Då den karismatiske Evo Morales vann presidentvalet i Bolivia i 2005, vekte det internasjonal oppsikt. Med radikale reformer skulle det sosialistiske partiet Movimiento al Socialismo (MAS) ta eit oppgjer med 500 år kolonialisme.

Sidan den gong har fattigdomen blitt halvert, og ein velferdsstat har sett dagens ljos. Men då Morales i 2020 stilte til val for tredje gong, i strid med grunnlova, blei det bråk. Høgresida kuppa makta, og det vart kampar i gatene. Etter eit år med uro, vart det endelig halde eit nytt, demokratisk val. Med ein ny presidentkandidat vann MAS makta tilbake.

Latin-Amerika-kjennaren Heidi Lundeberg gir oss historia om dei mange omveltingane Bolivia har gått gjennom. Me får møte Martha, som har fått stipend for å bli lege, Rosmery, som har fått innlagt vatn og straum, og Alberto, som har fått lønna si femdobla sidan MAS kom til makta.

No står Bolivia igjen ved eit vegskilje. Vil sosialistregjeringa lykkast med å redusere ulikskapane samstundes som dei møter forventingane til ei veksande middelklasse? Vil forsøket på industrireising lykkast? Og er det i Andes me kan finne inspirasjon til ei grønare og meir rettvis framtid?

Filip vokser opp i det storesøsteren kaller «en generasjonskonfliktbolig i dysfunksjonalistisk stil», i den ene halvdelen av Kvartsveien 8 på Bekkelaget i Oslo. Langs gjerdet i 8b står et epletre og slipper sine overmodne frukter ned på 8a, til evig strid mellom de to gamle brødrene som hersker over hver sin del. Nå, i 1985, er Arnstein sengeliggende, lungene gjenklistret etter et langt liv med steinsliping. Arnstein og Truls har ikke snakket sammen på en mannsalder. Det er ikke eplene som er stridens kjerne, det er noe annet, noe som ligger begravd dypt under tausheten.

Filip går siste året på gymnaset, han spiller fotball og hører på Bryan Ferry på walkmanen sin, men først og fremst tegner han, på evig jakt etter en strek som kjennes sann. Faren ber Filip besøke den surklende og harkende bestefaren i første etasje, og Filip går dit, først motvillig, siden stadig mer fascinert, for å høre den gamle fortelle fra guttedagene. Det er uroligheter i Europa, den store krigen nærmer seg, og guttenes dansk-tyske far, den såkalte Keiseren, sender sine to yngste ut i Nordmarka for å herdes gjennom somrene. Arnstein og lillebror Truls deler marka med tatere og skogfinner, fløtere og kullsviere, men det er de to som regjerer. Nattekulden svir og sulten gnager, og fyrstene av Finntjern sveises tett sammen, de fisker og sanker og jakter og tjener noen slanter ved å selge litt av fangsten sin på Stortorvet i Kristiania. Samtidig går en eldre bror, Totem, i sin egen verden hjemme på Bekkelaget. Keiseren bekymrer seg for denne storvokste gutten som nok aldri kan komme til å klare seg selv, og en dag bestemmer han at Arnstein og Truls skal ha Totem med seg ut i marka.

Den gamles fortelling blir et kappløp med pusten: stadig mer rallende, stadig mer grotteaktig. For Filip gjelder det å få høre slutten på historien før tiden er ute.

Hva er de økonomiske, politiske og sosiale årsakene til krig? Vil vi se færre kriger i fremtiden? Fungerer atomvåpen fredsbevarende, eller er det forbundet med en for stor risiko at mange land har slike våpen? Denne boken presenterer den nyeste forskningen på slike spørsmål. I de siste hundre årene har en ny samfunnsvitenskap vokst frem som undersøker hvorfor krig oppstår, ved å samle inn data og teste ulike vitenskapelige forklaringer. Boken gir en innføring i de vitenskapsteoretiske, metodologiske og teoretiske tilnærmingene freds- og konfliktforskere bruker for å identifisere årsaker til krig.

Tore Wig er professor ved Institutt for statsvitenskap ved Universitetet i Oslo, og han er forskningsprofessor tilknyttet Institutt for fredsforskning (PRIO). Han har sin doktorgrad fra Universitetet i Oslo og har vært gjesteforsker ved Columbia og Harvard University. Han er tildelt flere priser for sin forskning på årsaker til krig og politisk ustabilitet.

