«Historien om min egen barndom er en komplisert setning som jeg alltid prøver å fullføre, skrive ferdig og legge bak meg.».

På landsbygda i England i etterkrigstiden vokser Hilary Mantel opp som «en liten, blek pike etter Blackpool-feberen, men med hodet fullt av ridderdikt og selvsikkerheten som kommer av dyp innsikt i rytteri og sverdkunst» - overbevist om at alt hun måtte ønske, er mulig å oppnå. I stedet blir hun som nittenåring rammet av en konstant smerte som fører til mange år med feildiagnoser, destruktive medisiner og patroniserende psykiatri, og som ender med en operasjon som ikke løser problemene, men som derimot gjør at hun aldri kan få barn. Omgitt av smerte og tristhet bestemmer hun seg for å «skrive seg levende» - den ene romanen etter den andre...

Skygger av liv du kunne ha levd er gir oss bakteppet for et enestående forfatterskap som varte i 35 år, fra debutromanen Every Day is Mother's Day i 1985 til utgivelsen av Speilet og lyset i 2020 - før forfatteren døde bare 70 år gammel høsten 2022. Memoaren Skygger av liv du kunne ha levd er også en unik og viktig førstehåndsberetning om det å leve med kvinnesykdommen endometriose, en sykdom som antas å forekomme hos en av ti kvinner.

Vi minns Dag Hammarskjöld som principfast FN-chef på kant med stormakterna. I detta porträtt av Hammarskjöld som politiker visar Staffan Carlsson att det snarare förhåller sig tvärtom: Hammarskjöld var ute efter resultat. Han samarbetade nära med USA. Behövde han tänja på principerna, så gjorde han det. I FN mäklade han fred. I Sverige hjälpte han till att förbereda oss för krig och konflikt. Hammarskjöld ses med rätta som den bäste generalsekreterare FN haft. Men han saknade självkritik och var dålig på att läsa andra människor. Detta skulle bli ödesdigert under Kongokrisen.

Året er 1933. Hannah Arendt flykter fra Berlin og søker tilflukt blant de statsløse samlet i Paris. Simone de Beauvoir gjenoppfinner dansen mellom bevissthet og verden utenfor på en kafé i Rouen. Ayn Rand arbeider i eksil i Hollywood med romanen hun tror er skjebnebestemt til å gjenantenne frihetens flamme i sitt adoptivland. Simone Weil, desillusjonert over revolusjonens gang i Russland, hengir hele sitt vesen til de undertryktes sak. I løpet av det neste tiåret, en av de mørkeste i Europas historie, vil disse fire filosofene samtidig utvikle ideer som vil gå jorden rundt og omforme den.
 

"Hvordan skal jeg beskrive den vegringen mot erfaring som sjelen har? Den såres, men den vegrer seg. Den vil bevare status quo, som et barn. Det kan være at øynene er sjelens speil, men speilet er blindt og uten vinduer. Det betyr at sjelen er uten evne til å sanse, men ikke at sjelen ikke kan gjøre erfaringer. Problemet er bare at den helst ikke vil gjøre dem. Den er en merkelig innretning bygd på erfaring nettopp for å slippe erfaring."

Stian Grøgaards "Romantiske essays" består av seksten essays skrevet i årene mellom 1995 og 2021. Grøgaard skriver om kunst og erkjennelsen av kunst, om utstillingsrom, om malere som Cézanne og Munch, men her er også essays om Bob Dylan og om blues, om westernsjangeren, om arvesynden og om Freuds tekster om religion. I tillegg til kvalitetsbegrepet er et gjennomgående tema erkjennelse gjennom erfaring, en erfaring som ofte blir gjort mulig av blikket - det være seg blikket på kunsten eller blikket på historien.

"Romantiske essays" er en samling svært kunnskapsrike og stilsikre essays redigert av Matias Faldbakken, som også har skrevet bokas forord.

Gjentakelsen er en rå og heftig framstilling av ungt liv. En voksen kvinne ser tilbake på seg selv som 16 år gammel jente, hun gransker en sentral hendelse fra oppveksten.

Gjentakelsen handler om å kysse for første gang, å skulle gjøre det for første gang, å drikke og kjenne rus i kroppen, på fest hos noen gutter i et rekkehus i Oslo. Å løpe til Ullevålseter for å forberede seg til maraton, å kjenne en enorm sult og tørst. Hele tida vokter mor over jenta som en hauk. Far holder seg i bakgrunnen. Fars avstand er påtakelig, mors kontroll er uhørt. Det fins hemmelighet i familiens hus.

En sommer der alt kan skje.

