Insekter er små, men deres betydning for alt liv på jorden er enorm. Nå blir det stadig færre av dem - siden 1970 kan vi ha mistet over 75 prosent av verdens insekter. For hvert år har det blitt færre sommerfugler, færre humler - færre av nesten hele myriaden av små kryp. Vi nærmer oss en apokalypse. Hvis denne tilbakegangen fortsetter, vil det være skjebnesvangert for verden slik vi kjenner den.

Dave Goulson har vært fascinert av insekter hele livet, og er i dag en av verdens ledende forskere på feltet. I Den tause planeten formidler han all sin kunnskap og sitt lidenskapelige engasjement gjennom en kjærlighetserklæring til naturen og insekter - i form av en bok som både er en alarmklokke og et manifest for et grønnere og mer insektvennlig samfunn. For selv om tiden er i ferd med å løpe fra oss, er det ennå ikke for sent. De fleste artene er fremdeles ikke utryddet, og hvis vi gir dem litt bedre betingelser, kan bestandene vokse igjen. Vi må bare være oss å leve som om vi er en del av naturen, ikke noe utenfor den. Og første skritt på veien er å begynne å ta vare på insektene, disse små skapningene som får verden til å gå rundt.

Forlagets omtale:

Romanen åpner med et fotografi, et bilde av en svært ung kvinne. Forfatteren ser et menneske som er fri, lykkelig, i full fart på vei mot fremtiden. Et menneske som både ligner og slett ikke ligner moren han husker fra oppveksten som en utsatt og undertrykt kvinne som oppdro fem barn i fattigdom.

I likhet med sin sønn, bryter moren opp, hun i godt voksen alder, for å skape seg et annet liv. Hun oppsøker ham i Paris og ber om å få vaske leiligheten hans mot en beskjeden lønn. Han sier nei, og tilbyr henne litt penger. Senere, etter å ha betraktet hvordan hun utelukkende ved hjelp av egen viljestyrke makter å skape seg en annen tilværelse enn den hun syntes dømt til av samfunnet og menneskene rundt seg, skal han kalle henne «dronningen av Paris».

En kvinnes frigjøring er et ømt og skarpt morsportrett, en historie om oppbrudd og forsoning og et litterært manifest.

Samtidig belyser den det som kanskje er forfatterens større prosjekt, å vise et slags røntgenbilde av samfunnet gjennom sin egen og sin families historie. Og få andre kan skildre det store i det lille med et bedre og skarpere blikk enn Edouard Louis.

Forlagets omtale:

«Stillferdig fagforeningskontor på dagtid, folkemøte om kvelden og liv og leven i helgen.» Kjartan Fløgstad, i forordet om «sitt» Folkets hus i Sauda.

Folkets hus har i mer enn 100 år vært en sentral del av arbeiderbevegelsens historie. De første husene reist på slutten av 1800-tallet, ble bygd og drevet på dugnad, og dugnadsviljen er fortsatt helt avgjørende i Folkets hus-bevegelsen. I dag er de gamle, fargerike husene blitt samlingssted for mange slags mennesker i alle aldre. Bingo, barnehage, dansekurs, konfirmasjoner, loppemarked, rockekonserter og skytekonkurranser - dagens Folkets hus er ekte mangfoldshus.

I denne boken reiser fotograf Sissel Rasmussen og journalist Line Scheistrøen Norge på langs og på tvers og besøker over 50 av husene. Gjennom stilfulle bilder og tekster fylt med nostalgi og engasjement, møter vi menneskene som bruker husene i dag.

Bli fascinert av folks ekte kjærlighet til «Huset» og møt ildsjelene, dugnadsheltene og alle besøkende som gir liv til husene. Velkommen inn i Folkets hus!

Fra Munchmuseet, om utstillingen og boken Satyricon & Munch:

Et spesialkomponert musikkverk av Satyricon kobles sammen med et utvalg malerier og grafiske arbeider av Munch. Resultatet er en monumental og samtidig intim opplevelse, som griper fatt i sansene i det øyeblikket du trer inn i salen. Verksutvalget spiller på eksistensielle temaer, i tillegg til rytme og bølger, egenskaper vi kjenner igjen fra musikkens verden. Møtet mellom Munchs ekspressive motiver og Satyricons basstunge musikk skaper et rom for ettertanke og refleksjon som har plass til flere enn black metal-entusiaster. I likhet med Munch har Satyricon en utforskende og åpen praksis i stadig utvikling. Musikken i utstillingen bærer riktignok bandets umiskjennelige signatur, men formatet, lengden og uttrykket skiller seg fra alt de har skapt tidligere.

Boken med fotograf Morten Andersen er utgitt i forbindelse med utstillingen. I Andersens karakteristiske billedspråk utforsker boken visualiteten i arbeidsprosessen til  Satyricon så vel som musikaliteten i Edvard Munchs bilder.