I 2018 fikk den grensesprengende artisten Cosey Fanni Tutti et oppdrag for å skrive lydsporet til en film om Delia Derbyshire, den banebrytende elektroniske komponisten som påvirket blant andre Aphex Twin og Chemical Brothers. Mens hun undersøkte Delias liv, ble Cosey fordypet i Derbyshires historie og avdekket noen fascinerende paralleller med hennes eget liv. Samtidig begynte Cosey å lese om Margery Kempe, den mystiske visjonæren fra 1400-tallet som skrev den første engelskspråklige selvbiografien.

De 70 vegetaroppskriftene i Mushrooms applauderer allsidigheten til denne klassiske ingrediensen.

Martin Nordin viser frem kreative og varierte måter sopp kan serveres på. Fra supper og gryteretter, til dumplings, pizza og pickles, alle oppskriftene henter inspirasjon fra hele verden.

I Norge er vi så heldige at vi har tilgang på verdens beste fisk. Fisk er godt, det er sunt og det er lett å tilberede. Likevel har terskelen vært høy for å lage sushi hjemme på egen hånd. Det vil den svenske stjernekokken Frida Ronge gjøre noe med. I Nordisk sushi viser hun hvor lite som skal til for å lage sushi eller andre japanskinspirerte retter tilpasset nordiske råvarer. I boken finner du flere oppskrifter på den vanligste sushivarianten, nigiri, samt en mengde oppskrifter på maki, sashimi, temaki og sushi bowls. I tillegg til retter med fisk og skalldyr, så får du også oppskrifter på retter med kjøtt, grønnsaker og sopp, samt noen fristende søte desserter.

FRIDA RONGE er en prisvinnende og erfaren kokk som i alle år har spesialisert seg på fisk. Hun har vært kjøkkensjef på Råkultur i Stockholm, grunnla vRå restaurant i Gøteborg og har siden 2017 vært Culinary Director på TAK i Stockholm. Høsten 2022 åpner hun restauranten TAK Oslo på det nye storhotellet Sommerro.

I mars 2022 dro Arve Hansen til Ukraina for å observere den største krigen i Europa siden annen verdenskrig. I "Ukraina" gir han oversikten man trenger for å forstå konflikten og hva ukrainerne kjemper for.

Putin ønsker at verden skal tenke på Ukraina som en forlengelse av Russland. Ukrainerne har på sin side en særegen kultur og levemåte som er verdt å beskytte - og som ukrainere har måttet beskytte før. Hansen gir i denne boka en oppslukende innføring i Ukrainas historie og kultur, samt et helt kapittel om en av krigens helter: Volodymyr Zelenskyj.

”Vid vilken tidpunkt spårar allt ur? Några veckor senare ska hon försöka kartlägga händelseförloppet, försöka förstå i vilket ögonblick kompassen förlorar norrläget.”

En kvinne ankommer Firenze hvor alt virker fremmed og overveldende for henne. Murtakene, kirketårnene, alle de elskende parene. Mannen hun har møtt. Hun tenker at hun selv kommer fra et veldig karrig område, har mye å lære.

Dette er historien om de to, om deres kropper og sinn. Om hennes grep om ham, og hans stadig tettere grep om henne. Djevelens grep.

I bakgrunnen av denne romanen har vi Italia fra 1939 til 1944, fra de nervøse månedene før landet gikk inn i krig, til de allierte gikk seirende ut i det etterfølgende kjølvannet av angst, skuffelse og sorg. I forgrunnen har vi medlemmene av to familier. Den ene er rik, den andre er ikke det. Fæle ting skjer, selvmord, attentater, luftangrep og bombinger. Men tilsynelatende mindre overveldende hendelser, som familiekrangler, utroskap og svik, er gitt like stor plass, som for å si, til et offer, at utroskap er like så stor en lemlestelse som et luftangrep. Boken gir et portrett av et samfunn som sulter etter foranding, men blir forrådt av krig.

Fotograf og fotografisk kunstner Morten M. Løberg har skrevet en rekke bøker, om alt fra livet i mørkerommet via historien om tidsskriftet Fotografis 50 første år til to bind om livet på Hamar og omegn på 1960- og 1970-tallet. Nå er han ute med sin første bok med fokus på egne kunstneriske arbeider.

