis du senker skatter for de rike, til trusler og hat mot spesielt kvinnelige forfattere, om tillit til strengere straffer og utvidede fengsler, og til og med om ulvespørsmålet. Men mest av alt om terrorlovgivningen og spørsmålet om likhet for loven.

I de siste årene har tekstene beveget seg mot den voksende høyreekstremismen som den største trusselen mot Sveriges demokrati siden andre verdenskrig.

Det er 16 år siden han samlet sine spalter i ett bind. Det er på høy tid igjen.

Paul Auster tar leseren med på en livlig reise gjennomde korte 29 årene i Stephen Cranes liv. Auster analyserer hovedverkene med en entusiasme som gjør at leseren umiddelbart vil lese Cranes verk. USA på slutten av 1800-tallet er bakgrunnen for et febrilsk levd liv - i krigssoner, nær drukning på vei til den spansk-amerikanske krigen, samt engasjement i et skandaløst kjærlighetsforhold som fikk ham til å forlate landet. Boka er også en kjærlighetseklæring fra en forfatter til en annen.
 

ngen kjem upåverka frå eit møte med Tuva. Noko ligg alltid igjen: ein smittande latter, litt større sjølvtillit, ein kraftig irritasjon, ein trong til å pakke saman for dagen og dra heim til kona - eller avgjerda om å satse på draumen sin, ein gong for alle.

Vi møter Tuva gjennom dei profesjonelle i livet hennar: fastlegen, tannlegen, presten, advokaten, snikkaren, trenaren, bankrådgivaren og psykologen. Tuva vil berre bli tatt vare på, men ho er ikkje så lett å forstå seg på: Korleis har ho det eigentleg med seg sjølv, og kva skjer når ho forsvinn gjennom kontordøra, ut i samfunnet igjen?

«Team Tuva» er ein roman om korleis vi påverkar kvarandre i stort og smått. Med denne boka viser Marit Eikemo verdien av fellesskap og kva enkeltmenneske kan bety for kvarandre.

Da den italienske renessansemaleren Giogio Vasari publiserte sine kunstnerbiografier i 1550, skapte han samtidig den moderne kunsthistorien. Vasari beskriver og vurderer en rekke kunstverk fra begynnelsen av 1300-tallet og frem til sin egen tid, og setter dem samtidig inn i en historisk utvikling: fra renessansekunstens begynnelse med Cimabue og Giotto, til dens høydepunkt i Michelangelo. I forordene legger Vasari frem det innflytelsesrike teoretiske rammeverket som livsskildringene illustrerer. Fortellingene om en rekke kunstnere innenfor maleri, skulptur og tegning er samtidig en uvurderlig kilde til hverdagsliv, maktforhold, religion og politikk i renessansens Italia.

Til alle som har vært en baby. Til alle som har vært livets begynnelse.

Da Ida Jackson ble gravid, tenkte hun at hennes viktigste oppgave som flink, moderne kvinne var å komme seg uforandret gjennom svangerskap, fødsel og barsel. Hun skulle føde naturlig, og raskest mulig vende tilbake; jobbe som før, leve som før. Men hun oppdaget fort at både kroppen og barnet tilhørte biologiens, ikke sivilisasjonens rike. Det å sette et barn til verden ble en erfaring av å måtte gi seg hen til det organiske, til kaoskreftene, til alt som ikke lar seg kontrollere. Jackson skildrer fødselserfaringens språkløse, skremmende og overskridende natur, alt dette hun skal igjennom før hun kan møte blikket til det rasende urvesenet som er blitt til inni henne.
Fødselsdag er en litterær og selvbiografisk utforskning av livets opprinnelse, en personlig sterk, poetisk og politisk bok. En bok om å bli med barn, om å få et barn. Om å bli noen helt andre.

