DET FRAVÆRENDE

I Det fraværende møter leseren mennesker som møter mennesker, som regel på litt uvant vis. Mennesker med uklare ønsker. Mennesker som forsvinner. Mennesker som forsvinner etter. Det hviler liksom en forbannelse over oss når vi leser. Ofte bretter forfatteren livet til karakterene sine sammen, som et nyvasket plagg, og opplevelse av tid forandrer seg, og sannhet, og mening, og alt det der. De forstås foldet, heller enn kronologisk. Historiene i Det fraværende bekrefter at vi lever tragiske liv, som vi ikke egentlig har kontroll over – men uten at det gjør oss til fortapte skapninger.