Boka er på 153 sider og inneholder nærmere 100 bilder. Professor i kunsthistorie Øivind Storm Bjerke har skrevet et veldig fint forord hvor han setter det Løberg har holdt på med i 50 år inn i både en historisk og kunstfaglig sammenheng.

Ny antologi om Tarjei Vesaas frå nokre av våre fremste forfattarar.


20. august 2022 er det 125 år sidan Tarjei Vesaas blei født - odelsguten som sa frå seg odelen til familiegarden, for å bli den kanskje største etterkrigsforfattaren i Noreg. Med moderne klassikarar som Fuglane og Is-slottet får Vesaas stadig nye lesarar her heime, og interessa for forfattarskapen veks også i utlandet. I anledning jubileet har vi bedt nokre av våre fremste forfattarar til å skrive om kva Vesaas betyr for dei. Kva kan Tarjei Vesaas fortelja oss i dag? Her finst originale lesingar av hans mest kjente verk, men òg eigenarta tolkingar av mindre kjente sider ved forfattarskapen.

Boka inneheld bidrag frå Dag Solstad, Dorthe Nors, Einar Økland, Hanne Ørstavik, Inghill Johansen, Ingrid Storholmen, Jan Erik Vold, Karin Haugane, Karl Ove Knausgård, Kjersti Rorgemoen, Morten Langeland, Ole Robert Sunde, Staffan Söderblom, Stein Versto og Aasne Linnestå. Antologien er redigert av Eirik Ingebrigtsen, som har skrive forordet.

Olion Soleng arbeider ved statsministerens kontor. En dag forulykker statsministeren samtidig som et viktig dokument forsvinner. Rundt Soleng begynner uforklarlige hendelser å oppstå, og han bestemmer seg for å flytte til et nedlagt hus i en fjellgrend for å starte et nytt liv der. Men på ferden mot en ny fremtid dukker en mystisk ung kvinne opp, og historien om det forsvunne dokumentet kommer for en dag. Noe som viser seg å ikke være særlig beroligende.

Fortellinger fra en fascinerende historisk epoke, preget av krig, epidemier, heksebrenning og stadig lengre sjøreiser.En kvinne dreper sin ektemann med øks, blir beskyldt for å tilbe djevelen og trekker andre kvinner med seg inn i heksebålenes flammer.
En landsens prest må begrave så mange av sognets døde at han ikke rekker å føre dem inn i kirkeboka.
En pengelens student legger bøkene vekk og verver seg til tjeneste i Østen, men etter en eventyrlig reise kommer han like fattig tilbake til Norge.

Disse og andre skjebner gir liv til denne fortellingen om 1600-tallet, «det glemte århundre». Men Atle Næss beskriver også de større sammenhengene som former og bestemmer menneskenes tilværelse: kongene som jager etter ære og makt, de nye handelsveiene som skaper store formuer og dype tragedier, kirken som ønsker kontroll med moral og oppførsel, men samtidig tilbyr trøst og håp i en brutal verden. Enkeltmenneskenes historier flettes sammen med den store historien slik at 1600-tallet står levende og tydelig frem for den moderne leseren.

In the late 1960s the world was faced with impending disaster: the height of the Cold War, the end of oil and the decline of great cities throughout the world. Out of this crisis came a new generation that hoped to build a better future, influenced by visions of geodesic domes, walking cities and a meaningful connection with nature. In this brilliant work of cultural history, architect Douglas Murphy traces the lost archeology of the present day through the works of thinkers and designers such as Buckminster Fuller, the ecological pioneer Stewart Brand, the Archigram architects who envisioned the Plug-In City in the ’60s, as well as co-operatives in Vienna, communes in the Californian desert and protesters on the streets of Paris. In this mind-bending account of the last avant-garde, we see not just the source of our current problems but also some powerful alternative futures.

Tokyo, July 1949. President Shimoyama, Head of the National Railways of Japan, goes missing. American Detective Harry Sweeney leads the missing person’s investigation.

Fifteen years later, the city prepares for the 1964 Olympics and the global spotlight. Hideki Murota, a private investigator, is given a case which forces him to confront a crime he’s been hiding from.

Over twenty years on, late 1988. The Emperor Showa is dying. Donald Reichenbach, an ageing American, knows the final reckoning of the greatest mystery of the Showa Era is down to him.