Joda, for utenforstående ser det idyllisk ut

en hvitmalt liten hytte, delvis skjult

bak noen klynger med

vindherja furutrær

Noen rører på seg der inne, de ferierende våkner. Snart er sommermorgenen i gang, den fylles av lengsler og behov, men også av regler og nedarvede formaninger. Kjærlighet og forakt side om side. Gjør sånn, ikke sånn, snakk slik, ikke på den måten, hvordan er det du oppfører deg. Bebreidelsene truer med å ta over dagen.

Men så åpner det seg, i forestillingen eller i livet, og noe kan endelig skje.

Blandine er ikke som de andre beboerne i boligblokken de kaller Kaninburet. Naboer som lever sine ulike liv kun adskilt av de tynne veggene i den slitne bygningen: En ung mor med en mørk hemmelighet, en kvinne som fører sitt eget korstog mot gnagere, en profesjonell nekrologforfatter.
Den underlig vakre og uvanlig intelligente unge kvinnen Blandine deler leilighet med tre jevnaldrende gutter hun verken liker eller forstår, men som hun har det til felles med at de alle har vokst ut av barnevernsystemet som har sviktet dem hele livet. Og alle er de på søken etter mening.
Romanens handling utspiller seg i løpet av én kvelende varm juli-uke, som kulminerer i en bisarr voldshandling som skal forandre alt.

Oliver C. Johansson arbetar som bibliotekarie vid Södertälje stadsbibliotek. I Ich bin ein Bibliothekar! berättar han om sin puritanska uppväxt, om sin väg till bibliotekarieyrket och framför allt om vad som händer när den disputerade Eva Larsson blir ny bibliotekschef. Tillvaron förändras plötsligt radikalt för bibliotekets anställda. Och alla är inte lika positiva som Oliver C. Johansson.

Ich bin ein Bibliothekar! utkom första gången 2001 och har länge varit slutsåld och efterfrågad. Den översattes till tyska 2021. Nu utges den i en fjärde reviderad svensk utgåva.

Uten fuglene vil vi ikke klare oss.

Hva skjer med fuglene i Norge? Hvorfor blir det færre og færre av dem, hvorfor har noen forsvunnet helt enkelte steder, mens andre har blitt vanligere? Denne boka forteller om de store endringene som bare på noen få år har skjedd i fuglefaunaen.
«Tro meg, uten kråker ville ikke livet være det samme», skrev dikteren Hans Børli. Det er også et hovedbudskap i Martin Eggens bok om fuglelivet i Norge, som er i stor endring. Gjennom fuglenes fortellinger og problemene de møter, får vi også et innblikk i vår egen sårbarhet. Med stor kjærlighet til fuglene viser forfatteren hvordan fuglenes forsvinning kan ses i sammenheng med verdens overordnede klima- og naturproblemer. Fuglene forteller oss om endringene, de påvirkes av endringene og påvirker selv verden - også hjertene til oss som har makt til å rydde opp.

At its height in 660 BCE, the kingdom of Assyria stretched from the Mediterranean Sea to the Persian Gulf. It was the first empire the world had ever seen.

Here, historian Eckart Frahm tells the epic story of Assyria and its formative role in global history. Assyria's wide-ranging conquests have long been known from the Hebrew Bible and later Greek accounts. But nearly two centuries of research now permit a rich picture of the Assyrians and their empire beyond the battlefield: their vast libraries and monumental sculptures, their elaborate trade and information networks, and the crucial role played by royal women.

Although Assyria was crushed by rising powers in the late seventh century BCE, its legacy endured from the Babylonian and Persian empires to Rome and beyond. Assyria is a stunning and authoritative account of a civilisation essential to understanding the ancient world and our own.

Fevered Planet avslører hvordan måten vi driver jordbruk på, hva vi spiser, stedene vi reiser til og de vitenskapelige eksperimentene vi utfører skaper de perfekte forholdene for dødelige nye sykdommer å dukke opp og spre seg raskere og lenger enn noen gang. Basert på den siste vitenskapelige forskningen og flere tiår med rapportering fra mer enn 100 land, innvier denne boka leseren i hvor sammenvevd vår eksistens er med planetarisk ødeleggelse. 

Maria Parr har fått mange gjæve prisar for sine hjartevarme, humoristiske og kloke bøker, blant anna Vaffelhjarte og Tonje Glimmerdal. I Oskar og eg møter vi storesøster Ida og veslebror Oskar.

Det er Ida som fortel historia, men den viltre og eigenrådige Oskar speler stadig hovudrolla i forteljingane hennar. Det handlar om lengten etter ein trampoline, om elvesafariar i vårsola og forsvunne vampyrar i haustmørket. Om hytter som er mindre enn ein hugsa, og cupcakes-kioskar som er finare enn forventa, om forandring og sakn, om melis og mold. Og om leik på lat og på ekte.

Maria Parr har skrive ei fartsfylt og varm historie om det å vekse til og sjå livet i eit anna lys enn ein gjorde før. Oskar og eg er ein hyllest til kvardagen, til søskenforhold og til alle dei plassane vi er.