Det enkle språket med sine fire kasus. Første veka i desember. Andre veka i desember. Tredje veka i desember. Siste veka i desember. Det finst ord for alt, men ikkje for dette.

Ho Ho Ho! Slit du med julefeelinga? Synest du alt er stress? Får du ikkje til sprø svor? Gruar du deg til besøk av svigermor? Slapp av. La fotograf Helge Skodvin og forfattar Frode Grytten vise deg kva jula eigentlig handlar om. Korleis jula eigentlig ser ut. På ekte.

"Steffen Kvernelands dypt personlige tegneseriebok En frivillig død, kretser om faren og farens selvmord, da Kverneland var 18 år, og hvordan det har påvirket hans liv. Ved siden av Kvernelands fremragende tegnekunst har boka dynamisk og nyskapende bruk av familiefotografier. Fremstillingen er nær og sterk, til tider med en befriende humor.
Steffen Kverneland (f. 1963) ble i 2017 tildelt den høythengende Svenska Serieakademiens internationella pris for sitt samlede forfatterskap. For Munch (2013) mottok han som første tegneserieskaper Brageprisen i kategori sakprosa. Munch er oversatt til 11 språk."

"Kunst som tegneserie eller omvendt ... mesterlig ... En frivillig død er en betydelig triumf – for Steffen Kverneland og for tegneserien selv. " -Leif Ekle, NRK  

"Det er så klokt, så mesterlig utført … et dypt rystende verk. Terningkast 6" -Jon Rognlien, Dagbladet

"Med En frivillig død har Steffen Kverneland i en mesterlig form delt personlige erfaringer og sorg rundt det å miste noen i selvmord. En vakker bok, en vond bok og en bok alle som mener noe om selvmord og depresjoner bør lese." -Anne Schäffer, Vårt Land

"En vakker, innsiktsfull tegneserie, som du bør lese, og bruke, for alt den er verdt." -Siri Narverud Moen, Dagsavisen

"...sterkt tegneserieportrett... En rystende - men også varm - biografi." -Harald Fossberg, Aftenposten

"På 120 sider med tegninger og fotografier makter Kverneland å formidle en historie som de fleste forfattere ikke klarer på 3000 sider. Og det er ikke småpoteter. Hva er så Kvernelands bragd her?Jo, ganske enkelt at han har funnet berøringspunktet mellom det veldig vanskelige og det veldig enkle. En frivillig død er breddfull av visdom som sjelden kommer før du har levd en stund. Det tar tid å bli klok, og klok er det motsatte av skråsikkerhet." -Bård Larsen, Minerva

Da The Silk Roads kom i 2015 ble den en umiddelbar klassiker og essensiell lesning. Nå er Frankopan endelig klar med oppfølgeren, og tar i denne boken for seg både nåtiden og fremtiden til vår verden. Der mange bøker påstår å være en moderne verdenshistorie, er det ingen som klarer å gjøre det så ambisiøst, detaljert og omfattende som Peter Frankopan.

Den britisk-tyrkiske skribenten Alev Scott begynte på sin odysse da hun så utover den tyrkiske landegrensen etter spor av det Osmanske riket. Riket som varte i over 800 år endte for et århundre siden, men fortsatt bærer landene som utgjorde det Osmanske riket en felles arv som er like vital og relevant i dag - fra Kosovo til Hellas og Palestina - etnisk mangfold som i middelalderen møter nasjonalisme fra det 21. århundre, og folk som er fordrevet fra egne områder søker trygghet og ny identitet.

Det er en historie av overraskelser. Scott møter Erdogan-fantaster på Balkan, hvor spøkelset av imperiet er høyst tilstede. En druisk krigsherre forklarer de hemmelighetsfulle religiøse fraksjonene i hjertet av Midtøsten. I gamlebyen i Jerusalem bærer byen preg av å ha vært et sted der jøder og muslimer har levd side-om-side. Og i det tyrkiske Kypros gjenoppdager Scott et barndsomshjem. I hvert samfunn ligger historie som en dynamisk kraft.

