Evigheten i et siv er en hyllest til boken - den fantastiske oppfinnelsen som gjorde det mulig å formidle ord og tanker på tvers av tid og rom.
Vallejo inviterer på en reise gjennom bokens historie med flere stopp langs ruten: blant annet ved Aleksander den stores slagmarker, i Pompeii under Vesuvs utbrudd, ved Kleopatras palasser og i de første kjente bibliotekene. Underveis forbinder Vallejo klassiske skrifter med den moderne verden og vår tids debatt Evigheten i et siv forteller også eventyret om alle menneskene som har sikret bokens overlevelse gjennom århundrene: avskrivere, illustratører, oversettere, skriftlærde, spioner, opprørere, nonner, slaver og bokhandlere.

Evigheten i et siv er en medrivende kjærlighetserklæring til det skrevne ord og viser hvordan både samfunn og enkeltskjebner gjennom tidene er blitt påvirket og formet av bøker.

Forestillingen om den fødte forbryter var utbredt i perioden omkring 1900. Den var sentral i den nyetablerte kriminalvitenskapen, i den voksende kriminallitteraturen og i pressedekning og offentlig debatt om kriminalsaker i hele den vestlige verden.

Den fødte forbryter undersøker hvordan forestillingen om medfødt kriminalitet fikk nedslag i den norske offentligheten, på tvers av grensene mellom litteratur og vitenskap, fiksjon og virkelighet. I svært ulike tekster og sammenhenger blir figuren «den fødte forbryter» en nøkkel til å forstå ikke bare kriminalitet, men også andre aspekter ved kulturen, individet og samtiden. Den opptrer blant annet i Arne Garborgs litterære brev om insomina og natteangst, i kulturhistorikeren Christen Collins kultur- og litteraturkritikk, i Bjørnstjerne Bjørnsons debattinnlegg om justismord og i populærforfatteren Rudolf Muus’ anonymt utgitte sensasjonsfortellinger om aktuelle og historiske kriminalsaker. Silje Haugen Warberg viser hvordan spørsmålet om «den fødte forbryter» berører det gåtefulle ved menneskets psykologi, og hvordan vi tenker oss forholdet mellom normalitet og avvik, sunnhet og sykdom. Vi får innsyn i etableringen av et nytt kriminalitetssyn og konsekvensene det fikk, både kulturelt og for enkeltmenneskers liv. 

Franska flanörer handler om 1800-tallets mytiske Paris, århundret da den franske hovedstaden ble en moderne verdensmetropol. Byen representerte fremgang og raffinement, men også fattigdom og prostitusjon. Lena Kåreland forteller om romaner og dikt, tegner miljøene og lytter til stemmene i byen Hun fremhever også forfatternes egne forhold til byen deres, skildrer steder som livene deres kretser rundt og gir ledetråder til deres turer og vannhull.
 

Richard Dawkins forteller en fascinerende og vakkert illustrert beretning om hvordan naturen og mennesker har lært å overvinne tyngdekraften og ta til himmels. Lar du tankene dine sveve til ukjente, magiske rom? I Flights of Fancy forklarer Richard Dawkins hvordan naturen og mennesker har lært å overvinne tyngdekraften og ta til himmels. Fra den mytiske Icarus, til den dessverre utdødde, men spektakulære fuglen Argentavis magnificens, fra Wright brødrene og 747, til vandrefalken. Men det handler også om sinnsflukter, om å rømme fra hverdagen – gjennom vitenskap, ideer og fantasi. Dette er et unikt samarbeid mellom en av verdens ledende vitenskapsmenn og en talentfull kunstner.

Vi har kanskje en håndfull virkelige novellemestere i dette landet, en av dem er Merethe Lindstrøm. Det er noe dypt foruroligende i alle Lindstrøms tekster. Hun viser frem skammen, sårbarheten, ensomheten, gjør den akutt og relevant. Samtidig finnes alltid en skjev humor i detaljene, en varme og åpning mot forandring.

Den nye samlingen ligger innenfor novellesjangeren, men kan likevel leses som en tekstsyklus der det som trolig er den samme kvinnestemmen, skildrer forskjellige aspekter ved egen ungdomstid og senere voksenliv.

