Det såkalte «jødeproblemet» ble mye diskutert i Norge på 1930-tallet. I hele samfunnet eksisterte det sterke fordommer mot jøder og antijødiske utsagn og stereotypier florerte. Forfatter Bjørn Westlie viser hvordan jøder ble fremstilt i litteraturen og i avisenes begeistrede rapportering fra Tyskland i årene etter Hitlers maktovertagelse. Kirkens nestekjærlighet omfattet ikke de såkalte Kristusmorderne, og bondeorganisasjonene ga jødene skylden for den økonomiske krisen bøndene opplevde. Den politiske propagandaen mot jødene på Stortinget var sterk, og jødiske flyktninger ble nektet adgang til riket. Bidro de antijødiske holdningene i den norske befolkningen før 1940 til at mange nordmenn bisto i tyskernes internering og deportasjon av de norske jødene under krigen? Mørke år gir et bredt og helhetlig bilde av fremmedhat og jødemotstand i perioden 1930-40. Eksemplene er rystende og omfanget sjokkerende.

"En gang for ikke lenge siden kom et barn, stakkar, krypende ut fra skogen. Ungen kløv opp grøftekanten og begynte å lunte på måfå bortetter grusveien. Det var et sørgelig skue.

Denne ungen var ustelt og fæl. Håret lå i pølser. Pannen vred seg. Et skremt blikk stakk ut, øynene virret over to skorpete nesehull. Leppene var stive og blå og halsen altfor tynn. Rundt overkroppen slang en lang klut eller fillete vest, og nedenfor stavret to spinkle ben med kneledd bredere enn både legg og lår. Ungen var uskodd. De overdimensjonerte føttene liknet våte raggsokker. Knokene på den ene hånden støtte nå og da i bakken. Og inntil ribbena klemte den spede, krumme figuren en slitt mappe, kanskje en konvolutt, som om et dyr kom ut fra skogholtet med en beskjed."

Den ensomme fostergutten Oskar jobber på bruket til Aud og Olav Blum for kost og losji. En dag oppdager han et barn i skogen, en utemmet unge, som han fanger og tar med seg hjem. Ungen lider av veksthemming og er nesten helt uten språk. Men under Oskars forpleining begynner den å utvikle seg i en rasende fart.

Matias Faldbakkens sjette roman "Stakkar" er en kjærlighetsfabel og en dannelsesroman på skakke. Den er skrevet med stor forestillingskraft, språklig overskudd og en særegen blanding av glød og ironi. Fortellingen veksler fritt mellom realistiske romantradisjoner, samtidssatire, romanse og folkediktning, og flere historiske epoker er i sving samtidig.

"Stakkar" er en original, underholdende og fengslende roman om utstøtelse, ensomhet, begjær og omsorg. Under handlingen ligger hele tiden spørsmålet: Hva er et traume?

«De tidligste minnene mine er fra tida før jeg forsto at det var forskjell på meg og mange av vennene mine. Allerede da vi tok på oss regntøyet og støvlene for å leke ute i barnehagen, var stiene våre til dels tråkka opp. Jeg visste ikke at jeg tilhørte statistikken over barnefattigdom i Norge, og at vennene mine ikke gjorde det. At vi kom til å møte voksenlivet med ulike forutsetninger for å leve et godt liv.» «Oss mot verden» er Kaisa Hansen-Suckows rå, selvbiografiske beretning om å være fattig i dagens Norge. Om å tilbringe jula i en campingvogn, ha 18 kroner på konto og å lete etter mat i søppelcontainere. Det er en historie om kredittkortgjeld, sult og krangler med Nav, og om hvordan bekymringen for å få hverdagen til å gå rundt, kan ta pusten fra deg. Men det er også en historie om kjærlighet, vennskap og en lang kamp for verdighet - for Kaisa og alle som har vokst opp som henne.

En storslått, fengslende og dypt menneskelig roman fra en av fortellerkunstens store mestere.