I møte med eksilspørsmål, diaspora og kollektiv hukommelse, leter Scott etter svar fra Beiruts kaféer til Lesboas flykningeleirer. Hun avdekker at Erdogans ny-ottomanske Tyrkia selger en nostaligisk utopi til desillusjonerte velgere, også i europa og USA. Og likevel, med humor, medfølelse og innsikt, viser hun at det først og fremst er mangfoldet som er regionens bankende, men svekkede hjerte.

Dette er historien om hvordan et lite lappeteppe av kolonier på kort tid utviklet seg til å bli en velstående, innovativ supermakt. USAs kapitalistiske historie omfatter både enorme landskap, enda større karakterer, vitenskapelige gjennombrudd og idealer, og moralsk tvilsomme avgjørelser. Alt dette har bidratt til oppbyggingen av landet, som Greenspan og Wooldridge tar for seg i denne boken.

Jonathan Holslag dekker tre tusen års historie samtidig som han undersøker hvorfor det blir krig og søken etter fred.
I disse årene  har Kina tilbragt  minst 700 år i krig. Romerriket var i krig halvparten av tiden det fantes. Siden 1776 har USA vært over hundre år i krig. Drømmen om fred er universell, så hvorfor er den blir det så sjelden oppnådd?
Forfatteren tar for seg dette og andre spørsmål i et oversiktelig, bredt og globalt perspektiv.

Kanskje den beste kortfattede historieboka om Europa. Jenkinks forteller denne kompliserte historie fra de gamle grekerne til Angela Merkel, men er også innom kulturhistorie  fra Aristoteles til Shakespeare og Picasso. En nødvendig bok for å forstå tusenvis av års utvikling i et kontinent som har vært i massiv endring.

Denne boken gir et globalt overblikk over filosofihistorien, om hvordan den har utviklet seg verden rundt, og hvordan den påvirket kulturene som var borti den. For å finne ut av dette har forfatteren reist verden rundt og intervjuet tenkere om deres synspunkter, og gir et dypt innblikk i hvordan filosofi fungerer i forskjellige regioner. Forfatteren mener at å forstå hvordan andre tenker er første steg mot å forstå seg selv bedre.

Den amerikanske forfatteren Rebecca Solnit er en av våre absolutt skarpeste nålevende essayister. Hun er en like stor fornøyelse å lese uansett tema, men i hennes ofte like politiske som litterære krøniker har hun en forkjærlighet for rommet og landskapet som omdreiningspunkt. I Å gå seg vill - en felthåndbok er det nettopp landskapet hun tar utgangspunkt i. Behovet for og lykken ved å miste orienteringsevnen i landskapet danner en metafor for nødvendigheten av å trø utenfor de oppmerkede stiene, de vante strukturene og den tvingende vanens overmakt, et poeng som harmonerer godt med Solnits ofte radikale analyser av det moderne vestlige samfunnet. 

Ei kvinne går ut til postkassa for å hente eit brev ho har venta på lenge. Eit brev som skal endre livet hennar. 

Ei kvinne går gjennom gatene med ein trillekoffert. Ho skal ta hemn. Ho skal slå tilbake mot Staten. I kofferten ligg ein død katt.

Ei kvinne går lange turar langs havet med hunden sin. Når ho ikkje jobbar med å ringmerke fuglar, held ho seg mest for seg sjølv. 

Dei tre historiene flettar seg saman til ei sterk forteljing om raseri, galskap og flukt frå fortida. I Tre vegar til havet skildrar Brit Bildøen avmakt i møte med byråkratiet og kva desperasjon kan gjere med eit anstendig menneske.

