Fellesskap og forandring gir lokale fagforeningsledere, organisasjonsarbeidere og tillitsvalgte et solid og mangfoldig praktisk, teoretisk og metodisk grunnlag for å jobbe med relasjonsbygging og organisering på arbeidsplassen.

Aktive og engasjerte tillitsvalgte og fagforeningsansatte er nøkkelen til en sterk fagbevegelse som får gjennomslag på arbeidsplassen, i nasjonale forhandlinger og i politikken. Men for å skape dette engasjementet, må fagbevegelsen bruke mer krefter på å bygge opp solide fellesskap og gode relasjoner ute på arbeidsplassene - utvikle det som ofte kalles organiserende fagforeninger.

Boka ble først utgitt i Danmark, der 5000 fagforeningsfolk så langt har tatt den i bruk, og denne tilpassede norske utgaven er full av praktiske eksempler, tips og råd fra både norsk og dansk arbeidsliv.

Bli med på å organisere for å vinne!

Alle tier om noe.

August 1989: Jernteppet rives. Ved den ungarske grensen er hundrevis av østtyske flyktninger ivrige etter å komme seg til østerriksk side. Dunkelblum, en søvnig liten by på grensen, begynner å våkne opp fra flere tiår med glemsel. Bak den idylliske fasaden skjuler det seg en forbrytelse som innbyggerne har tiet om. Men nå begynner ting å skje: en ung kvinne forsvinner, en mystisk besøkende stiller merkelige spørsmål, studenter graver opp en glemt jødisk kirkegård. Ved hjelp av vidd og spenning spenner Eva Menasse opp et bredt historisk lerret fra en liten bys perspektiv, og forteller om hvordan innbyggerne håndterer historisk skyld. Dunkelblum er et mørkt komisk epos om sårene i landskapet, menneskets sjel og minne.

I «På sporet av den tapte fremtid» sporer Alf Jørgen Schnell etterkrigstidens modernismekritikk frem til vår tid. Boken viser hvordan modernismens sosiale ambisjoner skritt for skritt ble forlatt til fordel for en markedsretting av byutviklingen. Hvis målet var å utfordre modernismens monotoni, ble resultatet en ny monotoni, markedets. Med det ble også fremtiden satt på vent. Hvor ble det av den kaotiske fremtiden urbanistene lovet oss?
Schnell undersøker muligheten for en ny oppgradert modernisme. Kan en postmoderne modernisme ta oss inn i en virkelig urban, miljøvennlig og sosial urbanisme? Kan vi få i pose og sekk, både etterkrigstidens store modernistiske byplaner og postmodernismens mangfoldige fragmenter? Og kan en slik modernisme være vakker?

Spion-satellitter som kretser rundt månen. Verdifullt rommetall verdt milliarder. Mennesker på Mars i vår levetid. Dette er ikke science fiction. Det er astropolitikk. Vi går inn i et nytt kappløp i verdensrommet - og det kan revolusjonere livet på jorden.

Rommet: den nye grensen, et vilt og lovløst sted. Det er allerede sentralt for kommunikasjon, økonomi, militær strategi og internasjonale relasjoner på jorden. Nå er det det nyeste området for menneskelig utforskning, utnyttelse - og mulig erobring. Vi beveger oss opp og ut, og tar med oss våre maktkamper. Kina, USA og Russland leder veien.

Fra fysisk territorium og ressurser til satellitter, våpen og strategiske flaskehalser, er geopolitikk like viktig i himmelen over oss som det er nede på bakken. Hvis du noen gang har lurt på om mennesker skal tilbake til månen, hvem som vil dra nytte av utforskningen eller hvordan romkriger kan se ut, finner du svarene her.

Tim Marshall er en av Storbritannias mest populære forfatter innen geopolitikk. Denne boken hvordan vi kom hit og hvor vi skal, og dekker rivalisering mellom stormakter; teknologi; handel; kamp i rommet; og hva det betyr for oss alle her nede på jorden. Dette er en viktig lesning om makt, politikk og fremtiden for menneskeheten.

Hvorfor bør vi lære mer enn ett språk? Kan det endre måten vi tenker på? Kan det endre hvordan vi ser verden?

Du kan tro at du bare snakker ett språk, men i virkeligheten tolker hjernen din flere former for kommunikasjon. Noen mennesker snakker spansk, noen Mandarin. Noen snakker poesi, noen er flytende i matematikk. Mennesker er laget for flerspråklighet.

Psykolingvist Viorica Marian utforsker måtene hjernen bruker flere språk, og hvordan vi ved å gjøre det, kan åpne dørene for unike former for kreativitet, helse og kognitiv kontroll. Hvert nye språk vi snakker - enten det er koding eller musikknotater, hindi eller arabisk - former hvordan vi utvinner og tolker informasjon. Det endrer hva vi husker, hvordan vi oppfatter oss selv og de rundt oss, hvordan vi føler, innsikten vi har, beslutningene vi tar og handlingene vi gjør.

The Power of Language avslører hvordan vi bruker forskjellige språklige koder for å tenke på verden - og hvordan det endrer vår plass innen den.

