Ola Rindal lanserer sin nye fotobok The Cloud, the Bird and the Puddle hos oss! Det blir samtale mellom fotografen og skribent og fotograf Nina Strand, og Rindal signerer bøker til alle som vil ha. Musiker Johanna Orellana vil spille noen låter fra sitt kommende album, og vi serverer forfriskninger.

Boka er utgitt på det lille norske fotobokforlaget Molo Press.

Carl Lumholtz (1851-1922) var Norges eneste tropeoppdager, verdensberømt i samtiden for sine ekspedisjoner til Australia, Mexico og Borneo. Han ble overøst med æresbevisninger og ordener og nevnt i samme åndedrag som Nansen og Amundsen, Stanley og Livingstone. Ekspedisjonene nedfelte seg i fire store bokverk og flere enorme samlinger, som i dag befinner seg på museer i inn- og utland. Det dreier seg om knokler og hodeskaller, preparerte dyr og et femsifret antall gjenstander han samlet inn fra urfolkene han levde sammen med i årevis av gangen.

Fra Lumholtz' hjemsted på Lillehammer følger Morten A. Strøksnes i oppdagerens fotspor ut i verden, til fjerne regnskoger, ørkener og fjellmassiver. Reisene kombineres med et omfattende pionerarbeid i norske og utenlandske arkiver, ikke minst i USA, som var Lumholtz' base i tretti år.

Den verdenen Lumholtz ble født inn i, framstår som ganske fremmed. I løpet av hans levetid ble imidlertid verden moderne. I dette spennet mellom det ukjente og det velkjente har Strøksnes boltret seg i et usedvanlig rikt materiale. Slik avdekker han ikke bare Lumholtz' liv og samtid i all dens prakt, villskap og voldelighet; han bruker også Lumholtz' tid som et mørkt speil for vår egen tid - og alle dens kriser.

Om Lumholtz levde et oppsiktsvekkende interessant liv, er hans historie aldri blitt fortalt, før nå. "Lumholtz' gjenferd" er et omfangsrikt, ambisiøst og unikt verk, illustrert med fotografier og kart.

«Høvding» og «bauta» blei Berge Furre kalla då han døydde i 2016, 78 år gammal. Landet rundt mante minneorda fram den skjegløygde SV-leiaren, historikaren og presten, kjend
gjennom debattar, pensumbøker og preiker over eit halvt hundreår.

Nekrologane vektla den stabile og trygge Furre, men då det omfattande arkivet hans blei opna for biografen, såg ho at dette bildet måtte brytast opp.

Kristentru, sosialisme, målsak og fredssak prega Berge Furres liv, men biografen syner oss også prestestudenten som miste trua. Vi blir kjende med fredsvenen som hamna i naiv beundring for DDR. Kampen mot EU gjorde han til folketalar, avsmaken mot jappetida førte han tilbake til kyrkja. Som stortingsmann for SV kjempa Furre fram tverrpolitisk semje om betre bondekår, men han skapte splid med lovbrot og risikerte riksrett då han offentleggjorde hemmelegstempla dokument om amerikanske militære peilestasjonar i Noreg.

I biografien om Berge Furre og hans tid trer eit undrande, intenst, rastlaust og strategisk handlande menneske fram. Omdiskutert til det siste. Ein mann i rørsle, eit levande menneske.

Historien om den amerikanske motstandshelten Mildred Harnack har vært lite kjent. Med engasjement og mot skapte hun den største underjordiske motstandsgruppen i Berlin. Da andre verdenskrig startet, ble Mildred spion og sendte topphemmelig etterretning til de allierte. I 1942 måtte hun flykte, og på vei til Sverige ble hun arrestert av Gestapo. En nazistisk militærdomstol dømte henne til seks år i fangeleir, men Hitler underkjente avgjørelsen og beordret henne henrettet. Den 16. februar 1943 ble hun giljotinert.

Rebecca Donners omfattende arkivforskning i Tyskland, Russland, England og USA, samt hennes slektskap til Mildred og tilgangen til familiearkivene har gjort dette til et forbløffende verk. Ved å flette sammen brev, dagbokoppføringer, notater smuglet ut av et fengsel i Berlin, vitnesbyrd fra overlevende og en mengde avklassifiserte etterretningsdokumenter har hun skapt en mektig, medrivende historie, og rekonstruert det moralske motet til en gåtefull kvinne som har vært så godt som slettet fra historien. Boken vant PEN-prisen og National Book Critics Circle Award for beste biografi og er kåret til en av fjorårets beste bøker av en rekke tidsskrifter og aviser.

”En av de sista gångerna Kristina Lugn och jag sågs över te och scones berättade hon om en pärm med dikter och diktutkast som hon inte sett i på mycket länge. ’Det var inte alls dåligt’, var hennes kommentar. ’Inte alls dåligt’ blev den självklara titeln på den postuma diktsamling som i samarbete med förläggaren Lina Rydén Reynols vuxit fram ur en stor och osorterad mängd efterlämnade skisser, utkast och avslutade dikter.” Denne boken inneholder et utvalg dikt gjort av Eva Bonnier, Lina Rydén og Berit Åberg.
 

