Den 16. juli fyller Dag Solstad 80 år. I den anledning har Forlaget Oktober invitert til et festskrift med bidrag fra forfatterkollegaer. 50 år er gått siden forrige festskrift, som ble laget til Dag Solstads 30-årsdag i 1971.

Bidragsyterne i denne nye boken er: Kjersti Annesdatter Skomsvold, Espen Haavardsholm, Kjartan Fløgstad, Vigdis Hjorth, Jon Fosse, Gunstein Bakke, Maria Navarro Skaranger, Per Petterson, Edvard Hoem, Tove Nilsen, Alf van der Hagen, Hanne Ørstavik, Rune Christiansen, Trude Marstein, Marit Tusvik, Espen Søbye, Terje Holtet Larsen, Hans Petter Blad, Einar Økland og Jan Erik Vold.

Høsten 2018 ga Marte Michelet ut boken Hva visste hjemmefronten? Holocaust i Norge: Varslene, unnvikelsene, hemmeligholdet. Boken reiser viktige problemstillinger rundt deportasjonen av de norske jødene, og retter et kritisk søkelys mot hvordan motstandsbevegelsen forholdt seg til de eskalerende jødeforfølgelsene i 1942.
Hva visste hjemmefronten? ble kritikerrost, men førte også til omfattende debatt. Høsten 2020 ga Elise B. Berggren, Bjarte Bruland og Mats Tangestuen ut en bok med skarpe påstander om Michelet og hennes kildebruk. Den detaljerte gjennomgangen av Hva visste hjemmefronten? fikk tilnavnet «motboken» og skapte nye runder med offentlige diskusjoner.
Tilsvar er Marte Michelets omfattende svar på kritikken i motboken.

T.S. Eliots visjonære og uhyggelige langdikt The Waste Land fra 1922 er mer innflytelsesrikt enn noe annet enkeltdikt fra 1900-tallet. For første gang siden 1949 foreligger det nå på norsk - gjendiktet, kommentert og med etterord av Eirik S. Røkkum.

Thomas Stearns «T.S.» Eliot (1888-1965) fra St. Louis, USA, regnes gjerne som en av det 20. århundres største poeter, og ble hedret med Nobels litteraturpris i 1948. Store deler av sitt voksne liv var han bosatt i London, men han betraktet seg selv som en «utro blanding av alt», en kosmopolitt og dikterisk skraphandler. Særlig merkes dette hos den unge Eliot, forfatteren av The Waste Land, i hans freidighet, åpenhet og sammenkoblingene av høyt og lavt. Eirik S. Røkkum (f. 1990) er lyriker og skribent, bosatt i Trondheim.

Forlagets omtale:

Utøyakortet er et personlig og politisk anklageskrift mot den norske offentlighetens manglende evne til å ta tak i de ubehagelige følgene av 22. juli. Og en appell om å gjøre det bedre i årene som kommer.

"22. juli er ikke et ess AUF har i ermet. Det er trumfkortet alle vi andre kan spille ut mot dem, så vi selv kan leve videre i illusjonen om at alt er som før."

Snorre Valen går tilbake til høsten 2011 og de første, kaotiske og mislykkede forsøkene på en politisk debatt om 22. juli. Han tar et oppgjør med den kalde skulderen AUF møtte så snart de begynte å snakke om politikk, og med naiviteten vi utviser i møte med vår tids ytre høyre.

Hva er bakgrunnen for de politiske valgene som er gjort, og hvilke valg vi står overfor?
Kampen mot arbeidslivskriminalitet er kampen om sjela i det norske arbeidslivet. Kampen mot arbeidslivskriminalitet er en kamp om verdiene som arbeidet skaper, og hvordan disse fordeles. Høyresida sier at venstresida svartmaler norsk arbeidsliv når de snakker om arbeidslivskriminalitet. Venstresida mener at høyresida er for passive og gjør for lite. I det norske arbeidslivet har de fleste det bra. Men denne boka forteller historier om dem som ikke har det bra når de går på jobb i Norge. Mennesker som opplever de mørkeste sidene av det norske arbeidslivet. De har ikke vokst opp med vafler og geitost. For mange av dem er norsk et fremmedspråk.

USA ville ikke vært den nasjonen vi kjenner i dag uten innsatsen til Alexander Hamilton, og få mennesker har gjort en lignende klassereise. Etter en fattigslig og farløs oppvekst på den danske koloniøya St. Croix i Karibia ender den sykelige, men begavede gutten opp som en av USAs grunnleggere. Til tross for at han var både følelsesstyrt og konfliktsøkende står han for ettertiden som en av historiens mest visjonære politikere. Det uregjerlige lynnet og den skarpe tungen skulle imidlertid skape store vanskeligheter for ham selv og for dem han elsket. Jeg grunnla De forente stater er en dypt original og gripende roman om de slagene som former en nasjon og et liv, og om de menneskene som brått befinner seg i begivenhetenes sentrum.

Som betegnelse på sangere og poeter valgte de gamle grekerne en gang et begrep som normalt betydde ”håndverker” eller ”produsent”. Begrepet var poietes, ”poet”. Hvorfor akkurat dette ordet? Denne studien søker et svar på det spørsmålet. Det begynner med Homer, som ikke kjenner noen ”poeter”.  I det arkaiske Hellas tar en slags sekulariseringsprosess over, med hjelp av den nye skriveteknologiens evne til å transformere sangen til tekster som blant annet kan studeres, diskuteres, kritiseres og behandles som håndverksprodukterert. Den første ”dikteren” og den første ”poetikken” er et faktum.

