Et lite utvalg av alle de bøkene som er på årets Mammutsalg. Flere ligger på tronsmo.no og enda flere kan bestilles. Salget varer helt til 4.mars.
Rune Slagstad har i de siste femti årene etablert seg som en av Norges
mest innflytelsesrike offentlige intellektuelle. Med innsikt, vidd og
originalitet har han preget en rekke store debatter i norsk samfunnsliv.
Som få andre har han kastet seg ut i polemisk strid, men alltid for å
bidra til meningsbrytning og styrke fundamentet i vår politiske og
demokratiske kultur. I Mine dannelsesagenter møter vi
personer Rune Slagstad har debattert med og/ eller portrettert – de har
alle på forskjellig vis formet hans tenkning. Det er marxister og
feminister, filosofer og teologer, kunstnere og aktivister, politikere og
historikere, journalister og jurister, som har hatt dannende betydning for
hans offentlige virke siden det tidlige 1970-tall. Via 99 kapitler tegner
han et personlig farget portrett av en intellektuell epoke i norsk
historie.
Det er mulig å leve bærekraftig. Men hva skal til? Kan du spise kjøtt, handle nye klær eller fly til Syden? En gjennomsnittlig nordmann slipper ut 11 tonn CO2 i året. For å nå klimamålene i Parisavtalen må hver og en av oss slippe ut mindre enn 2,5 tonn CO2 innen 2030. Hvordan klarer vi det? Anja Bakken Riise ville finne ut hva det vil si å leve miljøvennlig, og ga seg selv et klimabudsjett. I et halvt år førte hun regnskap over hva hun spiste, hva hun handlet og hvor mye hun reiste - og regnet om alt til CO2-utslipp. Hennes erfaringer er både inspirerende og tankevekkende. I boka får du vite de viktigste tingene du selv kan gjøre for å leve miljøvennlig, og hvordan vi må endre politikken som skaper overforbruk og klimakrise.
Den perfekte introduksjonen til Thomas Pikettys ideer.
Vår tids fremste økonom og ekspert på ulikhet presenterer en kort men
gjennomgripende, og overraskende optimistisk historie om menneskets vei mot
likhet. Det er en utvikling som har gått sin gang tross kriser,
katastrofer og tilbakeslag.
Det er lett å være pessimist når det kommer til ulikhet. Vi vet at den
har økt i flere deler av verden i løpet av de siste to generasjonene.
Ingen har gjort mer for å sette søkelys på problemet enn Piketty. I
dette overraskende og virkningsfulle nye verket, minner han oss om at
verdenshistoriens store linjer gir grunn til optimisme. Over århundrer har
vi beveget oss i retning av større likhet.
Den franske stjerneøkonomen tar oss gjennom de store driverne av utvikling
som har formet den moderne verden: kapitalismens vekst, revolusjoner,
imperialisme, slaveri, kriger, og utviklingen av velferdsstaten. Det er en
historie om vold, og om kamp for sosial rettferdighet, forsterket av
regresjon og katastrofer. Men tross alt dette, hevder Piketty, har våre
samfunn beveget seg mot en mer rettferdig fordeling av inntekt og formue,
mindre forskjeller mellom kjønn og rase, og en bredere tilgang til
helsehjelp og utdanning. Veien videre er en endeløs kamp mot
urettferdighet.
Det som står på spill, er livskvaliteten til milliarder av mennesker. Vi
vet vi kan bedre, fastslår Piketty. Fortiden viser oss hvordan. Hvordan
det blir i fremtiden, er opp til oss.
