”Julian Assange is seeking your protection.”

Dette var overskriften på en e-post som FNs spesialrapportør for tortur, Nils Melzer, mottok i desember 2018.

Til å begynne med tok ikke Nils Melzer denne forespørselen på alvor, da han i likhet med mange andre oppfattet Wikileaks-gründeren som en voldtektsmann. , spion, hacker og narsissist. . Men noen måneder senere ble han motvillig tvunget til å revurdere synspunktene sine.

Etter å ha gått gjennom tusenvis av sider med dokumenter, konkluderte han med at de fire direkte involverte statene - Ecuador, Storbritannia, Sverige og USA - helt klart engasjerte seg i " politisk forfølgelse, alvorlig rettslig vilkårlighet og forsettlig tortur og mishandling.”

For ytterligere å undersøke mistankene grep Nils Melzer offisielt inn overfor de berørte regjeringene, men de nektet å samarbeide med ham i samsvar med hans FN-mandat. Så bestemte han seg for å gjøre omstendighetene som ligger til grunn for hans alvorlige anklager allment kjent i form av en bok.

I Fallet Julian Assange forteller Nils Melzer den forbløffende historien om hvordan fire demokratiske stater gjennom sine regjeringer, myndigheter og sikkerhetstjenester og ved hjelp av lydige medier, i mer enn ti år og med nesten alle tenkelige midler, jager og prøver å få en keitete journalist til taushet. Som om de fulgte det amerikanske etterretningsselskapet Stratfors sin anbefaling fra 2010 om at Julian Assange skulle drives «fra land til land, gjennom alle mulige anklager de neste 25 årene».

Dette er den første boka på norsk om det osmanske rikets historie. Forfatteren følger utviklingen fra rikets grunnleggelse rundt år 1300 til rikets fall i 1922, da den siste sultanen ble styrtet. På sitt største, rundt 1600, omfattet det osmanske riket blant annet Anatolia, Midtøsten, deler av Nord-Afrika, store deler av Sørøst-Europa og Kaukasus.

Opp gjennom historien har folk i Vest-Europa assosiert det osmanske riket med blodtørstige sultaner, konkubiner og harem, barbari, muslimsk fanatisme og lokale herskere som utbyttet sine undersåtter. Denne karikaturen av det osmanske har siden levd i beste velgående, helt opp til våre dager. I tillegg til å gi innføring i rikets indre utvikling og utbredelse, tar forfatteren et oppgjør med negative stereotypier om osmanene. En kort introduksjon til det osmanske riket viser at både riket og statsledelsen var langt mer sammensatt og mangfoldig enn det som har preget vestlige forestillinger.

og tynne og barbere beina. Aller mest lengter de ned til stranda, som de nesten aldri har sett. I fjellsida der de bor, under den evig truende vulkanen Teide, slipper sola sjelden gjennom skyene.

Men ingen har tid til å ta dem med ut av nabolaget; foreldrene er opptatt med å jobbe for turistene, og bestemødrene er for gamle. Jentene er overlatt til seg selv - i en alder der de ikke vet om de skal onanere eller leke med barbie. Eller begge deler.

Andrea Abreus rå skildring av vennskap, begjær og vold er et knyttneveslag av en bok. Romanen utgis i over 20 land og sammenlignes med Elena Ferrantes Napoli-bøker - men utspiller seg i løpet av en eneste sommer da alt blir ugjenkallelig forandret.

Det brenner handler om en tragisk togbrann i Kolkata, India, som tar livet av 104 mennesker. Gjennom romanen følger vi tre personer med forskjellig tilknytning til brannen. En av dem er Jivan, en muslimsk jente fra slummen som blir beskyldt for å ha stiftet togbrannen, på grunn av noen lite gjennomtenkte innlegg hun postet på Facebook. Hennes skjebne blir linket til PT Sir, en opportunistisk gymlærer som gjennom sitt engasjement i et høyrevridd politisk parti skor seg på Jivans feiltrinn. Vi møter også Lovely, en sosialt utstøtt, men karismatisk og varm karakter, som har alibiet som kan redde Jivan, men å gi det fra seg vil koste henne alt.

På 1920-tallet ble massemediene beskrevet som demokratiets dødsstøt. Der spredte hat, løgner og propaganda seg raskere enn noen gang før i historien. I dette havet av informasjon ville folk ikke være i stand til å skille sant fra usant, men følge den som vekket de sterkeste følelsene.