Fire år gammel flykter Lara Rashid sammen med familien sin fra irakisk Kurdistan i 1999 og etter en krevende tid på asylmottak i Nes begynner de et trygt liv på Nesodden. Men snart skal mørke skygger legge seg over det lykkelige rekkehuset de har skaffet seg.
Den 22.juli 2011 blir 18-år gamle Bano, familiens eldste datter drept på Utøya. Fanget i sorg får Lara for seg at hun må overta rollen til storesøsteren. Et valg som får store konsekvenser for hennes eget liv. Hvem er hun nå? Uten Bano? Samtidig er hun fanget i familiens bunnløse sorg. De trodde de hadde kommet til verdens fredeligste land. I stedet har det gode livet de skapte seg blitt en vond drøm både Lara og familien strever med å komme seg ut av.
Hold meg til jeg sovner er en gripende kurdisk familiehistorie, en fortelling om å finne seg selv i sorgen og en bit norgeshistorie vi aldri må glemme.

Hva skjer når verden tiner og alt forandres?
Den aller mest alvorlige klimaendringen verden står overfor, er at klodens is smelter. I denne boka tar den prisbelønte klimajournalisten Ole Mathismoen for seg hva som er i ferd med å skje. Dette er ikke en bok om klimaløsninger eller håp, men en bok som forteller om de dramatiske endringene som faktisk pågår når isbreer smelter, tundra tiner og havis forsvinner. Det forandrer natur, havstrømmer og vindretninger over hele kloden, og det endrer hvordan millioner av mennesker kan leve - selv langt unna is og snø. Hva skjer egentlig i Antarktis, som gjemmer mesteparten av klodens frosne ferskvann på land? Hvorfor vil økosystemer over store deler av verden påvirkes av at havisen blir borte i Arktis? Hvor mye metan finnes egentlig i den frosne tundraen - og hva vil skje med global oppvarming når gassen havner i atmosfæren? Kan iskaldt smeltevann fra Grønland få Golfstrømmen til å kollapse? Forfatteren formidler oppdatert forskning og imøtegår gale påstander i denne rystende og aktuelle fortellingen om isen på kloden vår.

Historien om den polske motstandsmannen Witold Pilecki er så spek­takulær og usannsynlig at den knapt er til å tro på. Det gjorde heller ikke den prisbelønte journalisten Jack Fairweather da han først hørte om Pilecki i 2011 – men det var før han begynte å lete i arkivene som har vært lukket av det polske kommunistregimet siden 1948.

Da Polen ble invadert i 1939, vervet Witold Pilecki seg til den polske motstandsbevegelsen. En av deres metoder var å infiltrere tyskernes leirer og stasjoner, med tanke på både etterretning og sabotasje. Pilecki ble spurt om han kunne sørge for å bli arrestert av SS og sendt til kon­sentrasjonsleiren Auschwitz.

Som straffange under de mest groteske omstendigheter klarte Pilecki i løpet av to og et halvt år å etablere en liten motstandsgruppe inne i leiren. Gjennom dette nettverket sendte han regelmessig ut rapporter om hva som foregikk, også til de allierte. Fairweathers utgangspunkt er funnet av disse i et arkiv i London, der det går fram at Pilecki var en av de første som konkret dokumenterte oppskaleringen av den industrielle jødeutryddelsen som fant sted i Auschwitz.

Etter 1945 fortsatte Pilecki sin motstandskamp, men nå mot kommunistene og sovjetveldet. De nye styresmaktene sørget for at all informa­sjon om krigsinnsatsen hans ble lagt lokk på. Slik forsvant alle spor etter kanskje en av de aller største heltene under andre verdenskrig.

Vi skal alle dø, og før det skjer, blir de fleste av oss gamle. Ingen unnslipper denne skjebnen. Likevel mangler vår ungdomsdyrkende kultur tankemodeller der alderdom framstår som noe annet enn forfall. Døden er et angstutløsende tabu. Det vi kan gjøre noe med, er vårt forhold til disse eksistensvilkårene. Kunst, litteratur og filosofi er til god hjelp her, hevder Kjetil Røed i "Kunsten og døden. En bruksanvisning". Røed forteller en personlig beretning om onkelens bortgang og reflekterer over sin egen gryende dødsbevissthet. Han gir leserne tankeåpnende og tilgjengelige analyser av kunst, samt en kritikk av den angsten for aldring og død som preger samtiden. Resultatet er et kraftfullt argument for at kunsten, når den treffer oss, kan forandre våre liv. I boka møter vi både klassiske malerier, samtidsverk, litteratur og musikk som kan gi oss et sunnere forhold til døden - og dermed til livet selv.