Norske kvinner bidro i alle deler avmotstandskampen, satte liv og helse på spill ved å engasjere seg i etterretning, flyktningtrafikk eller illegal presse. Andre tok aktiv del i sabotasje og militær motstandsvirksomhet. Likevel er kvinnenes innsats som regel blitt feid under teppet. Kvinnene selv har også ofte kviet seg for å stå fram med sine historier. Med denne boka fargelegger Mari Jonassen en stor, hvit flekk i okkupasjonshistorien. Hun peker ikke bare på forsømmelsene som har prega tidligere fremstillinger, hun skriver frem et nytt og langt mer sammensatt bilde, basert på blant annet hundrevis av intervjuer som frem til nå har ligget ubenytta i arkivene på Norges Hjemmefrontmuseum.
Se for deg at to leger i samme by gir totalt ulike diagnoser til
identiske pasienter - eller at to dommere ved samme domstol idømmer helt
ulike straffer til folk som har begått nøyaktig samme type kriminalitet.
Sett at når et selskap behandler klager fra kundene, avhenger utfallet av
hvilken kundebehandler som får jobben. Forestill deg videre at den samme
legen, den samme dommeren eller kundebehandleren kommer til ulike
resultater avhengig av om det er før eller etter lunsj, eller mandag
fremfor fredag. Dette er eksempler på «støy»: variabilitet i
avgjørelser som burde vært identiske. Våre vurderinger, og det
inkluderer de såkalte ekspertenes, er mye mer preget av tilfeldigheter enn
vi er klar over. Men både enkeltmennesker og organisasjoner er som regel
helt uvitende om i hvor stor grad tilfeldighetene herjer. I hvilken grad
folk vil motsi sine egne tidligere avgjørelser når de presenteres for
samme problemstilling på nytt, er en indikator på mengden støy.
Fenomenet reduserer kvaliteten på vurderinger og beslutninger over alt, i
næringslivet, i privatlivet og i samfunnet for øvrig.
Med sine pyramider, faraoer, mumier og hieroglyfer er det få kulturer
som stimulerer nysgjerrigheten og fantasien mer enn Det gamle Egypt. Men
hvordan så hverdagslivet ut for oldtidens kvinner og menn langs Nilen,
selve livsåren i det samfunnet vi fortsetter å la oss fascinere av?
Hvordan levde de, og hva tenkte de om livet og døden? Og hvordan har det
gått til at vi vet så mye om den imponerende sivilisasjonen de klarte å
skape? Nå samles for første gang kunnskapen om denne kulturen på
norsk, i en bredt anlagt bok. Mot et geografisk bakteppe trekker egyptolog
Anders Bettum opp de store linjene i den gammelegyptiske historien og gir
smakebiter av egyptisk språk, religion, politikk og litteratur. Et av
bokens mange høydepunkter er fortellingen om dechiffreringen av
hieroglyfene, andre er møtet med en familie fra arbeiderlandsbyen Deir
el-Medina og funnet av Tutankhamons grav.
Kåret til beste svenske hagebok! Drømmer du om endelig å få gjort noe med hagen din? Er du blant de heldige som har tilgang til en parsell eller kjøkkenhage? Eller kanskje du bare vil få mer ut av krukkene på verandaen? Kan man kaste alt mulig i komposten? Og hva i all verden er en staude? Andre Strömqvist er en av Nordens fremste hageskribenter, med spesiell interesse for å formidle hagekunnskap til et større publikum. I Hageboka tar han deg gjennom alle sider ved hagearbeidet og viser hvordan stell av planter, busker og blomster kan være både lettvint og givende hvis du gjør det riktig. Hageboka er en heldekkende grunnbok i hagepleie, stappfull av gode tips som gjør det morsomt og enklere å dykre - enten du er nybegynner eller allerede har en del triks på lur. Boka bygger helt og holdent på et økologisk stell av hagen.
