Marte Qvenilds debutroman Sommerfesten begynner med at hovedperson Sylvi brått blir svimmel og må sette seg. Hun venter besøk av sønn, svigerdatter og sønnesønn, og da må alt være på stell. To typer loff, sønnesønns favorittpai og så videre. Men Sylvi er ikke like ung og sprek lenger. Hun har begynt å skrante. Slik gården hennes har begynt å skrante, fordi kloden har begynt å skrante. Og snart viser det seg at den lille kjernefamilien som kommer på besøk også har begynt å skrante.

Sommerfesten er en roman om å miste dem som står nærmest og om retten til å få bestemme. Over eget liv, over andres og over kloden.

«Årets sommerbok! (...) Marte Qvenilds debutroman om en bestemor og barnebarnet hennes er boksommerens fineste overraskelse.» – Ellen Sofie Lauritzen, DN

Frida møter Nina på et galleri, og de forelsker seg. På kort tid kommer de hverandre så nær at Frida ikke lenger vet hvor hun selv begynner og slutter. Hun holder på å miste grepet, tilværelsen er flytende, men Nina gir den form og definerer grensene.

To ord for ødeleggelse er en fortelling om oppløsning og underkastelse. Om lettheten i å forsvinne i en annens vilje - og om tyngden når den andre strammer grepet og senere slipper taket.

Theis bur åleine og har ikkje mykje omgang med andre enn hunden Snuppa. Men Snuppa er gammal og må avlivast, og Theis tek kontakt med dottera Ruby etter fleire års stille. Ruby kvir seg for å ha noko å gjere med den tidvis alkoholiserte faren. Ho og sambuaren har dessutan lenge prøve å få barn saman, utan hell, og nye møte med faren minner henne om alt det dei ikkje får til, nokon av dei.
Pappa var nesten på Woodstock er ein roman om korleis oppveksten formar oss, om skam og tilgjeving. Det ei forteljing om om dei forventningane ein har til seg sjølv og til kvarandre, og om korleis det ein ønskjer seg aller mest, ofte er nærare enn ein skulle tru.

Nordvest i Oslo bor Ada med mannen Sigurd og to små barn. Nesten hver kveld tar hun på seg joggeskoene, skrur på hodelykten og forsvinner inn i mørket langs skogsstiene. Til sommeren skal hun fullføre det 100 kilometer lange Nordmarka Ultra, og for hvert steg, hver treningsøkt, vokser portrettet av en usedvanlig kvinne frem. Engasjert på grensen til besatt, med et skarpt, nesten giftig blikk, og en barndom fylt av apokalyptiske forestillinger som i høyeste grad fortsatt lever videre i henne. I spennet mellom den hun er for andre og den hun er i seg selv, åpner det seg en avgrunn det etter hvert synes umulig å overstige. Jo mer ultraløpet nærmer seg, desto mer akutt blir spørsmålet: Hva er det med Ada?

Forlagets omtale:

På kanten av kvardagens stup
Eit ungt par er på reise gjennom Europa, med eit ubearbeidd traume i bagasjen. Ei mor tar med ungane sine på fjelltur og finn ein rotnande rådyrkalv framfor hyttedøra. Ei jente gjer alt for å få stupetrenaren til å sjå på henne, men utan at stefaren skal vite om det.
Personane i Ingrid Senjes noveller står på kanten av høge stup, midt i den vanlege kvardagen. I situasjonar der avstanden mellom den dei er og den dei vil vere, er på sitt aller største, utfører dei handlingar like irrasjonelle som dei kjennest nødvendige.

Ingrid Senje (f. 1987) er fødd i Oslo og busett i Milano. Ho har studert ved Skrivekunstakademiet i Hordaland og har tidlegare publisert tekstar i Signaler 2018 og i novelleantologien Ingenmannsland.

En ettermiddag savna du noen som kunne se deg som den du ville være, ei som ville høre på alle de små historiene dine, og så fant du Marianne, som også fortalte deg noen av sine historier før hun krøyp opp i senga di og ble der med deg det meste av våren. En vinterdag dro du til legen, og da du var hjemme igjen hadde du kreft, og selv om alle de små historiene plutselig ble ubetydelige, så ville du ikke fortelle om kreften heller, for du ville jo ikke være en som har kreft. «Det stemmer ikke» er ei fortelling om å se verdien av seg selv i andre, om aldri helt å nå fram dit man vil, og om hvor slitsomt det kan være å tråkke aleine gjennom sine egne tanker.

T.S. Eliots visjonære og uhyggelige langdikt The Waste Land fra 1922 er mer innflytelsesrikt enn noe annet enkeltdikt fra 1900-tallet. For første gang siden 1949 foreligger det nå på norsk - gjendiktet, kommentert og med etterord av Eirik S. Røkkum.

Thomas Stearns «T.S.» Eliot (1888-1965) fra St. Louis, USA, regnes gjerne som en av det 20. århundres største poeter, og ble hedret med Nobels litteraturpris i 1948. Store deler av sitt voksne liv var han bosatt i London, men han betraktet seg selv som en «utro blanding av alt», en kosmopolitt og dikterisk skraphandler. Særlig merkes dette hos den unge Eliot, forfatteren av The Waste Land, i hans freidighet, åpenhet og sammenkoblingene av høyt og lavt. Eirik S. Røkkum (f. 1990) er lyriker og skribent, bosatt i Trondheim.

