Katinka Goldbergs fotobok er andre del i en trilogi som begynte med Surfacing i 2011. Denne gang utforsker hun kroppen gjennom collage, i et forsøk på å konstruere en helbredelsesprosess gjennom å fjerne og legge til elementer i bildene. Boka er en dekonstruert og rekonstruert oppvekstskildring som tøyer grensene for hva en fotobok kan være.

“Bristningar (Rupture) is the middle part of Katinka Goldberg's trilogy of works, in which she is ‘exploring the tension between closeness and distance’, trying, no less, to locate herself both within herself and within the world. The trilogy began with her book Surfacing (2011) which examined the relationship between herself and her mother, in a complex and highly poetic way. In Bristningar, she is making collages, which, like Hans Bellmer's, deconstruct and reassemble the body, but do so with a very different aim, a healing rather than a destructive or pathological purpose. And also a process of add and subtracting, or rather, of adding in order to subtract. 

‘I am trying to answer the question; how much can you take away of yourself without disappearing? How close can you get before the closeness becomes a distance?’

Her intentions are both formal and psychological. On one level, she is pushing at the medium’s boundaries, pushing beyond the imperative of the camera and provoking a clash between photography, sculpture, and painting. On another, she is exploring different aspects of her psyche, using the same kind of allusive approach, but very different formal means to those deployed in her previous book. In Surfacing, it seemed to be a matter of trying to make peace with what seemed to be an obviously close and sometimes difficult relationship, a letting go perhaps. Bristningar seems more of a reaching toward, not to her mother but to herself. By making fragmented collages from the human body Goldberg would seem to be fashioning a visual metaphor, no less, for the process of psychoanalysis, tearing the soul apart, examining the pieces and the data, then reconstructing a more complete whole. In these fragmented and highly abstract collages, Goldberg is utilizing ‘the amputated and then reconstructed body as a way to visualize a fragmented identity that has been mended. Forming a reconstruction of oneself to be seen. Seeing as a way of belonging’.”

Gerry Badger

Nominert til årets tegneserie!

«Brillegeit» følger Steffen fra barndom i Haugesund, skolegang, kunstneren som ung mann og student i Bergen, til han prøver å etablere seg som tegner i Oslo.
Både humoristisk og melankolsk, virtuost formidlet i Kvernelands umiskjennelige stil.

Ved kjøp av denne finfine bok, får du med tre autentiske numre av Gateavisa (1978-1980) på kjøpet!

HVORFOR DENNE BOKA?
Gateavisa har eksistert i 50 år, som et forum for alternativ, frihetlig tenkning. I denne boka oppsummeres de første 17 årgangene fra 1970 til 1986.

HVA INNEHOLDER BOKA?
400 sider med utvalgte artikler fra de 17 årgangene. Artiklene er skannet og gjengitt slik de sto på trykk i Gateavisa. - Gjengivelse i farger av de 106 forsidene fra 1970 til 1986. - 30 plakater laget av Gateavisa, bl.a. våre valgplakater for de politiske partiene. - 40 sider med alternative tegneserier. - I tillegg til det historiske stoffet har 15 tidligere redaksjonsmedlemmer skrevet nye artikler. De forteller om Gateavisas historie og betydning for nytenking og samfunnsendringer.

HVEM ER BOKA FOR?
De mange som oppdaget Gateavisa i tiårene etter starten i 1970, og ble påvirket av de nye ideene bladet formidlet. - Nye generasjoner som gjennom denne boken får innsikt i den motkulturelle gullalderen på 70- og 80-tallet, og kan hente inspirasjon til å skape sin egen gullalder. .

HVA HANDLER BOKA OM?
I boken finner du artikler viet Gateavisas kamp- og hjertesaker gjennom årene, bl.a. anarkisme, motkultur, ulovlige rusmidler, spiritualitet, bilfrie byer, kollektiver, husokkupasjoner, seksualitet, piratradioer, musikk, frie teatergrupper og alternativ, økologisk livsførsel.

HVEM FORMIDLER BUDSKAPET?
Boka inneholder artikler av og om bl.a. Jens Bjørneboe, Ingvar Ambjørnsen, Wenche Mühleisen, Tor Åge Bringsværd, Odd Nerdrum, Kjartan Slettemark, Christopher Nielsen, Jan Erik Vold, Arild Nyquist, Stig Sæterbakken, Johan Galtung, Kåre Willoch & Gro Harlem Brundtland (om vårt tyveri av søpla til Gro og Kåre i 1981). Fra resten av verden: Patti Smith, Frank Zappa, Captain Beefheart, William Burroughs, Wilhelm Reich, Stanislav Grof, John Lennon, Emma Goldman, Sex Pistols, Clash, Allen Ginsberg og Timothy Leary.