På 1790-tallet forandret en ekstraordinær vennegjeng verden. De var  skuffet over den franske revolusjonens raske kollaps inn i tyranni. Herskerne i Europa hadde beordret sine folk hvordan de skulle tenke og handle altfor lenge. De var basert i den lille tyske byen Jena. Gjennom poesi, drama, filosofi og vitenskap, forvandlet de måten vi tenker på oss selv og verden rundt oss. De var de første romantikerne. Denne ekstraordinære vennegjengen forandret vår verden. Det er umulig å forestille seg våre liv, tanker og verdensforståelse uten deres banebrytende ideer.

"Amerika. For meg er det et av de aller største ordene som finnes. Det er helt der oppe med andre gedigne ord som frihet, rettferdighet og håp. Men for meg er det også et ord som betyr andre ting, som familielykke, nærhet og tilhørighet. Og savn. Jeg savnet Amerika så innmari etter at vi flyttet til Norge. Jeg drømte om Amerika hele tiden. Mine første minner var det Amerika som ga meg. Det var i Amerika jeg først skjønte at jeg var et menneske i verden, og det var Amerika som ga meg mitt første språk."

Thomas Seltzer har skrevet bok om USA, dette landet han kjenner bedre enn de fleste. Boken er dels en reiseskildring fra USA. Den er i tillegg en analyse av dagens USA, en analyse som både er personlig og subjektiv, men også basert på objektive kjensgjerninger og landets historie. Og delvis er "Amerikansk karmageddon" Thomas Seltzers egen fortelling om livet og røttene hans.

Seltzer viser hvordan og hvorfor landet han elsker over alt på jord har blitt til denne kaotiske slagmarken vi her i Europa ikke forstår. Boken er en personlig beretning om en - for ham - varslet katastrofe, og har en nerve og en tone som både er morsom, rasende, sarkastisk, melankolsk og dønn ærlig. Og ikke minst er den poengtert og lærerik. Det er en bok som vil gi oss svaret på mange av de tingene vi lurer på om dette gåtefulle landet og folket i vest, og som undersøker hvordan og hvorfor den amerikanske drømmen ble til et amerikansk mareritt.

Nedenom og hjem i Beirut er en mangslungen og menneskenær innsiderapport fra et samfunn formet av spektakulær økonomisk vekst, politisk vanstyre og brutal kollaps, invasjoner, sekteriske konflikter og fredelig sameksistens. Det er en historie om visjonære ledere som ble tatt av dage, og om Hicham, Rima og Ali, tre mennesker fra tre ulike generasjoner som lot seg rive med i konfliktene som omga dem. All verdens skjønnhet og grusomhet, lykke og tragedier, er komprimert i det libanesiske skjebnefellesskapet, og i Beirut, kosmopolen som en gang ble omtalt som «Midtøstens Paris».

Under 2020 skrev Lars Norén färdigt tre prosatexter som han ville ge ut tillsammans, och som han i dagboken beskriver som ”en fragmentarisk skildring av den detaljrika intighet i vilken jag tillbringar mina dagar”. De kan läsas som en fortsättning på hans tidigare prosaböcker "Filosofins natt" 2012, "Ingen" 2014 och "Efterlämnat" 2017. En åldrad man betraktar sin ovissa belägenhet, sitt öde. Vem är han, vem är den andre …? Paradoxer och frågor avlöser varandra. Barndomsbilder och minnen flyter förbi, pandemins verklighet tränger sig på. Är det en nedräkning, eller en bön?

«La oss reise en bevegelse i Hitlers ånd!» ropte taleren som hadde stilt seg opp i Studenterlunden en søndag i mai 1932. Rundt ham stod en gruppe unge menn iført armbind med hakekors i norske farger. Like etterpå braket de sammen med motdemonstranter fra arbeiderbevegelsen anført av Einar Gerhardsen.

Slik kom nasjonalsosialismen til Norge, året før Vidkun Quisling dannet Nasjonal Samling. Taleren var Carl Lie, den første fører for det som snart kom til å hete Norges Nasjonalsosialistiske Arbeiderparti. Med utgangspunkt i dette partiets historie presenteres en dramatisk fortelling om en nazistisk subkultur i mellomkrigstidens Norge.

Vi følger ungguttene gjennom rabaldermøter og gatekamper, antisemittiske aksjoner og konspiratoriske samlinger med nordiske og tyske trosfeller. Underveis får vi nærgående portretter som forteller mye om de ideologiske, sosiale og psykologiske årsakene til deres politiske radikalisering.