Mens verden prøver å komme seg på fote etter annen verdenskrig, blir livet til elleve år gamle Roland Baines snudd på hodet. Han sendes på kostskole, og befinner seg milevis fra morens beskyttende kjærlighet. Ensom og sårbar tiltrekker han seg oppmerksomhet fra pianolærerinnen sin, Miriam Cornell. Under påskudd av ekstra spilletimer har de hemmelige stevnemøter hjemme hos henne. Det intense forholdet etterlater dype sår i Roland, men også sterke minner om kjærlighet.

Flere år senere, da kona forlater Roland og den lille sønnen deres, tvinges han til å ta et oppgjør med seg selv og fortiden. Hjemsøkt av tapte muligheter søker han trøst der det er mulig - i musikk, litteratur, venner, sex, politikk og kjærlighet. Rolands livsreise stiller spørsmål som gjelder for oss alle. Er det mulig å styre vendingene livet tar, uten å skade andre? Hvordan former historiske hendelser livene og minnene våre? Og hva kan vi lære av fortidens traumer?

Lessons er en stor, fengslende og dypt menneskelig roman om hvordan vi er uløselig knyttet til tiden vi lever i, fortalt gjennom ett enkelt menneskes skjebne.

Endelig! Denne boka er det mange som har ventet på helt siden Tom Sandberg (RIP) forlot oss i 2014. Den første store retrospektive monografien, utarbeidet i tett samarbeid med Tom Sandberg-stiftelsen.

Tom Sandberg er en av Norges viktigste fotografer, og svært anerkjent i resten av Skandinavia og Europa. Han hadde soloutstilling på Moma i New York i 2007.

Han jobbet hele sitt kunstnerskap med gjengivelsen av verden, hverdagslige former og gjenstander, abstrahert til ren form. Bildene er subtile og transformative, studier av stillhet som utstråler en egen gjenkjennelig mystikk. Han var perfeksjonist på mørkerommet, og usedvanlig sensitiv for svarthvittskalaen. Mørkeromskopiene hans har en sterk fysisk tilstedeværelse, og boka er nydelig trykket, så nært opp til disse som mulig.

Mellom fuktig grønnsvær og varm asfalt i Vika vokser en guttegjeng opp. Langs skinner, tunneler, brygger og stillaser tar de med åpne armer imot alt som kastes deres vei. I nesten ett år vandrer en mann som besatt rundt i Botanisk hage og skriver ned betraktninger om årstidenes gang på mobilen. En ung og en eldgammel tyv lyver seg inn i folks leiligheter mens en person drar på sanatoriumsafari for bedre å forstå sin uro under pandemien.
I denne fortellingen om barndom og oppbrudd, kunst og botanikk, presenteres leseren for mennesker som ikke har noen formening om hvorvidt livet er bra eller dårlig, som ikke ser forskjell på mulighet og katastrofe. Mennesker som lider av sol, og lider av regn.

Ein mann på tvers av si samtid.

Lyrikar Georg Johannesen kunne vere ein nådelaus polemikar som gjekk til åtak på kven det skulle vere. Samstundes skreiv han nokre av dei vakraste dikta som er skrivne på norsk. I 1990 blei Ars moriendi kåra til 1900-talets beste norske diktsamling.

Ved hjelp av ei rekkje nye kjelder skildrar denne biografien eit uvanleg og fascinerande livsløp. Som liten opplevde Georg Johannesen krigen på nært hald og blei merkt for livet av det. Han blei seinare fengsla for militærnekting, ekskludert frå Arbeidarpartiet og var sentral ved etableringa av Sosialistisk Folkeparti.

Trass eit uvanleg lyrisk talent ville han ikkje vere lyrikar. I staden var han universitetsprofessor i retorikk, men også her i konstant opposisjon til det norske fagmiljøet.

Mathilde er lærervikar i Oslo og mister jobben da det blir oppdaget at hun har et forhold til en av elevene sine, den atten år gamle Jacob. Oslo er nedstengt, verden snevres inn, og hun begynner å tenke på å flytte ut av byen; drømmer om tradisjoner og ekte verdier - om det autentiske livet som finnes der. Hun leier seg et hus i Telemark.