HVEM STÅR BAK?
Boka er redigert av to redaksjonsmedlemmer fra epoken, Audun Engh og Ulrik Hegnar. 

Om Gateavisas betydning for motkulturen og norsk samfunnsdebatt. Sitatene er hentet fra nye artikler i boka, skrevet av fem redaksjonsmedlemmer fra 70- og 80-tallet.

«Arbeidskollektivet i Hjelms gate var i 1970/71 et brennpunkt, der mange nye impulser ble podet inn i det moderne Norge. Gateavisa skulle vokse seg stor og sterk, og oppnå en forbausende lang levetid. Gateavisa inspirerte et mangfold av mere eller mindre vellykkede trykksaker landet rundt. En periode lot det til å være gateaviser i hver eneste bygd med et minimum av selvrespekt.»
Jan Bojer Vindheim

«I praksis var Gateavisa anarkismens talerør i Norge. Selv om Gateavisa ikke høytidelig erklærte seg som et anarkistisk organ, tror jeg at Bjørneboes ord var et slags minste felles multiplum for redaksjonsmedlemmene. Bjørneboe sa som kjent: Et samfunn er sunt i den grad det har anarkistiske trekk. Dagens samfunn har mange flere anarkistiske trekk enn samfunnet hadde på 70-tallet.»
Christian Vennerød

«Flertallet er nok av den oppfatning at Gateavisas gullalder var i annen halvdel av syttitallet. Da blomstret de tusen motkulturer, Gateavisa hadde et opplag på over 15 000, og drømmen om en økoanarkistisk eller i det minste frihetlig fremtid var levende i små, men taleføre miljøer over hele Norge.»
Thomas Hylland Eriksen

«Gateavisa på 1970- og 1980-tallet var en slags kollektiv papirblogg og talerør for en mangfoldig, grenseutforskende, uoversiktlig, kulturkritisk alternativbevegelse på en tid da Folkebevegelsen mot Hasj var i fremmarsj, og dogmatisk marxisme konkurrerte om massene sammen med Jesus-bevegelsen. Gateavisa hadde ingen annen totalløsning å by på enn et vidtfavnende frihetsprinsipp.»
Inger Østenstad

«Jevnlige provokasjoner i Gateavisa sikret medieomtale. Det handlet om svært liberale narkotikapolitiske synspunkter. Det var seksuell hedonisme. Det var oppfordringer til lovbrudd, ved teknisk detaljerte forklaringer på hvordan man kunne bygge sin egen piratsender og undergrave NRK-monopolet. Det ble startet lokale kampanjer for å hindre at ungdom fikk kjøpe bladet i den lokale Narvesen-kiosken.»
Kjetil Wiedswang

T.S. Eliots visjonære og uhyggelige langdikt The Waste Land fra 1922 er mer innflytelsesrikt enn noe annet enkeltdikt fra 1900-tallet. For første gang siden 1949 foreligger det nå på norsk - gjendiktet, kommentert og med etterord av Eirik S. Røkkum.

Thomas Stearns «T.S.» Eliot (1888-1965) fra St. Louis, USA, regnes gjerne som en av det 20. århundres største poeter, og ble hedret med Nobels litteraturpris i 1948. Store deler av sitt voksne liv var han bosatt i London, men han betraktet seg selv som en «utro blanding av alt», en kosmopolitt og dikterisk skraphandler. Særlig merkes dette hos den unge Eliot, forfatteren av The Waste Land, i hans freidighet, åpenhet og sammenkoblingene av høyt og lavt. Eirik S. Røkkum (f. 1990) er lyriker og skribent, bosatt i Trondheim.

Martin Kolberg er «Arbeiderpartiet på to bein». Gjennom fem tiår har han jobbet tett på Trygve Bratteli, Reiulf Steen, Gro Harlem Brundtland, Thorbjørn Jagland, Jens Stoltenberg og Jonas Gahr Støre. I Tillitsmannen forteller Kolberg åpent om dramatiske hendelser i partiets - og Norges - nyere historie. Han har opplevd det meste fra innsiden: EF-kampen, Gros vei til makt, striden mellom Stoltenberg og Jagland, tilblivelsen av den rødgrønne regjeringen, Valla-saken, det sviende nederlaget i 2017 og Giske-saken.