Homelands er en fantastisk blanding av samtids-historie, reportasje og memoarer. Boka viser hvordan Europa, etter å ha kommet ut av helvete fra andre verdenskrig i 1945, sakte men sikkert gjenoppbygde seg selv, ble befridd og forent for å komme nær ideen om et Europa som var "helt, fritt og i fred". Men så vaklet det.

Timothy Garton Ash har viet livet sitt til å studere og tenke på Europa, og denne boken er full av livet selv - fra hans fars opplevelser på D-dagen, tenårene i Frankrike, intervjuer med polske havnarbeidere, albanske geriljasoldater og sinte tenåringer i de fattigste områdene i Paris, samt å gi råd til statsministre, kanslere og presidenter i Storbritannia, Europa og USA.

Homelands er både en historie om en periode med enestående fremgang og en beretning om hvordan så mye gikk galt, helt fra finanskrisen i 2008 til krigen i Ukraina.

Starten på vårt århundre bar på løfter om en gullalder. Økonomien var stabil og voksende, sosial fred virket mulig, og teknologien virket ufarlig.

De siste årene har vekket oss fra denne selvtilfredsheten. Vi har lenge visst hva som må gjøres for å redde verden fra klimakatastrofe. Hvorfor fortsetter vi likevel på veien til selvdestruksjon? USAs enorme rikdom burde gjøre fattigdom til en historisk kuriositet. Hvorfor øker inntektsulikheten og fattigdom? Det store flertallet av mennesker rundt om i verden ønsker å leve i et samfunn med demokratiske verdier. Hvorfor er demokrati på vei tilbake? Hvorfor er det så vanskelig å få - og beholde - verden vi ønsker?

Ben Ansell, en av verdens ledende eksperter på dilemmaene som moderne demokratier står overfor, illustrerer levende hvordan våre felles mål - demokrati, likhet, solidaritet, sikkerhet og velstand - blir undergravd av politiske feller og hvorfor dagens politiske landskap er så forvirrende. Vi ønsker likhet, men vi vil ikke gi bort vår egen rikdom. Vi ønsker solidaritet, men vi er mye bedre på å motta det enn å tilby det. Vi ønsker sikkerhet, men ikke hvis det begrenser vår frihet. Og vi ønsker å avslutte klimakrisen, men vi vil også ha en velstående økonomi. Vi ønsker et felles mål, men våre individuelle handlinger kan ikke kobineres med dette.

Gjennom strålende fortelling og banebrytende forskning illustrerer han hvordan vi kan manøvrerer gjennom fellene i den rotete, kompliserte politiske verdenen som blokkerer fornuftige løsninger for et rettferdig, likestilt, velstående og miljømessig forsvarlig samfunn som vi alle ønsker.

Stefania Maurizi, en undersøkende journalist med økende interesse for kryptografi, begynner å undersøke den lite kjente organisasjonen WikiLeaks. Gjennom hemmelige møter, krypterte filer og eksplosive dokumenter, oppdager hun noe som setter henne på en livslang reise som tar henne dypt inn i riket til de hemmelige maktkorridorer.

I samarbeid med WikiLeaks-grunnlegger Julian Assange og hans organisasjon, har Maurizi brukt over et tiår på å etterforske statlig kriminalitet beskyttet av tykke lag av hemmelighold, samtidig som hun har startet en ensom kamp for å avdekke fakta som ligger til grunn for den grusomme forfølgelsen av Assange og WikiLeaks.

Med komplekse og forstyrrende innsikter avslører Maurizis utrettelige journalistikk grusomheter, den skammelige behandlingen av Chelsea Manning og Edward Snowden, til dagens forfølgelse av WikiLeaks..

Not Too Late fører sterke klimastemmer fra hele verden sammen, for å ta opp de politiske, vitenskapelige, sosiale og følelsesmessige dimensjonene av det største problemet menneskeheten noensinne har stått overfor.

Bidragsytere inkluderer Julian Aguon, Jade Begay, adrienne maree brown, Edward Carr, Renato Redantor Constantino, Joelle Gergis, Jacquelyn Gill, Mary Annaise Heglar, Mary Anne Hitt, Roshi Joan Halifax, Nikayla Jefferson, Antonia Juhasz, Kathy Jetnil Kijiner, Fenton Lutunatabua og Joseph `Sikulu, Yotam Marom, Denali Nalamalapu, Leah Stokes, Farhana Sultana og Gloria Walton.

Å køyra seg fast på ein skogsveg.

Ein yngre mann keiar seg og finn ut at han skal ta ein biltur. Han køyrer og køyrer, og turen endar langt inne på ein skogsveg. Der køyrer han seg fast. Den unge mannen får for seg at han kan gå inn i den mørke skogen for å finna hjelp.

«I svarte skogen inne» er eit skodespel med fem roller. Stykket har urpremiere på Det Vestnorske Teateret 11. mai 2023 under Festspela i Bergen. Fosse har skrive dramatikk sidan tidleg i 1990-åra og eit Fosse-stykke vart uroppført første gong i 1994. Internasjonalt er Fosse mest kjend som dramatikar, og han har skildra å skriva dramatikk som den største openberringa i sitt forfattarliv.

