I Ville verdier oppfordrer Sigurd Hverven til å anerkjenne at planter, dyr, arter og naturområder på jorda i løpet av naturhistorien har oppnådd et mylder av verdier. I senere tid har mennesker fått makten til å ødelegge mange av disse naturverdiene. Det gir oss som lever nå et nytt ansvar for naturen. I boka undersøker Hverven hvordan mennesker kan erkjenne natur, hva natur er og om naturen har verdi i seg selv. Tankegangen munner ut i et historisk forankret imperativ: Tenkning og praksis må innrettes slik at jordas verdifulle evne til å frembringe og opprettholde mangfold ikke skades ytterligere.

Forfatteren Nina Burton kjøper et gammelt sommerhus. Når hun drar dit første gang, oppdager hun at hun ikke er alene. I veggene og taket, og i naturen rundt, yrer det av liv. I sør grenser tomten til et mosegrodd lite fjell mellom furu og eik. Under trærne i vest går hemmelighetsfulle stier i blåbærlyngen - og i nord glitrer sola i vannet.

Her blir hun kjent med maur og bier, rev og ekorn, fisk og vekster; arter av forskjellige slag, alle med sitt unike språk. Med smittende nysgjerrighet oppsøker forfatteren tilværelsen i alle dens former - og med stor kunnskap viser hun oss biologiens mysterium, som mennesket bare er en liten del av.

I Livets tynne vegger får den svenske poeten og essayisten Nina Burton leseren til å forundre seg over artenes finstemte samspill. Boka er oversatt til 15 språk og ble nominert til den svenske August-prisen.

Vendepunkt, november 1942. Verden svaier mellom barbari og sivilisasjon, og hva som helst kan skje. Ingen vet at historiens største menneskeskapte katastrofe - andre verdenskrig - nå er i ferd med å avgjøres. Aller minst de som er midt i den. Her følger vi noen av dem, helt inn til deres aller innerste i denne skjebnesvangre måneden.

De er 39 høyst ulike mennesker. De kommer fra Algerie, Italia, Kina, Sovjetunionen, Japan, Frankrike, USA. De befinner seg i El Alamein, Guadalcanal, Stalingrad, Treblinka. Eller i Paris, Berlin, Shanghai eller i en fredelig småby ingen har hørt om. De er militære og sivile, fra begge sider: hjemmeværende, journalister, krigsfanger, piloter, flyktninger, sjømenn, partisanere, soldater, studenter. Livet på en tysk ubåt skildres, men også livet i et japansk feltbordell. De fleste av personene er unge, og syv av dem kommer ikke til å overleve denne krigen som nå går inn i sitt crescendo.

Gjennom de bevarte vitneskildringene - brev, dagbøker, memoarer, avhørsprotokoller - har Peter Englund skapt en like ladet som intim beretning om krigens vendepunkt, skildret innenfra, nær, og du har sannsynligvis aldri lest en bok om andre verdenskrig som denne.

Tretten år siden hans siste roman kommer Skår, en episk og delvis selvbiografisk roman om en seriemorder som jakter på tenåringer i 80-tallets Los Angeles.

Bret Easton Ellis' fantastiske nye roman er en slående dramatisering av overgangen fra tenår til ung voksen. The Shards forteller om tapt uskyld, sjalusi, besettelse, sex og mord, gjennom øynene til 17 år gamle Bret og hans venner.

Susskind har allerede tatt oss med gjennom kvantemekanikkens og den spesielle relativitetens verdener. Nå venderhan, sammen med sin nye samarbeidspartner, André Cabannes, tilbake til Einsteins relativitetsteori. Susskind og Cabannes forkalrer koblingen mellom gravitasjon og geometri. De fordyper seg i sorte hull, etablerer Einstein-feltligninger og løser dem for å beskrive gravitasjonsbølger. Forfatterne gir levende forklaringer som, for å låne en setning fra Einstein selv, er så enkle som mulig (men ikke enklere). En tilgjengelig, men streng introduksjon til et av de viktigste emnene i fysikk, General Relativity må leses av alle som ønsker en dypere kunnskap om universets virkelige struktur.

Tidligere standupkomiker Johannes Kaupang reiser tilbake til Skatøy for å begrave faren sin. Faren, en folkekjær lege, har hengt seg på sitt eget kontor. Johannes og faren har mange års uvennskap bak seg, og under forberedelsene til begravelsen dukker det opp brev som faren har skrevet om livet sitt på Skatøy. Johannes begynner å undersøke hva faren egentlig har drevet med, og hvem han var bak den ulastelige menneskevenn-fasaden.