Devon er en lysende, konsentrert diktsamling som setter det personlige og kroppslige i nåtiden opp mot eldgamle skriftverk og mytologier. Gjennom glimtvise og fragmentariske landskapsbilder utgjør de hvite klippene ved Devon et slags drømmested for dikter-jeget, et konkret geografisk utgangspunkt å dikte ut fra. De hurtige, hyppige og nærmest deliriske referansesprangene gir samlingen et særegent spenn. Diktene er dypt originale og berørende, og kan sies å ha en større letthet i seg enn Moe-Repstads tidligere samlinger.

 

Om odelsjenter og antidrift.

«Du er ikkje fødd odelsjente», sa Simone de Beauvoir, «du blir det.» Men slik er det ikkje i Gjesdal kommune. Iallfall ikkje på 1990-talet. Tiåret då Noreg fekk ny konge, då Lady Diana døydde, og då det gjaldt å halde på jomfrudommen så lenge som mogleg utan å vere prippen.

To jenter overtar kvar sin gard, og det blir ein kamp om korleis ein skal drifte jorda. Mens den eine utviklar nye sauesortar og sprenger tunellar på alle kantar, synest den andre at det moderne landbruket har gått for langt - ho lanserer tanken om antidrift. Men dette skal vise seg å vere ein farleg idé med alvorlege konsekvensar ikkje berre for henne, men for heile Jæren.

«Du er bonde» er ein fabel om arv, plikt og seksualitet i det moderne landbruket.

 Tjue kapitler omhandler kunst, film, teater, litteratur, opera og ballett. Et viktig gjennomgående tema er betydningen av den kristne tradisjonen og den ortodokse kirken for russisk kultur. Boka byr på estetiske opplevelser og ny, uventet innsikt. Det rystendeeksisterer ved siden av det underholdende, det åndelige ved siden av det dagligdagse, med vekt på spørsmål som er viktige for å forstå Russland i dag. 

I dagens samfunn skaper maten bekymring for stadig flere. Noen er redde for å bli tykke, andre for å få i seg skadelige ingredienser. Noen frykter miljøkonsekvensene av det vi spiser, andre strever med prisen på maten.

Hvorfor ble det så vanskelig?

Forfatter og matentusiast Andreas Liebe Delsett tar oss med inn på kjøkkenet og ut i verden for å finne svar. Med historier om dilemmaer i kjøledisken, klasseforskjeller i USA og et framtidsrettet spisested i 1800-tallets Christiania, synliggjør han utfordringene ved måten vi spiser på i dag.

Hvordan kan vi gjenfinne matgleden og få på plass en matpolitikk som gagner både mennesker og miljø?

Providence, Rhode Island, 1986. Danny Ryan er en hardtarbeidende havnarbeider, som innimellom jobber som ”musklene” for det irske krimssyndikatet. Når gjengkrigene bryter ut blir han fanget i en konflikt som han aldri ville bli en del av, og som ikke har noen enkel utvei. Nå må han beskytte familien, sine nære venner og det eneste stedet han  kjenner seg hjemme. City on Fire utforsker klassiske tema som lojalitet, ære og korrupsjon på begge sider av loven.
 

Ni år gamle Ira-Abel Rawles bor på Hook Farm i landsbyen Underwhelem i Vest-England. Ved siden av gården ligger Gore Woods, Iras hellige gjemmested,  voktet av Orlam, et allseende lammeøye som beskytter Ira i en stadig mer skremmende verden. Orlam følger innbyggerne i Underwhelem gjennom barndommens siste uskyldige år. Boka er en diktsekvens fortalt i lys og skygge, fylt med hint av vold, seksuell forvirring og perversjon, men også skolsinnsdager, sang og humor. Orlam er ikke bare en bemerkelsesverdig oppvekstskildring, men også den første boka på flere tiår som er skrevet på Dorset-dialekt. Boka er også et bevis på P. J. Harveys lyriske talenter, gjennom et forunderlig og rørende langdikt.

En roman om Sylvia Plath og hennes siste leveår.
Nominert til Augustprisen.

I en rasende, bølgende, uregjerlig tekst møter vi Cullheds Sylvia Plath, en av vår tids mest leste poeter: fortvilet, oppspilt, sjalu, men med store vyer. Her beskrives hennes kjærlighet til barna, lengselen etter å kunne skrive og frustrasjonen over ektemannen Ted Hughes, som setter sin egen frihet høyere enn hensynet til familien. Plaths forfatterskap står i skyggen av ektemannens, men den indre monologen avslører at hun er en kunstner av uvanlig kaliber.
Eufori er en roman om skaperkraft, og den viser - nådeløst - hvordan vi mennesker kan være våre kjæres største inspirasjon, men også deres verste fiende. Det er en kraftfull, opprørsk og smertelig roman om balansegangen mellom det å være mor, hustru og kunstner.

M, en kvinne i opprør med seg selv, vandrer rundt i Paris’ solfylte gater og kommer over utstillingen til en berømt kunstner. Bildene slipper ikke taket i henne, selv ikke etter at hun er kommet hjem til den øde kystregionen der hun bor sammen med mannen sin. Tanken på bildene og kunstneren som har malt dem, fortsetter å uroe henne. Hun skriver derfor til ham og inviterer ham på besøk.