På 2020-tallet beskrives sosiale medier på samme måte. Der sprer ekstremister og konspirasjonsteoretikere sitt hat, løgner og propaganda raskere enn noen gang før i historien. Den nye teknologien må igjen bære skylden for demokratiets krise.

Men når dagens historikere forklarer hvorfor demokratiet var i krise for hundre år siden, peker de ikke først og fremst på massemediene, men heller på økonomisk kaos, den store depresjonen. Hva vil morgendagens historikere si om vår tid?

I denne boka søker forfatteren og journalisten Jonathan Lundberg svaret på det spørsmålet. Steve Jobs sa en gang at den eneste måten å forutsi fremtiden vår er å se tilbake. Derfor legger vi ut på en historisk odyssé, gjennom hundre år som formet internett.

I 2022 er det 100 år siden «På sporet av den tapte tid» ble fullført. Denne boka er en guide inn i Marcel Prousts enorme romanverden, både for de som nettopp har rørt den eller som har lest den før, skrevet av en av Sveriges fremste Proust-kjennere. Det er en personlig bok, Carl-Johan Malmbergs egne observasjoner og minner om Proustlesning har stor plass. Med en rekke ulike utgangspunkt legger han et puslespill for leseren som er både komplisert og oversiktelig.

I denne ekstraordinære reportasjeboken, vender Kapka Kassabova tilbake til Bulgaria, landet hun emigrerte fra tjuefem år tidligere. Hun er der for å utforske grensen landet deler med Tyrkia og Hellas. Da hun var barn var det enklere å komme seg inn i Vesten her enn over Berlinmuren der det myldret av soldater og spioner. Kassabova kommer tilbake til en grense som har blitt formet av historiekreftene. Boken hennes består av utsøkte portretter av smuglere, skattejegere, botanikere og grensevakter. Det er også de fillete menn og kvinner som har vandret over Tyrkia fra Syria og Irak. Men det ser ut til å være ikke -menneskelige krefter i arbeid også her: Dette tett skogkledde landskapet er rikt på helbredende kilder og tragiske gravlunder, og den antikke verdens fortid er aldri langt unna. Grensen er en glimrende, oppslukende reisefortelling som også viser frem skyggesiden av den kalde krigen og et skråblikk på migrasjonskrisen som plager Europa.

Den lille skriveboka handler om å skape fortellinger. Her lærer du hva fortellinger er, hvordan du kan skrive dem og hvorfor det å forme erfaringer, tanker og ideer til fortellinger har så stor kraft. Du kan bruke boka som oppslagsbok: Slå opp på emner du trenger å vite mer om når du står fast, som fortellerperspektiv, hvordan du kan få fortellingens motor til å trekke godt, eller hvordan du kan organisere fortellingens tid. Boken kan også leses fra perm til perm, og du lærer hva som skjer når du skriver, hvordan du kommer i gang med skriveprosessen, hvordan du kan organisere arbeidet underveis, og hvordan du kan stå løpet ut når motstanden og tvilen melder seg. Du vil finne en rekke oppgaver og eksempler.

The world is not always what we think it is. This book presents unusual borders, enclaves and exclaves, divided or non-existent cities and islands. Numerous conflicts have left countries divided and often shattered. Remnants of countries can by design or accident be left behind as a legal anomaly in this complex world.

Most people believe that a country’s borders are clearly defined: just lines that separate countries. Everything on one side of the line belongs to one country and everything on the other side belongs to another country. This might be the case most of the time, but there are unusual exceptions to this unwritten rule.

Fleeing her moribund marriage in Cape Town, Beth accepts a diplomatic posting to Shanghai. In this anonymous city she hopes to lose herself in books, wine, and solitude, and to dodge whatever pangs of conscience she feels for her fealty to a South African regime that, by the 21st century, has betrayed its early promises.

At night, she hears the sound of typing, and then late one evening Zhao arrives at her door. They explore hidden Shanghai and discover a shared love of Langston Hughes--who had his own Chinese and African sojourns. But then Zhao vanishes, and a typewritten manuscript--chunk by chunk--appears at her doorstep instead. The truths unearthed in this manuscript cause her to reckon with her own past, and the long-buried story of what happened to Kay, her fearless, revolutionary friend.