Mange av oss er opptatt med nyhetssendingene som rapporterer om Trumps siste forbløffende politikk eller deklarasjon, og vi har en overveldende følelse av forvirring og vantro - hvordan kan dette skje? Denne boka gir et uunnværlig overblikk over de siste årenes katastrofale utvikling, i oppløpet til presidentvalget i USA 2020. Den anerkjente New Yorker-journalisten og prisvinnende forfatteren Masha Gessen trekker veksel på sin barndom i Sovjetunionen og sine to tiår hvor hun dekket totalitarismens oppblomstring i Russland, og kobler sammen tilsynelatende atskilte elementer i Trumps regime for å tilby et veikart for å forstå Trumps tilnærming, hans politikk, og hans endelige mål. Hun belyser en lang rekke med herjinger på liberaldemokratiet, inkludert forvitringen av mediene, rettssystemet og de kulturelle normene, og hevder at Amerika er i kast med et forsøk på enevelde.

Gessens gjennomborende analyse byr på en ny politisk diskurs, som kan erstatte den nåværende, som har blitt så gjennomgripende brutt ned - og med denne, en klarere vei til handling. Surviving Autocracy ligner på et manifest, spekket med løsninger på dagens situasjon, som å utvikle et politisk språk som omfatter eneveldige impulser, et mer smidig og ærlig media, og en visjonær moralpolitikk for å motsi Trumps ekstraordinære pågående voldtekt.
 

Abort engasjerer. Ikke så rart, det er høyst personlig, og samtidig en lovregulert offentlig sak. Det handler om -vanskelige valg for den enkelte og viktige verdier for -samfunnet. Det er knyttet til sterke følelser og gjenstand for harde debatter.

Antallet utførte aborter har falt jevnt og trutt siden vi fikk loven om selvbestemt abort i 1978. Kun en håndfull av de som søker seinabort i nemnd får nei. Dette er i seg selv et tegn på at debatten handler om mer enn antall uker for selvbestemmelse og spørsmålet om nemnd versus ikke nemnd.

Men den offentlige samtalen rundt abort er for dårlig, mener Kjersti Sandvik og Grethe Fatima Syéd. I denne boken diskuterer de abort også i andre perspektiver enn de som oftest når avisoverskrifter og kommentarfelt. De intervjuer helsepersonell, samfunnsdebattanter og kvinner som har erfaringer med abort. Resultatet er en bok som gir nye innfallsvinkler og grundigere svar på spørsmålet Hva snakker vi om når vi snakker om abort?

Ethvert samfunn trenger en god diskusjon om abort. Denne boken gir viktige bidrag til at en slik diskusjon kan føres.

Britisk-australske Sara Ahmed (f. 1969) har skrevet en rekke bøker og artikler inspirert av fenomenologi, postkolonialisme og kjønnsteori. Hennes kanskje mest kjente tankefigur er «den feministiske gledesdreperen» - et bilde på hva som skjer når det er den som påpeker sexisme eller rasisme som blir oppfattet som et problem, i stedet for at den egentlige uretten blir tatt tak i.

I sine teoretiske analyser tar Ahmed utgangspunkt i hverdagslig ubehag som skapes av rasisme, sexisme og heteronormativitet. Hun knytter personlige erfaringer og nyhetssaker så vel som skjønnlitterære historier til filosofien, noe som gjør at leseren kan kjenne seg igjen og relatere teorien til sitt eget liv. «Forfatterskapet er uovertruffent i samtidig kulturkritikk når det kommer til å skape leseropplevelser av at det er samfunnet, ikke jeg, som er problemet. Derfor kan disse gledesdrepende essayene paradoksalt nok skape stort engasjement og entusiasme» (fra forordet).

Essayene i denne boka tar for seg sentrale temaer i Ahmeds forfatterskap og er de første av hennes tekster som har blitt oversatt til norsk. Tekstene er oversatt av Lene Auestad, og forordet er skrevet av Stine Helena Bang Svendsen og Hannah Helseth.