Mick Hardin, en krigsveteran, er hjemme på perm som nesten er over. Kona hans er i ferd med å føde, men de kommer ikke overens. Hans søsterer nylig blitt sheriff og nettopp fått sin første drapssak. Hun ber Mick om hjelp. Han har erfaring med drapsetterforskning og kjennskap til terrenget, er godt egnet til å holde seg under radaren. Chris Offutt har levert en mørk, vittig og absolutt overbevisende roman om drap og ære, med en etterforskerhelt helt ulik noen annen i fiksjon.

Thomas Dyjas omfattende beretning om storbyen over alle storbyer. New York har utviklet seg tre ganger. Så traff flyene 11. september. Den rystende byen overlot seg selv til Bloomberg som gjorde rådhuset til sitt personlige imperie. Urbanismen som regjerte det offentlige rommet ble et kontrollmiddel, politiet som gjorde gatene trygge ble en okkuperende hær.  Når Covid-19 brenner gjennom gatene fyller angsten New Yorkernes hjerter og tømmer de offentlige rommene.  En fjerde evolusjon skjer, og vi må forstå at den største utfordringen fremover er den New York mislyktes med i de tre første: Kuren må ikke være verre enn sykdommen.

Denne boka ser nærmere på ulike arkitektoniske former gjennom tidene, gjennom 40 viktige ingeniører/arkitekter som har bidratt til utviklingen: Fra klassiske skikkelser som Brunelleschi (arkitekten bak domen i Firenze) og Sinan (det ottomanske hoffets sjefsarkitekt), til moderne arkitekter, som Mies van der Rohe og Norman Foster. 

En banebrytende utforskning av hvordan kvinnelige kunstnere fra 1970-tallet kombinerte kunst og protest for å synliggjøre seksuell vold, og skapte en ny type kunst i prosessen. Likevel  hadde seksuell vold mot kvinner nådd epidemienivå. Noen dristige kvinnelige kunstnere og aktivister, inkludert Yoko Ono, Ana Mendieta, Marina Abramovic, Adrian Piper, Suzanne Lacy, Nancy Spero og Jenny Holzer, startet en dialog om seksuell vold som fortsatt pågår. Underveis endret de kunstens gang, og var banebrytende for en form som bare ble kalt performance.
 

Pasta Grannies, inspirert av den enormt populære YouTube-kanalen med samme navn, er en fantastisk samling av rustikke, italienske pastaoppskrifter fra menneskene som har brukt et helt liv på å lage mat ut av kjærlighet: italienske bestemødre.

For en nonna er kjærlighet å sette mat på bordet, og pasta er det perfekte redskapet for å få det beste ut av dyrebare ingredienser. Med enkle og tilgjengelige oppskrifter fra hele Italia, vil du bli transportert inn i hjertet av det italienske hjemmet for å lære å lage ekte italiensk husmannskost. Fra pici - en type håndrullet spaghetti som er enkel å lage - til lumachelle della duchessa - bittesmå, riflete kanel-duftende rør som krever tålmodighet og fingerferdighet. Pasta Grannies samler det enorme mangfoldet av disse autentiske rettene og feirer også ekspertisen, livet og de ekstraordinære historiene til de fantastiske kvinnene bak dem.

"Om du har gode råvarer, trenger du ikke å bekymre deg for matlagingen. Råvarene gjør jobben for deg." - Lucia, 85

«Bu!» sa forfatteren. «Bu! Mat meg!
Lek med meg! Se på meg!»

En larvelignende filosof vokser opp av den ufruktbare sanden i mulighetenes ørken. Filosofen hører ti tusen stemmer, men har ingen å leke med.Uroboros blues er et eventyr om lek og litteratur. Eller (som fjorårets tvillingroman Kandida) kanskje heller et anti-eventyr, om en forteller som er i ferd med å våkne opp fra sin egen fantasifulle fortelling.

Bokens underliggende og mer universelle tematikk er hvordan vi mennesker skaper oss selv gjennom språk.

Historien om Norsk Arbeidsmandsforbund 1980-2020 er ikke bare en historie om store endringer i det Einar Gerhardsen i 1955 kalte selve «banebryteren for fagbevegelsen». Den illustrerer også hvordan Arbeiderpartiet - i likhet med sosialdemokratiske partier over hele Europa - fjernet seg fra arbeiderklassen gjennom to nært sammenvevde prosesser: en omfavnelse av hovedprinsippene i hyperkapitalismen (Piketty) og en samtidig orientering mot de voksende utdanningsgruppene i det såkalte kunnskapssamfunnet.

Den feministiske aktivisten Mona Eltahawy tar i bruk energien fra #MeToo-bevegelsen, og tar til orde for en muskuløs, høylydt tilnærming for å lære kvinner og jenter å utnytte sin makt gjennom det hun kaller de “syv nødvendige syndene” som kvinner og jenter liksom ikke skal begå: å være sint, ambisiøs, blasfemisk, voldelig, oppmerksomhetssøkende, begjærende og kraftfull.