Et ungt par reiser til Danmark, og mens hun bare vil fortsette så langt hun kan, har han med seg kikkert og skal se på fugler. En kvinne, kanskje den samme, drar tilbake til en gård der hun hadde et slags forhold til en eldre mann, og blir tatt imot av mannens kone og barn. Novellene i denne samlingen handler om reising, om rastløshet og leting etter noe som kanskje er kjærlighet, eller en slags erstatning - ønsket om å finne et nytt sted, eller bare komme tilbake til, og forstå, det som var. Som med minnet om museumsturene på søndager da jeg-personen var barn og betraktet den stille etterligningen av liv bak glassmontrene med utstoppede dyr, før familiemiddagens langsomme, urovekkende dramaturgi.

En roman om Sylvia Plath og hennes siste leveår.
Nominert til Augustprisen.

I en rasende, bølgende, uregjerlig tekst møter vi Cullheds Sylvia Plath, en av vår tids mest leste poeter: fortvilet, oppspilt, sjalu, men med store vyer. Her beskrives hennes kjærlighet til barna, lengselen etter å kunne skrive og frustrasjonen over ektemannen Ted Hughes, som setter sin egen frihet høyere enn hensynet til familien. Plaths forfatterskap står i skyggen av ektemannens, men den indre monologen avslører at hun er en kunstner av uvanlig kaliber.
Eufori er en roman om skaperkraft, og den viser - nådeløst - hvordan vi mennesker kan være våre kjæres største inspirasjon, men også deres verste fiende. Det er en kraftfull, opprørsk og smertelig roman om balansegangen mellom det å være mor, hustru og kunstner.

Eit språk utan ord – om sorga over eit barn som vart borte.

På ein kyrkjegard ein dag i februar: Eit barn vert gravlagt. Snøen fell over grava og dei som står rundt, over ord og minne om Øyvor, som var sjuk heile sitt korte liv.

Ø er ein song om sorg og omsorg, om ho som er borte, og dei som er att.

Ø er eit syn av snø og eld, av det som fell og det som frys, og av det som brånar og gløder.

Ø er nemninga av den tomme mengda, ei mengd som ikkje har nokon element. Ø er ikkje det same som ingenting, men kva er det då?

Ø er ein formsikker elegi, eit forsøk på å nærma seg det som både er ordlaust og språkløysande.

Torolv Solheim (1907–1995) var ein av grunnleggjarane av Sosialistisk Folkeparti (seinare SV), og partileiar 1969-1971. Men Solheim var så mykje meir: motstandsmann, skulemann og målmann, kulturradikalar, NATO-motstandar og distriktsforkjempar, stril, redaktør og åndhøvding.

Solheim var fødd og oppvaksen på Radøy i Nordhordland, og budde gjennom livet både i Oslo, Bergen, Stongfjorden, Risør og Brevik. Under krigen dreiv han illegalt motstandsarbeid i Nordhordland. Etter krigen arbeidde han for samvirketiltak i fiskerinæringa, var direktør for eit skipsverft, redaktør av tidsskriftet Fossegrimen og lærar på realskule og gymnas. Politisk var han innom NKP og Arbeidarpartiet, før han vart partistiftar og partileiar i SF.

I 1952 – midt under den kaldaste krigen – mens han var direktør for Stongfjordanleggene i Sunnfjord, reiste han ein tur til Moskva. Dette fekk store følgjer både for bygda Stongfjorden og Torolv Solheim med familie.

Denne boka fortel historia om Torolv Solheim, ein fargerik, engasjert og meiningssterk deltakar i norsk politikk og samfunnsliv på 1900-talet.

I Europa har bøker brunne i minst 800 år. Makthavarar og opprørarar har brent skrifter for å fjerne tru og meiningar, kunnskap og kultur.

I Brent ord avslører forfattaren at det brann fleire bokbål mot språk i Noreg enn i noko anna vestleg land i fredstid på 1900-talet. Dei som meinte dei representerte fleirtalet, brukte fysisk og symbolsk vald mot språk dei ville utrydde eller ikkje ha noko med å gjere. Bøker på nynorsk og samnorsk blei brende, hengde, drukna og jordfesta av di dei var skrivne på feil språk.

Brennarane var unge menneske med den høgaste allmennutdanninga i landet. No kjem dei til orde. Dei som meiner at dei fekk rett til slutt. Dei som tvilte då dei tende på. Ho som nekta å vere med. Han som bed om orsaking. Politiske miljø leika med elden og skapte eit meiningsklima som gjorde det lett å tenne på.