Dette er den eneste biografien om Bukowski som er skrevet av en nær venn og samarbeidspartner, et vennskap som startet på 60-tallet, hvor de så wrestlingskamper og bøttet nedpå med øl, eller i de roligere stunder bare satt hjemme hos Buk i East Hollywood og diskuterte livet, kjærligheten og litteraturen. Over flere tiår tok disse samtalene form og ble til en biografi, nå med nytt forord: “This Thing Upon Me Is Not Death: Reflections on the Centennial of Charles Bukowski.” 

Barely thirty, Lynette is exhausted. Saddled with bad credit and juggling multiple jobs, some illegally, she’s been diligently working to buy the house she lives in with her mother and developmentally disabled brother Kenny. Portland’s housing prices have nearly quadrupled in fifteen years, and the owner is giving them a good deal. Lynette knows it’s their last best chance to own their own home—and obtain the security they’ve never had. While she has enough for the down payment, she needs her mother to cover the rest of the asking price. But a week before they’re set to sign the loan papers, her mother gets cold feet and reneges on her promise, pushing Lynette to her limits to find the money they need.

Set over two days and two nights, The Night Always Comes follows Lynette’s frantic search—an odyssey of hope and anguish that will bring her face to face with greedy rich men and ambitious hustlers, those benefiting and those left behind by a city in the throes of a transformative boom. As her desperation builds and her pleas for help go unanswered, Lynette makes a dangerous choice that sets her on a precarious, frenzied spiral. In trying to save her family’s future, she is plunged into the darkness of her past, and forced to confront the reality of her life.

Hvorfor skaper samfunnet syndebukker og hvem er de? Trenger vi syndebukker som en felles fiende for å samles som en gruppe eller ett folk?
I den franske filosofen René Girards Syndebukken fra 1982 utforsker han ulike litterære og historiske syndebukker samtidig som han gir en beskrivelse av kulturen som et resultat av menneskelig begjær og rivalisering. Det er behovet for å imitere andre som skaper de grunnleggende konfliktene i samfunnet og det er syndebukkmekanismen som hindrer at samfunnet går i oppløsning, skriver Girard.
Men Syndebukken er mer enn en overordnet kulturteori for vår tid. Den er også en bitende kritikk av relativisme og dekonstruksjon, på den ene siden, og analytisk filosofi på den andre.

Country and destination, nation and idea, France has a rich and complex history that fascinates the world and attracts millions of visitors each year to its chateaux and cathedrals, boulevards and vineyards. In this succinct and entertaining volume, historian Jeremy Black narrates how France’s past has created its distinct character and powerful artistic, intellectual, and political influence across the globe.

Black takes readers from the cave paintings of Lascaux and the origins of Gothic architecture, to Claude Monet, Edgar Degas, and the Lumiere brothers, and even into the cataclysm of the 1789 revolution, the countercultural student protests of 1968, and the gilets jaunes (yellow vests) today. His account presents a vivid take on history that emphasizes the unexpected nature of events and unpredictable outcomes of a fragmented and crisis-prone nation.

In retelling France’s story, Black explores some of its most famous philosophy, literature, art, and architecture―and ties them to the military, political, and cultural shifts that led to their development. With color illustrations, France is a short, easy-to-digest history of a vast subject, and a helpful guide to understanding France today.

Pasta Grannies, inspirert av den enormt populære YouTube-kanalen med samme navn, er en fantastisk samling av rustikke, italienske pastaoppskrifter fra menneskene som har brukt et helt liv på å lage mat ut av kjærlighet: italienske bestemødre.

For en nonna er kjærlighet å sette mat på bordet, og pasta er det perfekte redskapet for å få det beste ut av dyrebare ingredienser. Med enkle og tilgjengelige oppskrifter fra hele Italia, vil du bli transportert inn i hjertet av det italienske hjemmet for å lære å lage ekte italiensk husmannskost. Fra pici - en type håndrullet spaghetti som er enkel å lage - til lumachelle della duchessa - bittesmå, riflete kanel-duftende rør som krever tålmodighet og fingerferdighet. Pasta Grannies samler det enorme mangfoldet av disse autentiske rettene og feirer også ekspertisen, livet og de ekstraordinære historiene til de fantastiske kvinnene bak dem.

"Om du har gode råvarer, trenger du ikke å bekymre deg for matlagingen. Råvarene gjør jobben for deg." - Lucia, 85

In 2001, Adam Neumann arrived in New York after five years as a conscript in the Israeli navy. Just over fifteen years later, he had transformed himself into the charismatic CEO of a company worth $47 billion. With his long hair and feel-good mantras, the six-foot-five Neumann looked the part of a messianic Silicon Valley entrepreneur. The vision he offered was mesmerizing: a radical reimagining of work space for a new generation. He called it WeWork. As billions of funding dollars poured in, Neumann's ambitions grew limitless. WeWork wasn't just an office space provider; it would build schools, create cities, even colonize Mars.
Calling to mind the recent demise of Theranos and the hubris of the dotcom era bust, WeWork's extraordinary rise and staggering implosion were fueled by disparate characters in a financial system blind to its risks. Why did some of the biggest names in banking and venture capital buy the hype? And what does the future hold for Silicon Valley 'unicorns'?