Fosse har skrive over 30 teaterstykke, til dømes «Nokon kjem til å kome», «Namnet», «Vinter», «Ein sommars dag», «Draum om hausten», «Dødsvariasjonar», «Svevn» og «Eg er vinden». I dag er teaterstykka til Jon Fosse spelte over heile verda.

Den aldrende Åsta Cooper har bestandig fulgt sin engelske diplomatmann rundt i verden, men synes hun finner et større rom for utfoldelse da hun blir kjent med den førti år yngre Ane Knutsen. De bor begge i Warszawa. De diskuterer, leser romaner høyt for hverandre, går i museer. Så rammes Åsta av hjerneslag og mister tilgangen til det engelske språket, det språket mannen hennes snakker, og som har vært hennes eget i nesten et halvt århundre. Tilbake er bare barndommens norsk, fra en oppvekst i en helt annen tilværelse. Og en fortærende avhengighet av Ane for å bli forstått og oversatt til omgivelsene.

Ett minutts stillhet er en roman om språk og identitet. Om litteratur og minner, og om hvorfor man av og til må presses til det ytterste før man er i stand til å huske de hendelsene man en gang reiste fra, men som likevel har formet et liv.

Hva om noen går til angrep mot din beste venn eller noen andre du er glad i? Hva ville du ikke gjort for å forsvare vedkommende? Og hva om din beste venn er naturen? Hva tenker du er greit å gjøre i et forsøk på å stoppe den tiltakende volden mot naturen? Underskriftskampanjer? Sittnedaksjoner? Vold? Kan man gå for langt? Bør forsvarerne stanses eller forsvares?

I Olav Løkken Reisops Skriverholmen er noen i ferd med å slå tilbake på vegne av naturen. Men hvem? Samtidig som en mystisk tåke sprer seg i skogen og fuglene blir syke og dyr og mennesker oppfører seg stadig mer unaturlig. Hva er det egentlig som skjer med verden?

Lodve mister jobben, og samtidig gjør Sissel det slutt. Da stillingen som bomvokter på Midtvangen fjellovergang blir ledig, ser ikke Lodve noen annen mulighet enn å ta jobben. Han er knust, men ettersom årene går, vokser kjærligheten han følte for Sissel til djup kjærlighet for naturen og menneskene som passerer bommen.

Men kapitalismens trehoda troll står og glor. Det glor på skogen og fjellene i Lodves rike. Ett av hodene heter automatisering. Et annet heter kommersialisering. Det tredje heter forvaltning.

Trollets dårlige ånde når også Lodve, og kamplysten vekkes. Tiden er inne for å kjempe for det han har kjært. Men kan han vinne kampen alene?

September 2011. En eldre forfatter er på helsereise til Kretas nordkyst. Den første, grytidlige morgenen går han ned til stranden, folder ut en av hotellets fluktstoler og har nettopp satt seg til med en roman da en svensk reisefelle dukker opp. Svensken tar sitt morgenbad og henvender seg så til forfatteren med en kommentar om boken hans, og slik kommer de i snakk på den morgenkalde stranden. En frostri går gjennom svensken. - "För jävligt kallt", kommenterer han, - sier det deg ingenting? "För jävligt kallt. Statsministern skjuten."

Med disse stikkordene fra en konversasjon over politiradio den 28. februar 1986 blir forfatteren hensatt til fortauet i krysset Sveavägen-Tunnelgatan, der den svenske statsministeren Olof Palme ble skutt klokken 23.21. - Jeg burde kanskje presentere meg, sier morgenbaderen. - Mitt navn er Lundin. Jeg så mordet på Olof Palme.

"Lundin" er en roman som ganske freidig beveger seg mellom solfylte Kreta og den mørke vinternatten i Stockholm. Det handler om løgn og falske minner, om lesing og fortolkning, om å lytte og ta imot en annens historie. Forfatteren lar seg forføre av Lundins nitide beretning om alle involvertes bevegelser mordnatten, om offeret, vitnene og de mistenkte, og spesielt om Stig Engström, alias Skandiamannen. - Vikle deg aldri inn i det elendige Palme-mordet, sier Lundin til forfatteren. - Du kommer aldri ut igjen. Aldri.

"Ru nevar heldt stramt rundt sleggjeskaftet. Sleggja heldt han balansert i brattbakkane. Sleggja og spettet. Han høyrde til her. Ikkje der ute som fjorden opna seg. Her inne var det. Mellom stupbratte fjell. Mellom ras, steinrøyser og jord. Stubbebrytar, feisel, bergjarn, kilar, sleggje, spett. Reiskapar roa han. Kjensla av å arbeide med tida, ikkje mot ho."

Sonen har sona straffa si, han ynskjer hemn. Broren leitar etter ljos og frelse. Faren byggjer gravhaugar. Mora ropar frå dødsriket.

Oskespiralen er ei forteljing om to brørs oppgjer med fortida, ein far med umenneskeleg framferd og ei ur som er i ferd med å losne over heimegarden. I Leander Djønnes særeigne prosa blir valden og raseriet som gjennomstrøymer denne slekta skildra med nådelaus kraft.