Tekstene i "De små dyder" er skrevet i årene mellom 1944 og 1960. Natalia Ginzburg tar utgangspunkt i små gjenstander og personlige erfaringer - utslitte sko, kjøttboller, barndom, moderskap - og forvandler dem til erfaringer av stor betydning. Med andre verdenskrig og tiårene etterpå som bakteppe minnes hun egen barndom i Torino. Hun funderer over barneoppdragelse og over kjærligheten til livet. I etterpåklokskapens lys omfavner hun familiens hverdager i eksil og i Roma under den tyske okkupasjonen. Hun skriver rørende om vennskap, innsiktsfullt om sitt livslange forhold til skrivingen, og festlig og skarpt om London og engelskmenn og om sin andre ektemann, som er hennes rake motsetning i nærmest alt.
Forord av Rachel Cusk
Sommeren 1964 skriver Liv Køltzow om sin egen dagbok: «Det er den søteste og koseligste og gladeste bok jeg har hatt noensinne.» Mange år senere, i det nye årtusenet, konstaterer hun for seg selv: «Parkinsondiagnosen bekreftet hos Kinge i forgårs.» Notatboken har vært en fast følgesvenn gjennom hele hennes voksne liv. Dagbøkene ble et sted hun kunne reflektere over livet, hvem hun var i verden, hvem hun hadde vært og hvem hun skulle bli. Disse refleksjonene er innvevd i tanker om hva litteratur er, og hva hun selv søker i skrivingen. Liv Køltzows dagbøker kaster lys over et av etterkrigstidens sentrale forfatterskap, og er i seg selv et stykke norsk litteraturhistorie.
Sankeboka er en pedagogisk og enkel bok å bruke i jakten på velsmakende, gratis mat. Alle vekstene som blir beskrevet er også illustrert med fotografi. Folk blir mer og mer opptatt av spiselige, ville vekster. I vår norske natur har vi mange spiselige arter: Grønnsaker, salater, urter, skudd fra trær, blomster, busker, bær, røtter og tang - alt sammen både sunt og velsmakende! Jørgen Ravneberg, kokk og kjøkkensjef på Kolonihagen restaurant i Oslo, har samlet 177 vekster fra norsk flora. Ravneberg tar bare med de aller mest velsmakende vekstene vi har, sånn at du kan bruke boka til å skaffe deg gratis, smakfull mat, hvor enn du er i landet. I Sankeboka lærer du deg å identifisere disse ville vekstene, hvor de vokser og når du bør plukke dem. Kunnskap om de ulike artene er viktig når du skal ut i naturen. Sankeboka beskriver hver av de 177 spiselige vekstene utførlig, du får kunnskap om de viktigste kjennetegnene, om lukt, farge og hvordan de ser ut. Ravneberg gir også tips om hvordan best bruke dem. Boka er det også utstyrt med et utvalg grunnoppskrifter i eget kapittel.
Drømmer du om å snekre små og store ting til huset, hagen og hytta? Den erfarne håndverkeren Lars Fossum, kjent fra oppussingsprogrammet Sommerhytta på TV2, viser deg hvordan du gjør det. I Snekkerboka forklarer han hvordan du kan lage 40 små og store snekkerprosjekter. Her er enkle småprosjekter som fjøler og gryteunderlag, morsomme saker for hagen, som fuglekasse og kaninbur, til større ting som hyller og barnesenger. Ingen ting gir større glede enn å gi bort noe du har snekret selv – hva med en solseng til terrassen eller en olabil til barna? I tillegg til grundige trinn-for-trinn-forklaringer for hvert av prosjektene, har boka gode introduksjoner til materialer og verktøy. Boka er rikt illustrert med foto. Snekring er for alle, og det er lett å lykkes om du lærer å bruke de riktige verktøyene, materialene og teknikkene.
Senhøstes 1851: En pur ung Henrik Ibsen ankommer Bergen uanmeldt og påstår at han er ansatt av Ole Bull som dramatisk forfatter ved Det norske Theater. Dette kommer bardust på teaterdireksjonen og ikke minst på den skolerte verdensmann og instruktør Herman Laading, som mot sin vilje blir satt til å samarbeide med den uerfarne og forknytte Ibsen. Dette er utgangspunktet for en dramatisk beretning om kunstneriske fiaskoer, kolliderende kunstsyn, dobbeltgjengere og en duell på liv og død under romantikkens synkende stjerne. Mordet på Henrik Ibsen er en regnvåt og burlesk roman om et uforløst geni, og en avgjørende, men underbelyst periode i livet til den norske litteraturhistoriens ubestridte ener.