Johs representerer alt Mathilde forestiller seg at finnes i distriktene. Han er barnebarnet til den største hardingfelespilleren i Telemark, driver en stor og moderne melkegård sammen med broren - en gård som har vært i familien siden 1600-tallet. I tillegg underviser han i felespill og påtar seg å lære opp Mathilde. Men man kan ikke lære en slått uten å kunne den medfølgende soga. Slåttesoger er fortellinger som hører til slåttene, og mange av dem handler om kvinners opprør eller ulydighet - og påfølgende ulykkelige skjebne.

Nobelprisvinner Toni Morrison skrev en eneste novelle i løpet av sitt forfatterskap. Fire tiår senere utgis «Resitativ» for første gang i norsk oversettelse, sammen med et nyskrevet essay av Zadie Smith.

Åtteåringene Twyla og Roberta møtes på barnehjem. Twylas mor danser hele natten, Robertas mor er alltid syk, så jentene plasseres sammen på rom 466. «Stuck med en jente av motsatt rase», tenker den ene. De to blir uatskillelige, men mister kontakten. Som voksne møtes de kun noen få ganger, på en diner der den ene serverer den andre, senere som to unge mødre i en protestmarsj.

Som lesere får vi vite at en av de to er svart, den andre hvit, men novellen identifiserer aldri hvem er hvem. Og hvert som leseren tror hun ser en løsning, ombestemmer seg en gang og ombestemmer seg igjen, lar Morrison oss gradvis ane hva hver enkelt av oss tar med seg av tolkninger, fordommer og blindflekker inn i teksten.
Selv omtalte Morrisons Resitativ som et litterært eksperiment, der leseren er forsøksobjektet. Og som Zadie Smith hevder i sitt essay om novellen, er den like radikal, relevant og litterært mesterlig i dag, som da den ble skrevet for nesten 40 år siden.

De vasker huset ditt, renser fisken du spiser, maler huset ditt, rengjør bilen din for en billig penge, leverer mat og hvitevarer på døren din. I Norge har det oppstått en helt ny underverden av arbeidere. Mange jobber under slavelignende forhold. Billig arbeidskraft gir lave priser for deg og meg. Men det går utover noen. Det er på tide å fortelle hvem. Det har vokst frem en underklasse av arbeidere i Norge som hovedsakelig består av mennesker fra Øst-Europa, i tillegg til papirløse innvandrere som oppholder seg ulovlig i landet. Dette er en situasjon som i store deler av den norske befolkningen er mer eller mindre akseptert. Tvangsbosetting, utnytting, endeløse arbeidsdager, underbetaling, ulykker som det for all del skal ties om. Slik er også dagens Norge.

Året er 1158, og 17 år gamle Marie de France blir kastet ut av hoffet til sin slektning, dronning Eleonore av Aquitania, og sendt til England, hvor hun skal stues bort som priorinne i et stort kloster herjet av sult og sykdom.

Marie er den siste i en lang rekke av krigere og korsfarere, og klosterlivet kjennes som å bli levende begravd. Men etter hvert vekkes stridslysten i henne, også innenfor de tunge steinveggene, og hun innser at rollen hun er tvunget inn i, kan romme både store kamper og stor makt.

Etter som årene går, blomstrer det isolerte og skakkjørte klostret under Maries styre. Og i et kvinnesamfunn preget av hardt kroppsarbeid og religiøs overgivelse, vokser det fram både sterke viljer, vilt begjær og høyst verdslig ekstase.

Inspirert av to virkelige kvinner, begge så godt som oversett av historikerne, har Lauren Groff skrevet en av årets mest kritikerroste, sanselige og originale romaner.

