Den voldsomme boligprisveksten de siste årene har gjort det vanskeligere å få seg et sted å bo. Norsk boligpolitikk er blant de mest markedsorienterte i Europa, og det er ingen gode alternativer til å kjøpe egen bolig til høy markedspris. Det øker forskjellene mellom dem som er innenfor og dem som blir stående utenfor boligmarkedet. I andre europeiske land finnes det alternativer til et frisluppet marked. Forfatteren tar oss med til København, London, Wien og Zürich, som alle tilbyr ikke-kommersielle boliger til sine innbyggere. Kan vi lære av andres erfaringer for å gjøre boligdrømmen oppnåelig for alle? 

Machines Like Me foregår i et alternativt Storbritannia på 1980-tallet. Charlie er en tiltaksløs fyr som gjør sitt beste for å unngå å jobbe fulltid. Han er forelsket i studenten Miranda, som holder på en grusom hemmelighet. Når Charlie kommer over en god del penger kjøper han Adam, en av de første syntetiske menneskene. Sammen med Miranda designer de Adams personlighet til å bli et nær-perfekt menneske, og etterhvert oppstår et trekantdrama. Denne boken stiller moralske og fundamentale spørsmål om både menneskelighet og teknologi. 

Idet amerikanerne slipper 13 000 bomber over Irak i 2003, er Morten Rostrup i Bagdad, og da Gaddafis styrker angriper sykehus utenfor Tripoli i 2011, er han på Skype med øyenvitnene. I mai samme år er han selv under beskytning under et av sine mange oppdrag for Leger Uten Grenser. I et forsøk på å få svar på hva som skjedde med Mohammed, en kollega som forsvant under den syriske borgerkrigen, pakker han høsten 2016 kofferten og reiser til Tyrkia hvor tolken Abdul befinner seg blant 1,5 millioner flyktninger. Skjebnen til vennene fra oppdragene i Syria blir rammen rundt Rostrups beretning om humanitærrettens sammenbrudd.

Uten grenser er en personlig fortelling om en ny type krig hvor sykehus bombes og sivilbefolkningen angripes med giftgass. Hvordan har vi havnet her? Er det fordi humanitære og militære operasjoner er blitt sammenblandet at vi nå befinner oss i en situasjon hvor leger og krigsskadde er blitt militære mål? 

Susan Sontag har levd et mildt sagt interessant liv, og var tilstede stort sett ved alle store begivenheter som har formet moderne kultur og politikk. Hun var der under revolusjonen i Cuba, og når Berlinmuren falt; i Vietnam mens bombene falt, i Israel under krigstid, i Sarajevo under beleiringen. Ingen har beskrevet verden som hun har. Denne boka utforsker alt dette, men også fasaden bak det formidable offentlige bildet av henne. De ødelagte kjærlighetsforholdene, hennes utfordringer med egen seksualitet, og hennes realasjon til et land som har mistet selv.

Å gå krever ingenting annet enn vilje, plass, tid – og bein. Vandring er heller ikke underlagt restriksjoner eller krav om utstyr. Å gå kan være en filosofisk handling og en åndelig erfaring. I Til fots går Gros på lystvandring i filosofiens og litteraturens historie, og viser hvordan det å tenke med føttene har vært en praksis helt fra antikken, til Rousseau, Kant og Nietzsche, og helt frem til Thoreau og Gandhi. Gros serverer et opplysende og poetisk manifest for den tenkende vandrer, enten hen er på pilgrimsferd, promenerer eller protesterer. For den som går kan kropp og sjel, ånd og intellekt smelte sammen!

I denne boka gir Matt Taibbi en oversiktelig innsideguide til de forskjellige måtene mainstream media lyver til oss. Det de fleste ser på som nyheter, er egentlig en forvrengt utgave av underholdningsbransjen. I internettets alder har pressen klart å vri sinne, paranoia og mistro om til penger. Taibbi har selv dekket valg i mesteparten av karrieren sin som journalist, og dissikerer her de skitne triksene som brukes.

Pam, Daniel og Joe har kanskje New Yorks dårligste punkeband på gang. De sliter både med mange på penger og mangel på talent. Det endrer seg når Pam og Daniel får et barn sammen, samtidig som Joe får en noe overraskende hit singel. 11. september 2001  kommer som lyn fra klar himmel, og ryster både trioen og datteren, Flora, som vokser opp i et splittet land.

Med smittende formidlingsglede tar den prisbelønte journalisten og tømmerhoggeren Ole Mathismoen oss med på en kulturhistorisk natursti til trettitre av de eldste og største trærne som vokser rundt om i landet vårt. Flere av kjempene vi møter, har opplevd og overlevd vikingtiden, svartedauden, heksebrenning, danskekonger og verdenskriger.