I begynnelsen stod de unge nazistene ikke alene. Begeistringen for nasjonalsosialismen ble delt av eldre og mer etablerte personer som gav dem ideologisk, organisatorisk og økonomisk støtte. De møtte i starten også mye sympati blant borgerlig ungdom og dominerte i en periode gymnas-samfunnene. I løpet av tiåret krympet imidlertid partiet til å bli en ekstrem sekt hvor grensen mellom politisk aktivisme og ren kriminalitet ble utvisket. For noen ble Gestapo og spionvirksomhet for Nazi-Tyskland endestasjonen.

I 2011 skrev fire 19-årige jenter fra Bergen musikkhistorie. Razika ga ut sitt debutalbum Program 91, en 30 minutter lang kraftpakke med fengende poplåter – eller var det ska, eller punk, eller rock? Nyveiv, i tradisjonen etter The Aller Værstes utgivelser i samme by, 30 år tidligere? Låtene handlet (blant annet) om livet som ung kvinne, og Razika traff definitivt en nerve hos Norges unge befolkning. Bandet var fullt av liv, energi og trøkk, som smittet over på publikum under kvartettens utallige konserter. Boka om debutalbumet vil også være en bok om Bergen, om gleden ved musikk og om livet – slik det synges om i Razikas tekster.  

Charlotte Myrbråten har skrevet om musikk i en årrekke. Hun er fast kritiker i Klassekampens Musikkmagasinet, og har tidligere skrevet for BT og Aftenposten. Myrbråten har også vært redaktør i Fett, og jobber nå i Bergen offentlige bibliotek. Hun opplevde hele Razikas karriere på nært hold, og var der da Program 91 tok Norge med storm. Dette er hennes første bok.

Noreg var på ingen måte førebudd då Side Brok først rollja ned glaset og drive-by-spytta sjelegranskande naturskildringar, syretrippar sett frå sykkelsetet, treffande personkarakteristikkar av fiktive figurar, og sosialantropologiske skildringar/hyllestar av den sunnmørske rånaren. Høge Brelle var eit lokalt situert musikkverk med eit globalt musikkuttrykk som fekk nasjonalt nedslag, og står igjen no, nesten tjue år seinare, som eit heilt sentralt verk i den norske hiphop-kanonen. Denne boka tek for seg Høge Brelle som kunstverk – bade musikalsk og tekstleg – fortalt frå ståstaden (eller vel så ofte sitte- eller liggestaden) til ein som var der (og med der så meinar vi slutten av tenåra/byrjinga av tjueåra på Søre sunnmøre – gjerne på Side Brok-konsert på Rust i Ørsta). 

I 1976 ga teologistudenten Bjørn Eidsvåg ut sin første plate - "Inn for landing" - en kontroversiell plate både når det gjaldt tekstinnhold og musikken. Dette førte i sin tur igjen til stengte dører når Eidsvåg og hans Frender, også studenter, ville holde kirkekonserter. Samtidig var det en viktig plate for Kirkelig Kulturverksted, en plate som åpnet vei for kulturverkstedet inn i ungdomskulturen.  

Med Sigurd Jorsalfares død i 1130 startet en blodig tid i Norden. Kampen om tronstolene utartet til en underlig stollek der vinneren var sikret en snarlig død. Den dødelige leken ble iakttatt av en kvinne som kjente reglene godt. Som arving etter den svenske kongen var hun selv en brikke i spillet om kongemakt. Men hun var også en spiller.

Ingerid Ragnvaldsdatter ble dronning i Norge da hun giftet seg med kong Harald Gille. Da han ble drept to år senere, fikk hun sønnen valgt til konge, sammen med halvbroren. Inntil barnekongene ble myndige, lå kongemakten i andre hender. Hvilke?

Kildene hvisker lavt om dronning Ingerid, men språket skjuler henne. Som navet i en krets av lendmenn forsvinner hun ut av språket og historien. Det samme gjør denne voldelige tidens fredeligere sider. Sverdene får vi se, men mennenes politiske sfære hadde også en spinneside, der allianser ble inngått, byggverk reiste seg og lover vedtatt. Lover om å la sverdene hvile når man valgte konge.

Sporene etter dette arbeidet er der likevel. De avdekker hva de kjempet for, sverddragerne rundt tronstolene. Og de avdekker Ingerid Ragnvaldsdatters historie.

Författaren har två liv: ett, det på ytan, som får henne att tala, handla, dag efter dag. Och det andra, det verkliga, som följer henne överallt, som inte ger henne någon ro.

Mellan 1987 och 1989, efter den enorma framgången med Älskaren som sent i livet gjorde henne till en internationellt känd författare, lät sig Marguerite Duras vid ett flertal tillfällen intervjuas av en ung italiensk journalist. Intervjuerna samlades i boken Samtal med Duras där hon ovanligt öppenhjärtigt berättar om sitt liv och sin karriär: barndomen i Vietnam, studentåren i Paris, författarskapet, de många åren i relativ obemärkthet, den plötsliga berömmelsen, filmerna, teatern, kommunismen, platserna och passionen. Boken gavs ut i Italien 1989 och hade länge varit försvunnen, okänd bland Duras beundrare, när den första gången publicerades på franska 2013.