Han får etter hvert øye på en mann han ikke kjenner, og som er styrt av krefter han ikke vil vedkjenne seg. Samtidig nærmer bisettelsen seg. Johannes har et anstrengt forhold til både slekt og andre på øya, relasjoner som ikke blir enklere etter farens død. «Johannes' åpenbaring» er en roman om mennesker som veksler mellom å avvise og klamre seg til hverandre, og om det du burde ha visst og kanskje aldri får vite om dine nærmeste.

Jag vet inte om jag skall sluta arbeta, om jag skall betrakta mitt arbete som avslutat. Tanken, som jag knappt vågar tänka, skrämmer mig. Jag säger till mig själv att jag kanske borde ta ett uppehåll, sluta försöka, men också det är skrämmande. Om jag ger mig bort från det som har styrt mitt liv vet jag inte om jag återkommer eller vem jag kommer att bli.

30 november 2020

Jag tackade min kropp, min hjärna, min själ, mina fötter och händerna igår, för att jag fortfarande finns till. Jag kretsar i tankar och känslor kring platsen där hjärtat slår och försöker att inte oroa det, eller ställa för stora krav. Vad som än händer har det gjort ett fantastiskt arbete i över sjuttiosex år.

Lars Norén avslutade den femte och sista delen av En dramatikers dagbok i december 2020. Han avled i januari 2021.

"Ska en kultur vara mer som en åsiktskorridor, eller får man finna sig i att den kan verka mer som en labyrint? Och hur påverkas vårt svar på frågan när världen blir mer sammanhängande, en 'global by', och gränserna mellan kulturer blir mindre tydliga och ofta överskrids?"

Den frågan ställer sig Ulf Hannerz inledningsvis i denna bok om mångfald, en upptäcktsresa i olika kulturer, om mångfald i olika bemärkelser, om somliga ords komplicerade och lätt missförstådda väg genom historien, i tiden och rummet. Här handlar det om mänsklig mångfald, om människor som alltid flyttat. Om frihet och trygghet. Om friheten att tänka annorlunda. 

Två Kråkor tillhörde ursprungsbefolkningen i USA och han dyker upp redan i bokens inledning, som symbol och självtänkare. 

Hannerz tar med läsaren på en intellektuell, kanske krävande men öppen och stimulerande resa i den globala byn. Detta har varit hans arbetsfält under ett helt forskarliv. Han hjälper oss att lyfta blicken, att inse att uttrycken är många oavsett var människan föds, lever och vandrar vidare. 

Ulf Hannerz är professor i antropologi, bosatt i Stockholm, men med forskning på många universitet i USA och på andra ställen. Har utgivit böcker på både svenska och engelska.

«Folk flest er folkelige, og de færreste skjerper seg.»

Denne påstanden dukker opp i SNAFU blant brobyggere og svanesanger, konfirmanter og sykdomsbilder, jegere og motforestillinger. Karakterene som befolker denne samlingens tretten tekster strever med alt fra munntørrhet og bryllupsfotografering til døde mødre og svikefulle brødre. Deres evne til å kare seg videre forener dem i sporene de etterlater seg; spor av glede, spor av sinne, spor av sorg.

«Sett utenfra var aktiviteten inne på det lille rommet enkel å oppsummere, en timelapse ville vist ham sirkle en kuvøse tilnærmet uavbrutt, rundt og rundt og rundt; demontere, vaske, sette sammen igjen, runde på runde på runde, frem til fullført dag, fullført uke, fullført måned. Oppsummeringen av hans dager, uker og måneder kunne inngått i en lærebok i grunnskolen. Subjekt, verbal, objekt. Han vasker kuvøser. Eventuelt: Noen gjør noe. Hva så han når han kikket ut, når han så seg rundt? Akkurat det samme.

Tidsrom er stykke norsk historie, fortalt gjennom gjenstander som tilhørte det fremvoksende borgerskapet på 1600-tallet og fram mot 1914. Boken bygger videre på utstillingen ved Norsk Folkemuseum, der små fortellinger knyttet til samlingens objekter danner utgangspunkt for en større historie om hvordan det moderne Norge ble formet.

I hvert kapittel bringes vi inn i et utvalgt «rom» - et interiør, en takhimling eller en gjenstand - som åpner dører til enkeltmennesker, familier og deres livshistorier. Hva forteller to gipstak fra 1600-tallet om tanker og moral i samtiden? Hva kan et kinesisk porselensservise si om verdenshandel og kolonialisering på 1700-tallet, eller et selskapsværelse fra Christiania om hvordan europeiske opplysningsideer ble tatt opp i Norge? Dette og mange andre spørsmål forsøker denne boken å komme tettere på, i en fremstilling som er inspirert av kulturhistorien, der forbindelsene mellom gjenstander og menneskers liv ses som en inngang til å forstå større kulturelle brytninger, samfunnsendringer og globale prosesser.