Ny innsikt fra biologi, adferdsvitenskap og økonomi har de siste 50 år snudd opp ned på gamle forestillinger om mennesket. Særlig forestillingen om Homo Economicus - ideen om at vi alle har snever egeninteresse som mål i alt vi gjør - har fått hard medfart. 
I denne boka løfter Wegard Harsvik og Ingvar Skjerve fram motsatsen, Homo Solidaricus. 

Boka tar et oppgjør med tenkingen om at egoisme og egen vinning må være det rådende. Den setter sammen ny kunnskap som viser at samarbeid er grunnleggende egenskaper hos oss som art. 
Forfatterne viser hvordan dette også må få konsekvenser for hvordan vi diskuterer politikk og skaper gode samfunn. Solidaritet og fellesskap er ikke en kamp mot menneskenaturen. Det er dypt forankret i oss.

Dette er en bok om økologi og lykke. Om å leve gode liv som også gjør verden bedre. Bjørn Stærk hevder at det er noe umenneskelig ved måten vi lever på. Vi reiser, bor og jobber på måter som skader oss selv og andre. Vi kjøper ting vi ikke vet hvor kommer fra og ikke vet hvor ender opp. Forbruket vårt tærer på naturressurser som ikke kan erstattes, og øde-legger livene til mennesker langt borte. Med sykkelen som utgangspunkt utforsker han grønne ideer om lykke og ansvar. Hvorfor er gleden ved å sykle forskjellig fra gleden ved å kjøre bil? Hvordan ble byene våre som de er? Hvem sydde klærne dine, og hvor.for er det vanskelig å reparere mobiltelefonen din? Stærk hevder at nøkkelen til et godt liv er å tenke i en mindre skala, å sette grenser for grådigheten vår, og å ta ansvar for naturen og menneskene vi er avhengig av.

Schadenfreude har tysk opphav og betyr skadefryd. I denne fornøyelige, lille boken undersøker Watt Smith hva den innebærer, denne hemmelige, skamfulle følelsen av glede og skadefryd når noe går galt for andre. Hvorfor smiler vi innvendig når pendleren som trengte seg forbi deg i rulletrappa mister toget med noen sekunder? Eller når den perfekte kollegaen din ikke får forfremmelse likevel? Og nesten alle som har barn kjenner igjen følelsen av lettelse og letthet når det et et annets barn som får et sammenbrudd på butikken.

Watt Smith argumenterer for, ved blant annet å trekke veksler på så ulike skikkelser som blant annet som Nietzsche, Freud og Homer Simpson, at istedenfor å se på skadefryd som noe skammelig og nedrig, bør vi forstå den som en måte å lære på. Skadefryden minner oss på, i en verden som er stadig mer fokusert på det perfekte, at alle kan feile og dumme seg ut. På sitt beste - og verste -  forteller skadefryden oss noe hvem vi er. 
 

Lysløypa er en annerledes spise, drikke- og kulturguide for Oslo. Det er en liten bok som presenterer kafeer, restauranter og kultursteder og gir deg en rabatt for deg og en kompis. Vanligvis 2 for 1. 

I tillegg til å være en god grunn til å invitere med deg noen ut, vil Lysløypa forhåpentligvis gi deg inspirasjon, eller rett og slett et lett et lett spark i baken, slik at du vil våge deg ut av sofaen, oppsøke nye steder og høre ny musikk.

I en ny praktutgave, spekket med illustrasjoner og hittil upubliserte bilder, brevfragmenter, tegninger osv, fremstår Patti Smiths memoarer fra New York på 60- og 70-tallet enda mer nært, levende og fristende. Med Pattis egne ord får vi innblikk i de avgjørende årene, og hvordan veien gikk fra fabrikkjobb og poesibøker til scener som Max' Kansas City og CBGB's og inn i rockehistorien. Just Kids er likevel først og fremst et portrett av hennes intense vennskap, samhold og samarbeid med den kontroversielle fotografen Robert Mapplethorpe, som tok de ikoniske bildene til coveret av Horses.