Din handlekurv er nå tom!
«Jeg så min venninne, / den eneste, jeg så henne / gå, for å dø», skrev Gunvor Hofmo i det selvbiografiske diktet «Jeg har våket» fra 1954. Den eneste er Ruth Maier, flykningen fra Wien, som ble deportert fra Oslo til Auschwitz i 1942. Dette ble Hofmos store livssorg, en sorg hun kretser rundt i resten i alt hun siden skrev: «Og siden har trærne sørget, / og siden har Døden trukket / min kropp og sjel og stemme / ut i fortvilelsens sjø!» Gunvor Hofmo (1921-1995) ga ut mange diktsamlinger, men etter hennes død ble det også funnet en stor mengde etterlatte dikt. Dette materialet brukte Jan Erik Vold til å skrive biografien «Mørkets sangerske». I «Venn, jeg har våket» utgis nå, som en 100-års markering av Hofmos fødsel (30.06.21), den biografiske delen av verket fra 2000.
Språk | Norsk |
---|---|
Forlag | |
Innbinding | Innbundet |
Forfatter |