Fortellingen om hva kvalitetsbilligboka egentlig var, og om de som var med.
«Billigbokrevolusjonen» er navnet på et lykkelig øyeblikk i norsk og nordisk forlagshistorie. Etter at Penguin begynte å utgi pocketbøker i 1935, og med tiden bygget et av verdens aller mest kjente varemerker, kom den såkalte kvalitetsbilligboka til Norden og Norge på slutten av 1950-tallet. I Norge startet Gyldendal Fakkel-serien i 1961 og Lanterne-serien i 1962. I 1964 kom Pax-bøkene. Camus og Sartre, Einstein og Freud, Beckett og Brecht: Det besnærende med billigboka var at kvalitet solgte best, underholdningsforfattere falt igjennom. Billigboka representerte høy litterær kvalitet i nyskapende design til en svært lav pris. De store ungdomskullene etter krigen fikk råd til å kjøpe bøker. Billigboka ble et sentralt medium for utdanningseksplosjonen og studentopprøret. I knappe to tiår varte det, så var det slutt. I 1979 dumpet Gyldendal sine lagre av Fakler og Lanterner til spottpris.

Forlagets omtale:

En overskuddspreget roman om sexleketøy og kommunesammenslåing.


I fylkeskommunen forventa du å bli avmagra som kjønnsvesen tidlig i livet fordi du skulle være preppa for en tilværelse som møtedeltaker og referent, med den utvaska følelsen i underlivet som fulgte med all sittinga på harde møtestoler, og de litt grillpølseaktige ereksjonene som kom som en konsekvens av det. Det var ikke noe å henge seg opp i. Det var et liv, og det fantes andre områder der du kunne utmerke deg.


Ingen i Vågheim hadde ventet at Arnstein Lunde skulle bli storimportør av sexleketøy - aller minst Arnstein selv. Men en dag får han ved en feiltakelse en større forsending dildoer til sin nettbutikk fiskogelektro.no. For Arnstein er det verdt et forsøk. Han markedsfører feilforsendelsen under merkelappen «Morokroken», og de selges unna i et tempo han hittil ikke har sett maken til.


Arnstein er en grunnleggende anonym mann fra Lørenskog, som har tilbrakt halve livet i den lille sunnmørsbygda som motvillig er slått sammen med Ålesund. Både bygda og Arnstein er på vei nedforbakke, og nå truer kona Lindis med å forlate dem begge. Det haster for Arnstein å gjenoppfinne seg selv. Om det så er et dildoutsalg som skal til.


Underliv er en roman om kommunesammenslåingsreformen og fallende testosteronnivå. Om å oppdage, midtveis i livet, at den man har blitt, er en annen enn den man vil være.

Sedan Mio dog har Rut ensam uppfostrat den son de fick tillsammans, och skapat ett liv åt dem: hon har ett hus vid havet, en del i rikedomen, och anställning på den gåtfulla "agenturen", som med hjälp av fiktiva röster manipulerar offentligheten. Pojken, som nu är tio år, vet ingenting om sin far: inte hur han levde, inte hur han dog. Han är trygg. Räddad.

En dag får Rut höra att det på ett sjukhus ligger en medvetslös pojke som har en inspelning med Mios röst. Hon plockar med darrande händer den ålderdomliga cd-spelaren ur hans ryggsäck. Skivan i den skimrar som guld. Det är Mio som talar på den. Mio som borde vara död. Han säger: ”Det finns tak här där man ser ända ut till havet. Här i biblioteket över ingenting.”

Johannes Anyurus nya roman, den första sedan augustvinnaren De kommer att drunkna i sina mödrars tårar, är en polyfon och vindlande roman om vänskap och längtan, och ett kärleksbrev till fiktion, påhittade liv och bibliotek.

Hösten 1765 tillbringar Jean-Jacques Rousseau 45 dygn på Île Saint-Pierre, en ö i republiken Bern. Verk som Julie eller Den nya Héloïse, Om samhällsfördraget och Émile har på bara några år gjort filosofen till en av Europas mest omtalade personer. Inte minst väcker de upplysta resonemangen om religion i Émile anstöt och han jagas, först från Frankrike, sedan från Schweiz, anklagad för att vara en avfälling. Steve Sem-Sandbergs "Oceanen" är en stark och gripande roman om en kompromisslös solitär som i växterna han samlar på ön ser den enda möjliga tillflykten. Men snart kan filosofen inte fly längre. På natten kommer de oförsonliga drömmarna, och förflutna handlingar han länge valt att inte kännas vid tränger sig på likt vattnet som stiger kring ön.