En lettlest og underholdende introduksjon til antikkens tenkere. Små, velskrevne kapitler formidler antikkens filosofi så kort og fyndig at du blir kjent med en klassisk filosof på en trikketur. Dette er filosofene som la grunnlaget for hva vi har blitt til i dag. Et eget kapittel tar for seg glemte kvinnelige filosofer. 

Da Lou inviterer Katja til å tilbringe sommeren i det solfylte franske slottet hun deler med en eldre fransk filmlegende, griper Katja sjansen. Hun og Lou har vært bestevenner siden de møttes på dramalinjen på videregående, men i løpet av de siste femten årene har livet deres tatt forskjellige retninger. Katja jobber på en økologisk kafé, mens Lou har blitt filmstjerne etter suksessen med storfilmen «Babetta».

Selv om Lous verden fremstår mer som fantasi enn virkelighet, finner de to likevel tilbake til hverandre og den verdenen hvor de deler alt, nesten som to søstre. Eller som to sider av samme speil? Men det blir fort klart at ikke alt er slik det ser ut, og den ene foruroligende hendelsen avløser den andre. Sannhet blir stadig vanskeligere å skille fra løgn.

Etter sitt store gjennombrudd med romanen «Testamente», er Nina Wähä nå tilbake med en hyllest til filmkunsten med alle dens helter og skurker. «Babetta» er et psykologisk drama som utforsker vennskapets kompleksitet og de ulike rollene vi spiller i livet.

Se oss danse er andre bok i Leïla Slimanis romantrilogi som ble innledet med De andres land. De andres land utkom på norsk i 2021 og ble omtalt av Aftenposten som «fargerik», «sensuell» og «obligatorisk lesning». Hele trilogien er inspirert av Slimanis egen fransk-marokkanske familiehistorie.

I Se oss danse er vi kommet frem til det viktige året 1968. Mens moren Mathilde var hovedperson i De andres land, handler det nå mest om datteren Aïcha - som returnerer til Marokko etter fire års medisinstudier i Strasbourg. I Frankrike står studentene på barrikadene og krever samfunnsendringer, hjemme i Marokko møter Aïcha et stokk konservativt samfunn.

Den samme kvelden som amerikanske astronauter lander på månen, blir Aïcha kjent med en gruppe unge intellektuelle som vil fornye Marokko. Er det sammen med dem hun skal prøve å finne sin plass i dette landet som blir styrt av en autoritær konge og der alle leger frem til nå har vært menn?

Se oss danse er en frodig og oppslukende historie om frigjøring - fra både familiens og samfunnets krav og forventninger. Det er også en roman som kaster lys over mange viktige problemstillinger i Europa i dag, for eksempel hvordan manglende jevnbyrdighet skaper fiendskap mellom befolkningsgrupper.

Lene Berg var ni år gammel da hennes far, filmregissøren og forfatteren, Arnljot Berg ble arrestert i Paris, anklaget for drapet på sin tredje kone, Evelyne Zammit. Dette dramatiske barndomsminnet er utgangspunktet for «Fra far».

I «Fra far» undersøker Lene Berg farens liv og skjebne gjennom å blande egne minner og forestillinger med faktiske elementer som brev, psykiatriske rapporter, upubliserte og publiserte tekster, rettsdokumenter osv. «Fra far» blir dermed et møte mellom en levende og en død kunstner, mellom en far og en datter, en kvinne og en mann, og mellom nåtidens Norge og det landet Arnljot Berg levde og virket i. Resultatet er et forbløffende og gripende portrett av et følsomt og talentfullt menneske, og samtidig en uvanlig skildring av en familie.

Én manns ord. Et folks budskap.

Stemmen fra Ukraina inneholder Volodymyr Zelenskyjs mest bevegende taler under krigen og en ny introduksjon skrevet av presidenten selv. Talene er en gjennomgang av Ukrainas historie. Det er historien om en nasjon som tappert forsvarer seg mot Russlands aggresjon. Det er også historien om et folk som går foran i kampen for demokrati. Fremfor alt er det et kamprop om at verden må reise seg og slåss for friheten. Hvis ikke nå, når da?

Siden Zelensky ble valgt som president har han holdt om lag 1000 ulike taler rundt om i verden. Her har han valgt ut 16 taler som til sammen beskriver Ukrainas reise siden 2019, og den vil hjelpe leseren til å forstå hvor det ukrainske folk kommer fra og hvor det er på vei – dets håp, prinsipper og verdier. I en gripende introduksjon reflekterer presidenten over hva han har lært om seg selv og om Ukraina siden den fulle invasjonen.

Boken inneholder også et forord av Arkady Ostrovsky, Russland- og Øst-Europa-redaktør i The Economist, som gir setter talene inn i en sammenheng.