Kolberg har opplevd svik, forbigåelser og ødelagte vennskap, men alltid stilt lojalt opp for partiet. Han er ofte blitt oppfattet som stiv og tilknappet, men det er langt fra hele sannheten. Det er en varm, humørfylt og følsom representant for «grunnfjellet» som trer fram i denne fortellingen, medrivende ført i pennen av Hege Ulstein.

Essayene i denne boken favner bredt men er tematisk helhetlige, når de stiller spørsmål til hva det vil si å være et menneske i nåtiden, når man erkjenner fortiden. Teju Cole utforsker den svarte fargen på flere måter,  gjennom kunst, skygger i fotografi, og gjennom sammenhengen mellom literatur og aktivisme. Å beskrive denne boka gjør han best selv i epilogen: “Writing on the top white sheet would transfer the carbon from the black paper onto the bottom white sheet. Black transported the meaning.”

Ved frigjeringa våren 1945 var dei norske jødane i ein særeigen situasjon. Dei hadde ikkje tapt krigen - men så mykje meir. Før okkupasjonen bestod den jødiske minoriteten i Noreg av rundt 2100 menneske. Ved folketeljinga i 1946 blei det registrert 559 jødar. 230 familiar var fullstendig utsletta. I tillegg til dei enorme menneskelege tapa var jødane fråtekne leilegheiter, hus, forretningar og alle personlege eigedelar. Tanken var at dei aldri skulle vende tilbake.

I Etter folkemordet undersøkjer Ingjerd Veiden Brakstad korleis det var for jødane å komme attende til Noreg etter frigjeringa. I ei tid prega av sorg, uvisse og sakn skulle dei bygge opp livet sitt igjen frå grunnen. Også forholdet til storsamfunnet kunne vere ei utfordring - eit storsamfunn som streva med å handtere dei særeigne erfaringane til den jødiske minoriteten. Og som ofte feila.

Sara Stridsbergs novellesamling, Hunter i Huskvarna, spenner over et vidt spekter. Stridsbergs karakteristiske fortellerklo er helt tydelig i alle de ti novellene, enten vi er sammen med fortellerens venn Hunter der de en stund vokser opp sammen i Huskvarna blant fabrikker, gudshus og hunder, i baksetet i bilen mens far kjører gjennom natten, inne i den utstilte blåhvalkroppen i Hvalene, eller under vann sammen med den mystiske søsteren i Vi var rovdyr. Vi møter spesielle, snille, vakre, stygge mennesker om hverandre, det er som om intet menneskelig er ukjent for Sara Stridsberg.

Fortellingene i Hunter i Huskvarna utspiller seg i trange svenske landskap og ute i verden: mellom barndom og levde liv, mellom sorg og livsgnist, mellom rå virkelighet og eventyr. Skjebner som til sammen skaper en svimlende mytologi om kjærlighet og overlevelse.

"På veien hjem passerer jeg sykehuset, det er som en lengsel som aldri helt går over, lengselen tilbake til det som var da, etter det å ikke ha et eget liv, av å være i begynnelsen av noe som man ikke vet hva er, å ikke vite hva det skal bli av en."

Fra forlaget:

Med Min dag i det andre landet, har vi fått Handkes andre utgivelse etter Nobelprisen. Med Det andre sverdet som kom i 2020, var det mulig å lese ut en begynnende vilje til forsoning, i en bok som starter i en nærmest irrasjonell aggresjon, men som ender i opplett og et ønske om ro, også fra eget sinn og sinne. Denne bevegelsen er det Handke fortsetter i årets bok. Han stiller opp store konfrontasjoner og motsetninger, men hvor det til slutt kommer til en slags forsoning og tilgivelse. Det faktiske motivet i boken utgjøres av en fruktdyrker som forstår at han har blitt oppfattet som en irrasjonell galing, drevet av sinne, uro og hat. Som alltid, i det minste i den senere delen av forfatterskapet, er det en vandrer vi møter, en som går og tar innover seg verden og de inntrykkene den byr på, og som igjen utløser en rekke assossiasjoner og tanker, monologer og erindringer, som utgjør bokens hovedinnhold.