Det var et politisk jordskjelv som rystet Brasil den 28. oktober 2018. Den høyreradikale populisten Jair Messias Bolsonaro ble valgt til Brasils 38. president. En tidligere kaptein i hæren, forsvarer av tortur, og med 27 års erfaring i Kongressen, men uten å ha utmerket seg. Snarere tvert imot. Men velgerne ville ha forandring, noe nytt, som de etablerte partiene ikke kunne tilfredsstille.

President Bolsonaro er mer fryktet i utlandet enn i hjemlandet. Det henger sammen med kontroversielle uttalelser og kommentarer han har kommet med gjennom 27 år som parlamentariker: «Militærregimet skulle drept flere kommunister», «Alle vet at jeg støtter bruk av tortur», eller om en kvinnelig politiker, «Du er for stygg til å bli voldtatt». Norge er å betrakte som en liten «supermakt» i Amazonas' regnskog. Norsk Hydro har investert over 30 milliarder kroner siden 2011, mer enn noe annet internasjonalt selskap.

Norge har siden 2009 overført 8,3 milliarder skattekroner til Amazonasfondet. Mer enn noen annen nasjonal og internasjonal bidragsyter. President Jair Messias Bolsonar har erklært Norge miljøkrig og truer med å nedlegge Amazonasfondet, mens Norge på sin side fryser utbetalinger til fondet. Amazonasfondets fremtid er usikker under president Bolsonaros miljøfiendtlig politikk. Halvorsen går bak fasaden og tegner et bilde av mennesket og politikeren Jair Messias Bolsonaro.

Mange av oss sliter med stress og følelsen av å være i en evig konkurranse med andre mennesker. Vi oppfordres til å stadig strekke oss lenger, og selvhjelpsbøker topper bestselgerlisten. Hvorfor føler vi oss ikke bra nok?

I 40 år har vi har levd og åndet i nyliberalismen. Psykologene snakker om en «nyliberal psyke», som konsekvens av at vi stadig testes, telles og måles. Når alle problemer skal løses av hver og en alene, i et såkalt fritt marked, blir kollektive løsninger på felles problemer vanskelige. Vi står tilsynelatende maktesløse overfor vår tids største utfordringer: Klimakrisen, ulikheten i verden og ensomheten mange kjenner på.

Diktene i Hvit hare, grå hare, svart har ulike motivmessige nedslagsfelt. Her finnes dikt om mekaniske innretninger og hjelpemidler som har betydd mye for mennesket, blant annet oder til sandpapiret, til hengsler og til en malmdør. I samlingen finnes også en serie dikt, såkalte ekfraser, over bilder fra det nå nedstengte Nasjonalgalleriet. Endelig finnes det en sekvens dikt av mer personlig art, som et dikt om den avdøde skotske poeten og Rimbereids venn Tom Leonard. De ulike motivene og temaene blir, som det ofte gjør hos Rimbereid, tvunnet sammen på et en intens og utvidende måte, slik at for eksempel skildringen av et eksplisitt politisk maleri av maleren Arne Ekeland, brått blir til et portrett av forfatterens mormor i fortvilt bønn.

Henrik Ibsen var en merkelig mann. Som menneske var han usikker, sky og underdanig, men også sjenerøs, skarpsindig og briljant. Han fjesket med kongeverdigheten og raste mot myndighetene, han var reservert det ene øyeblikket, kravstor det neste. Som dikter var han søkende, billedrik, nyskapende og genial. Motsetningene i ham var mange - forfengelighet og anarkisme, servilitet og suverenitet, han var både mistenksom og vennekjær, herskesyk og elskverdig. Han lengtet intenst etter livet, men viet seg helt og absolutt til diktningen. Henrik Ibsen (1828-1906) var sønn av en fallert kjøpmannen i Skien. Han manglet formell utdannelse og familiær støtte, men endte likevel med å fornye dramasjangeren for en hel verden. Fra en litteratur som så langt hadde skildret lidenskapene hos konger og prinser i store romantiske vendinger, skapte han et scenedrama der de samme brytningene herjer med vanlige mennesker i hjemmekjente omgivelser. Henrik Ibsen skapte det borgerlige dramaet.

Ivo de Figueiredos tobindsverk om Henrik Ibsen ble en kritikersuksess av de sjeldne i 2006 og 2007. I sin Ibsen-biografi forener han den gode fortellingen med historikerens grundighet på en måte kritikerne mente fornyet selve sjangeren. Ibsens liv og litterære verk blir sett i sammenheng med det norske og europeiske samfunnet som skapte ham - og som han i sin tur var med å forme. Med Henrik Ibsen. Mennesket og masken (2010) ble fortellingen om Ibsen samlet i ett bind. Denne reviderte og forkortede utgaven er selve standardverket om Henrik Ibsen, til glede for alle som elsker litteratur og teater generelt og Henrik Ibsens verden spesielt.