Klara og Solen er Kazuo Ishiguros første roman etter at han fikk Nobelprisen i litteratur. Klara er en Kunstig Venn – en form for kunstig intelligens utviklet for å hjelpe unge mennesker inn i voksenverdenen. Fra utstillingsvinduet i butikken der hun er til salgs, observerer Klara det som foregår ute på gaten. Hun studerer hvordan menneskene forholder seg til hverandre, og håper at det snart er hennes tur til å bli valgt ut. Da ønsket endelig går i oppfyllelse og hun får bli med 13-årige Josie hjem, forstår Klara imidlertid raskt at det menneskene lover henne, ikke nødvendigvis er til å stole på. Klara og Solen er en rørende og inntrykksfull roman med en uforglemmelig forteller. Det er en bok som snakker til oss fra et uventet perspektiv om empati og kjærlighet, om globale klasseskiller og de skremmende sidene ved moderne teknologi.
Natt til 17. august 1624 ble Oslo rammet av en brann som raste i tre døgn og la nesten hele byen øde. Bare kirken, noen murhus og grunnmurer sto igjen blant forkullede rester av trehus. Minst 14 ganger hadde byen blitt helt eller delvis nedbrent. Brannen i 1624 var den mest skjellsettende hendelsen i Oslos historie. Kong Christian 4. bestemte derfor at Oslo skulle flyttes til motsatt side av Bjørvika og hete Christiania. Samtidig innførte han murtvang for å unngå flere branner. Lafting, som var den vanlige byggemåten, ble forbudt.
Men ble Christiania en murby? Kongen visste at murhus var dyre å reise for de fleste, og han tillot derfor bindingsverk utfylt med murverk. Men byggemåten var lite kjent, og den var uvant for norske tømrere. Utenlandske tømrere og murere måtte oppføre de første husene. Et blandingsprodukt av hjemlig laft og fremmed bindingsverk ble byens byggeskikk. Samtidig ble byen mer internasjonal. De få murhusene vi verner som kulturminner, er ikke representative for bebyggelsen i «Det gamle Christiania», skriver Roede. De tilhørte byens overklasse. Hus for folk flest er det ingen igjen av i sentrum. I denne boken forsøker Roede å tegne et bilde av den tapte bebyggelsen. Hvordan så de ut, husene som jevne borgere bodde i? Hvorfor ble bybildet et helt annet enn i de norske trebyene?
Klassikeren i gavebokutgave som er nyoversatt, fullstendig, med unntak av kapittelet "The Piper at the Gates of Dawn", som det engelske forlaget anså å være mindre viktig for sammenhengen. Illustrasjonene er også nye, både stemningsfulle og humoristiske gjenskaper de det overdådige innholdet, og lever til fulle opp til Grahames både poetiske og viltre tekst. Muldvarpen bestemmer seg en dag for å gi blaffen i vårrengjøringen, og stikker hodet opp av jorda. Der oppe treffer han den sindige og velvillige Rotta, den kloke og rettskafne herr Grevling og ikke minst den avsindig selvtilfredse skrytepaven Padda. Det er Paddas viderverdigheter vi virvles inn i, og som de trofaste vennene stadig må redde ham ut av. Og alt foregår i det fredelige, engelske landskapet der elva flyter sakte.
Legg produktene du ønsker i handlekurven og gå til kassen for å betale.
Du kan også lagre handlelister til senere bruk - eller dele dine lister med andre.
Les våre betingelser.
Vi godtar
Eller vi kan sende faktura.