I denne romanen er imidlertid geografien spesielt betydningsfull og nærmest symbolsk ladet, i klare gjenkjennelige bilder og begreper som også drar veksler myter og religion og store erkjennelsesmessige forvandlinger. Fruktdyrkeren drar til sjøen, møter en fisker, og blir overtalt til å dra over sjøen, til det andre landet, og det er her hovedpersonen finner et nytt selv og en ny tilværelse. Min dag i det andre landet, har slik sett et ganske enkelt motiv og beskriver en ganske klar erkjennelsesmessig reise. Språket og observasjonene til Handke er likevel av klassisk format og formet i en litterær syntaks som han er enerådende i å mestre. Hans følsomhet overfor inntrykk utenfra og hvordan disse bearbeides litterært og pares med erindringer og videre assossiasjoner, er det som kanskje kan sies å utgjøre det typisk handske. 

I denne boken skal vi følge linjene fra Keynes mest kjente teorier til dagens politikk. Men vi skal også se hvordan hans mindre kjente sider kan brukes til å kaste nytt lys over dagens problemer: Hva kan Keynes doktoravhandling lære oss om finanskriser? Hva ville Keynes ment om innvandrerregnskap? Samtidig som han deltok i samtidens store debatter brukte Keynes en hel del tid på den akademiske skrothaugen der han fordypet seg i alt fra økonomifagets kjettere til den store fysikeren Isac Newtons mislykkede forsøk på å lage gull, hva kan dette lære oss om tankeprosessen til mannen som revolusjonerte økonomifaget?

The Fran Lebowitz Reader samler de to klassikerne Metropolitan Life (1978) og Social Studies (1981) i ett og samme bind. I en harsellerende gryte av ironi, sarkasme og tørr humor, tar Lebowitz her for seg det urbane livs moter, trender, manier og moraler. 

Forlagets omtale:

Lebowitz turns her trademark caustic wit to the vicissitudes of life - from children ('rarely in the position to lend one a truly interesting sum of money') to landlords ('it is the solemn duty of every landlord to maintain an adequate supply of roaches'). And her attitude to work is the perfect antidote to our exhausting culture of self-betterment ('3.40pm. I consider getting out of bed.I reject the notion as being unduly vigorous. I read and smoke a bit more'). 'Great people talk about ideas, average people talk about things and small people talk about wine''Think before you speak.Read before you think' 'All God's children are not beautiful. Most of God's children are, in fact, barely presentable' 'There is no such thing as inner peace. There is only nervousness and death''The opposite of talking isn't listening.The opposite of talking is waiting'

Mary Oliver's Dog Songs er en feiring av det spesielle båndet mellom mennesket og hunden, slik det forstås gjennom dikterens forhold til de mange firbente som har vært med på hennes daglige gåturer, gitt varme til hennes hjem og inspirert hennes arbeid. Olivers dikt begynner i de små hverdagslige øyeblikkene som er kjent for alle hundeelskere, men gjennom hennes ekstraordinære blikk, går disse observasjonene opp i en høyere enhet, om verden og vår plass i den.

Brillebjørn og mamma skal i svømmehallen. Brillebjørn elsker å plaske og sprute. Det er et lite basseng og et stort basseng i svømmehallen. Brillebjørn har så lyst til å hoppe uti det store bassenget, sånn som de store barna, men det er kjempeskummelt å få vann i øynene. Kanskje det er best å bare være i det lille bassenget? Men det er jo et babybasseng.

Eric Carles vennskapsklassiker om den lille musa vil bare ha noen å leke med. Så da han ser en hale, håper han at den kanskje er festet til hans nye venn. Men det skal ganske mange haler til før han endelig lykkes. Eric Carle er en av verdens mest populære barnebokforfattere. Han har illustrert over 70 bøker som har oppnådd et samlet salg på over 130 millioner bøker.

Om dyrene på bondegården - fra mannen bak «Den lille larven Aldrimett». Eric Carle er aller mest kjent for fortellingen om den lille larven som ble til en vidunderlig vakker sommerfugl, men han har til sammen utgitt mer enn 40 bildebøker. Denne boka handler om en veldig travel edderkopp. Hesten, sauen, kua og alle de andre dyrene på gården spør etter tur om han vil være med dem, men edderkoppen har det altfor travelt. Hva er det den holder påmed? Her treffer vi alle de vanligste dyrene på gården - i tillegg til edderkoppen. Og du kan både se og kjenne hvordan edderkoppen spinner nettet sitt. Illustrert slik bare Eric Carle kan gjøre det! Denne utgaven er i tykk papp og tåler hardhendt behandling av små lesere. Eric Carle er en av verdens mest populære barnebokforfattere. Han har illustrert over 70 bøker som har oppnådd et samlet salg på over 130 millioner bøker.