Dermed snus dagliglivet på hodet. Datteren til M vender tilbake til hjemstedet med kjæresten sin, samtidig som maleren dukker opp med en vakker, ung kvinne. I denne lukkede verdenen oppstår det snart gnisninger. Malerens stille, men demoniske tilstedeværelse skaper kaos i M. Etterhvert som hemmeligheter, allianser og lengsler kommer til syne, er hun tvunget til å velge mellom sine dypeste impulser: å innrette seg eller å gjøre opprør.

Romanen svever mellom fortid og nåtid, det gotiske og samtidige, fiksjon og virkelighet – og fortsetter å hjemsøke leseren lenge etter at boken er lest ferdig. Med Et tilfluktssted utforsker Rachel Cusk muligheten for at kunst både kan redde og ødelegge oss, og bekrefter at menneskets sjel kan slåss med de mørkeste demoner.

1970 vinner en okänd 52-årig städerska Rabén & Sjögrens stora romantävling med Rapport från en skurhink, en dagbok från en hård låglönevardag. Maja Ekelöf får komma till Stockholm och ta emot priset från den tidens stora: Astrid Lindgren, Lars Gyllensten och Alva Myrdal. Över en natt har städerskan och fembarnsmamman från Karlskoga blivit en rikskändis. Plötsligt är hon en del av Sveriges politiskt engagerade kulturetablissemang. Alla vill ha med henne: Grupp 8, FNL, KFML(r), hon valkampanjar med Sven Wollter och Fred Åkerström och åker på kurser i DDR.

Men berättelsen om Maja Ekelöf är inte bara en framgångssaga. Hon ser igenom omgivningens välvilliga men nedlåtande attityder, hur hon blir ett slags maskot för de vänsterintellektuella, och mot slutet av sitt liv blir hon alltmer desillusionerad.

Jag har torkat nog många golv är en berättelse om en enastående kvinna, ett dokument över det politiskt präglade 1970-talets kulturliv, och en angelägen påminnelse om hur samhället fortfarande ser på kvinnor med låglöneyrken. För alla framsteg, all utveckling till trots - hur kommer det sig att så många lågavlönade kvinnor fått det sämre och inte bättre? Vad skulle Maja Ekelöf ha svarat på det?

Bestselgeren Stille mante oss til å anerkjenne den introverte styrken. Med Bittersøt bruker Susan Cain den samme kombinasjonen av historiefortelling, forskning og egne erfaringer til å utforske sorg og lengsel, og vise den unike innsikten og lærdommen i kjølvannet av slike erfaringer. Å ha opplevd sorg og lengsel kan få positive ringvirkninger for vår kreativitet, vår medfølelse, vår evne til lederskap, vårt sjeleliv og, ikke minst, vårt kjærlighetsliv.

I denne boken kretser forfatteren rundt fenomenet «bittersødme», det at opplevelsen av tap og smerte kan føre til personlig vekst og harmoni. Ved å bruke eksempler fra musikk og film, foreldreskap og forretningsliv, og ikke minst fra sitt eget liv og det aller nyeste innen forskning, viser Susan Cain hvordan de bittersøte erfaringene våre kan hjelpe oss å akseptere tapet av den vi en gang var, til fullt ut å omfavne kjærligheten og gjøre oss bedre rustet til å møte livets mange uforutsigbare omveltninger.

Sårbarhet og melankoli kan gi oss styrke og omfavnelse av tap kan gjøre oss mer menneskelige og hele. Dette er boken for alle dem som har følt en ubeskrivelig glede over verdens skjønnhet, som reagerer intenst i møte med kunst og natur, og som i en kultur som dyrker tøffhet, lengter etter en klokere og mer meningsfylt verden. Bittersødme kan være den skjulte kilden til våre kjærlighetsmøter, våre bragder og mesterverk.

«Prosessen» (1925) er ein av dei mest vidgjetne romanane frå det tjuande hundreåret. Han er omsett til tallause språk og kan sjåast som ein av dei grunnleggande tekstane for å skjøne det vi kallar den moderne livskjensla. Hovudpersonen K. blir tilsynelatande kasta inn i ei verd styrt av reglar og logikk som er ukjende både for han og lesaren. Dette gir ein urovekkande og tidvis mørkt komisk effekt og gjer at boka kjennest aktuelt også idag. Franz Kafka skreiv manuset i hovudsak i 1914 og 1915, men det vart liggande uferdig. Før forfattaren døydde, bad han venen Max Brod om å øydeleggje dei uferdige manusa hans. Men Brod følgde ikkje ønsket, han pusla dei lause manussidene av Prosessen saman og publiserte verket. Det er Brods utgåve og rekkjefølgje som ligg til grunn for denne nyomsetjinga. Brod stod Kafka svært nær, og det er all grunn til å tru at hans utgåve også er den som står Kafka nærast. Kafka hadde eit særpreg i forfattarskapen som var sterkt nok til å gjere namnet hans til omgrep i språket. Når verda framstår framand for oss, kan vi kalla henne «kafkask», og når styresmakter eller storkapitalismen yter oss urett, blir det fort ein «kafka-prosess".

NB! midlertifig utsolgt. Nytt opplag ventes 9. juni!