Connecting contemporary Shanghai, late Apartheid-era South Africa, and China during the Great Leap Forward and the Tiananmen uprising--and refracting this globe-trotting and time-traveling through Hughes' confessional letters to a South African protege about the poet's time in Shanghai--How to Be a Revolutionary is an amazingly ambitious novel. It's also a heartbreaking exploration of what we owe our countries, our consciences, and ourselves.

What does it take to reinvent a language?

After a meteoric rise, China today is one of the world’s most powerful nations. Just a century ago, it was a crumbling empire with literacy reserved for the elite few, as the world underwent a massive technological transformation that threatened to leave them behind. In Kingdom of Characters, Jing Tsu argues that China’s most daunting challenge was a linguistic one: the century-long fight to make the formidable Chinese language accessible to the modern world of global trade and digital technology.

Kingdom of Characters follows the bold innovators who reinvented the Chinese language, among them an exiled reformer who risked a death sentence to advocate for Mandarin as a national language, a Chinese-Muslim poet who laid the groundwork for Chairman Mao's phonetic writing system, and a computer engineer who devised input codes for Chinese characters on the lid of a teacup from the floor of a jail cell. Without their advances, China might never have become the dominating force we know today.

With larger-than-life characters and an unexpected perspective on the major events of China’s tumultuous twentieth century, Tsu reveals how language is both a technology to be perfected and a subtle, yet potent, power to be exercised and expanded.

Vi lever så många liv inuti våra liv, mindre liv med människor som kommer och går, vänner som försvinner, barn som växer upp, och jag förstår aldrig vilket av mina liv som är själva ramen.

En kvinna ligger nedbäddad i feber när en handfull människor ur det förflutna står framför henne: en blivande kändis som skrev ett brev, en vän som försvann bortom kartan, en kärlek utan framtid.

Detaljerna är en roman med fyra porträtt och tusen detaljer, om tummade pocketböcker, psykedelisk dans och kippande oro. Vilken är den perfekta millennieklänningen? Kan en älskad människa verkligen försvinna? Och vem är det egentligen som porträtteras, personen på bilden eller den som håller i penseln?

Katja og Lou møttes på teaterlinjen på Södra Latin, og mens Katja nå jobber på kafé, har Lou blitt filmstjerne etter suksessen med storfilmen Babetta. En dag får Katja spørsmål om hun vil komme og tilbringe sommeren i et sørfransk slott, der Lou bor med en fransk filmlegende. Selv om det er en verden som for Katja er mer som fantasi enn virkelighet, vender de tilbake til sitt gamle forhold hvor de deler alt, nesten som to søsken. Den ene merkelige hendelsen etter den andre ser dagens lys, og sannheten blir stadig vanskeligere å skille fra løgnene.

När chefsåklagare Krister Petersson vid en presskonferens i juni 2020 meddelade sitt beslut att avsluta utredningen av mordet på Olof Palme, med motiveringen att den misstänkte var avliden, blev det ett kollektivt antiklimax för många svenskar. Alla som minns den där sena februarikvällen 1986, som följt utredningen med dess huvudspår och villospår, skulle de aldrig få något entydigt svar på vad som hände? Något som hjälpte dem att äntligen lämna det här nationella såret och gå vidare?

Hans-Gunnar Axberger återvänder till början och ger oss en bred och detaljerad beskrivning av världens största polisutredning, som redan från början missköttes så grovt att det efter några månader stod klart att förövaren med största sannolikhet skulle komma att klara sig undan.

Vad var det som gick fel? Hur kunde Sveriges statsminister mördas på öppen gata? Och hur kunde så många poliser och utredningstimmar ändå inte leda till en lösning av mordet?

Som huvudsekreterare i statens granskningskommission har Hans-Gunnar Axberger djupare kunskap om Palmeutredningen än de flesta. Statsministermordet är ett oumbärligt stycke nutidshistoria. Det är också en berättelse om Sverige, om vår bild av oss själva, och om vår oförmåga att lära av våra misstag.

I denna krönikesamling från 2018-2021 - från några av de oroligaste och mest omvälvande åren i svenskt kultur- och samhällsliv - fortsätter Lena Andersson sin noggranna kartläggning och analys av de idéer, villfarelser och tankemässiga rottrådar som anas djupt under det som syns och hörs. På ett omisskännligt sätt och med skärpa och omutlighet ger hon sina svar på vår tids avgörande samhälleliga och existentiella frågor, bland dem metoo, klimatfrågan, maktmissbruk av olika slag, liksom den liberala demokratins skakningar.