Forfattaren går tett på båla som brann, dei som tende fyrstikkene, og kva båla førte til. Etter Brent ord er ikkje norsk kulturhistorie om vår nære fortid det den var.

Kunsten og Lillehammer omhandler profesjonelle kunstnere som i forskjellig grad har forholdt seg til Lillehammer og omegn i perioden fra omkring 1890 og fram til åpningen av Lillehammer Bys Malerisamling i 1927. De første kunstnerne som ble værende i distriktet over noen tid, begynte å komme omtrent midt på 1880-tallet. Særlig i begynnelsen av det tjuende århundre etablerte det seg et stort kunstmiljø i småbyen ved inngangen til Gudbrandsdalen.

Svein Olav Hoff, kunsthistoriker og tidligere direktør ved stiftelsen Lillehammer Kunstmuseum, gir i denne boken et overblikk over kunstnerne som i denne perioden har skapt interessant kunst med utgangspunkt i byen. De kunstnerne som har blitt forbundet med uttrykket Lillehammermalerne, har fått sitt kunstnerskap fra perioden belyst i bred forstand. I denne boken blir vi også kjent med et stort mangfold av kunstnere som tidligere har hatt en tendens til å havne litt i skyggen av de mest profilerte navnene fra perioden.

I Järva-området nordvest for Stockholm pågår en konflikt mellom gjengene Dödspatrullen og Shottaz. De involverte kaller det en krig, og i krig er alt lov. Hovedpersonene har totalt manglet respekt for rettsvesenet, for voksne, for kriminelle hierarkier og for verdien av et menneskeliv.

Men utover den spektakulære fasaden av narkotika, våpen og rapmusikk som vises på sosiale medier, henger spørsmålet ubesvart i luften: Hvorfor dreper dere hverandre?

Tills alla dör forteller om en tapt generasjon unge menn, om menneskene som lever i den mest brutale konsekvensen av samfunnets svik, og om noen som har nektet å gi opp håpet.

Tanke och dröm skildrer den svenske kulturdebatten, fra Strindberg-feiden tidlig på 1900-tallet til i dag. Persongalleriet er bredt: forfattere og poeter, politikere og vitenskapsmenn, teologer og filosofer, journalister og kunstnere. Resultatet er et uunnværlig standardverk om den svenske idéhistorien i moderne tid.

Albania, den siste stalinistiske utposten i Europa, var nesten umulig å besøke, nesten umulig å forlate. For Lea var det hjemme. Folk var likestilte, naboer hjalp hverandre, og barn ble forventet å bygge en bedre verden. Det var fellesskap og håp. Så, i desember 1990, et år etter Berlinmurens fall, endret alt seg. Statuene av Stalin og Hoxha ble veltet. Etter hvert som en generasjons ambisjoner ble en annens desillusjon, og da hennes egen families hemmeligheter ble avslørt, fant Lea seg selv i tvil om hva frihet egentlig betydde. Free er et fengslende memoar om å vokse opp  midt i politiske omveltninger. 

Ohara Koson was a Japanese painter and print designer who was active during the late 19th and early 20th centuries, and is considered part of the shin-hanga (“new prints”) movement that revitalised traditional ukiyo-e printmaking. The majority of his production comprised prints of birds and flowers, many of which are reproduced in vibrant detail in this publication. A range of other animals also occasionally appear in Koson’s rich body of work, such as monkeys, wild boar, deer, frogs, crabs, and butterflies. In addition, he sometimes made tranquil scenes of fishing boats, temples, and landscapes. Discover this Japanese master through this remarkable collection of prints.

Det finnes noen skjebnessvangre øyeblikk, et plutselig glimt av innsikt, en uventet hendelse, og livet er ikke lenger det samme. 12 mennesker forteller sin historie, Vi kommer tett på spenningene mellom lengselen etter å fullbyrde seg selv som menneske og det sosiale og politiske presset utenfra. Suzanne Brøgger, Peter Gembäck, Finn Skårderud, Thomas Hylland Eriksen, Wencke Mühleisen, Sumaya Jirde Ali, Elisabeth Thorsen, Marianne Pierron, Karin Haugane, Tarald Stein, Andreas Ribe-Nyhus, Siri Meyer (red.) En bok om å gripe øyeblikket. En bok om å ta livet tilbake. En bok om å finne sin egen stemme. En bok om å akutte erfaringer i samtiden. En bok som hvordan vendepunkter kan springe ut av mer allmenne og sosiale prosesser.