ALT MULIG FRA GATEAVISA 1970 – 1986

Beskrivelse

HVORFOR DENNE BOKA?
Gateavisa har eksistert i 50 år, som et forum for alternativ, frihetlig tenkning. I denne boka oppsummeres de første 17 årgangene fra 1970 til 1986.

HVA INNEHOLDER BOKA?
400 sider med utvalgte artikler fra de 17 årgangene. Artiklene er skannet og gjengitt slik de sto på trykk i Gateavisa. – Gjengivelse i farger av de 106 forsidene fra 1970 til 1986. – 30 plakater laget av Gateavisa, bl.a. våre valgplakater for de politiske partiene. – 40 sider med alternative tegneserier. – I tillegg til det historiske stoffet har 15 tidligere redaksjonsmedlemmer skrevet nye artikler. De forteller om Gateavisas historie og betydning for nytenking og samfunnsendringer.

HVEM ER BOKA FOR?
De mange som oppdaget Gateavisa i tiårene etter starten i 1970, og ble påvirket av de nye ideene bladet formidlet. – Nye generasjoner som gjennom denne boken får innsikt i den motkulturelle gullalderen på 70- og 80-tallet, og kan hente inspirasjon til å skape sin egen gullalder. .

HVA HANDLER BOKA OM?
I boken finner du artikler viet Gateavisas kamp- og hjertesaker gjennom årene, bl.a. anarkisme, motkultur, ulovlige rusmidler, spiritualitet, bilfrie byer, kollektiver, husokkupasjoner, seksualitet, piratradioer, musikk, frie teatergrupper og alternativ, økologisk livsførsel.

HVEM FORMIDLER BUDSKAPET?
Boka inneholder artikler av og om bl.a. Jens Bjørneboe, Ingvar Ambjørnsen, Wenche Mühleisen, Tor Åge Bringsværd, Odd Nerdrum, Kjartan Slettemark, Christopher Nielsen, Jan Erik Vold, Arild Nyquist, Stig Sæterbakken, Johan Galtung, Kåre Willoch & Gro Harlem Brundtland (om vårt tyveri av søpla til Gro og Kåre i 1981). Fra resten av verden: Patti Smith, Frank Zappa, Captain Beefheart, William Burroughs, Wilhelm Reich, Stanislav Grof, John Lennon, Emma Goldman, Sex Pistols, Clash, Allen Ginsberg og Timothy Leary.

HVEM STÅR BAK?
Boka er redigert av to redaksjonsmedlemmer fra epoken, Audun Engh og Ulrik Hegnar.

Om Gateavisas betydning for motkulturen og norsk samfunnsdebatt. Sitatene er hentet fra nye artikler i boka, skrevet av fem redaksjonsmedlemmer fra 70- og 80-tallet.

«Arbeidskollektivet i Hjelms gate var i 1970/71 et brennpunkt, der mange nye impulser ble podet inn i det moderne Norge. Gateavisa skulle vokse seg stor og sterk, og oppnå en forbausende lang levetid. Gateavisa inspirerte et mangfold av mere eller mindre vellykkede trykksaker landet rundt. En periode lot det til å være gateaviser i hver eneste bygd med et minimum av selvrespekt.»
Jan Bojer Vindheim

«I praksis var Gateavisa anarkismens talerør i Norge. Selv om Gateavisa ikke høytidelig erklærte seg som et anarkistisk organ, tror jeg at Bjørneboes ord var et slags minste felles multiplum for redaksjonsmedlemmene. Bjørneboe sa som kjent: Et samfunn er sunt i den grad det har anarkistiske trekk. Dagens samfunn har mange flere anarkistiske trekk enn samfunnet hadde på 70-tallet.»
Christian Vennerød

«Flertallet er nok av den oppfatning at Gateavisas gullalder var i annen halvdel av syttitallet. Da blomstret de tusen motkulturer, Gateavisa hadde et opplag på over 15 000, og drømmen om en økoanarkistisk eller i det minste frihetlig fremtid var levende i små, men taleføre miljøer over hele Norge.»
Thomas Hylland Eriksen

«Gateavisa på 1970- og 1980-tallet var en slags kollektiv papirblogg og talerør for en mangfoldig, grenseutforskende, uoversiktlig, kulturkritisk alternativbevegelse på en tid da Folkebevegelsen mot Hasj var i fremmarsj, og dogmatisk marxisme konkurrerte om massene sammen med Jesus-bevegelsen. Gateavisa hadde ingen annen totalløsning å by på enn et vidtfavnende frihetsprinsipp.»
Inger Østenstad

«Jevnlige provokasjoner i Gateavisa sikret medieomtale. Det handlet om svært liberale narkotikapolitiske synspunkter. Det var seksuell hedonisme. Det var oppfordringer til lovbrudd, ved teknisk detaljerte forklaringer på hvordan man kunne bygge sin egen piratsender og undergrave NRK-monopolet. Det ble startet lokale kampanjer for å hindre at ungdom fikk kjøpe bladet i den lokale Narvesen-kiosken.»
Kjetil Wiedswang