Din handlekurv er nå tom!
Med På sporet av den tapte tid bidro Proust til å endre romankunsten. Den tradisjonelle psykologiske romanen ble avløst av en mer utforskende og bevegelig fortellerform. Det viktige spørsmålet som formuleres er: Hvordan kan øyeblikkets erindringer gjøre det mulig å gjenopprette spor av fortiden? For Proust er det tapte paradis det eneste sanne, den indre verden den eneste virkelige. Denne tegneserieadapsjonen blir av oversetter Arthur Goldhammer beskrevet som «en pianoversjon av et orkesterstykke».
Forlag | |
---|---|
Innbinding | Heftet |
Forfatter | |
Språk | Engelsk |
Oversetter | |
Illustratør |