«Jeg har også villet glemme denne jenta. Virkelig glemme henne, det vil si ikke lenger ha lyst til å skrive om henne. Ikke lenger tenke at jeg må skrive om henne, hennes begjær, hennes galskap, hennes idioti og hennes hovmod, hennes hunger og hennes inntørkede blod. Jeg har aldri maktet det.»

I Sommeren 58 dykker Annie Ernaux ned i minnene fra sin første natt med en mann – en natt som ikke betydde stort for ham, men som betydde alt for henne. Denne første seksuelle erfaringen satte seg som et voldsomt sjokk i kroppen hennes og ble på mange måter kilden til hele hennes skrivende liv.

Med utgangspunkt i fotografier, minner og brev forsøker Ernaux å skrive fram den unge kvinnen hun var. Seksti år senere kjenner hun fremdeles skammen, selvforakten og sviket på kroppen. Men med et helt liv som skrivende kvinne bak seg kan hun se erfaringen i et nytt og kanskje forsonende lys.

Annie Ernaux er en av Frankrikes største forfattere og har de siste årene fått sitt internasjonale og norske gjennombrudd.

Forlagets omtale:

25 år gammel og bare noen måneder etter at sønnen Magnus ble født i 1952, ga Marie Takvam ut sin første diktsamling.

Hun flyttet fra en liten bygd på Sunnmøre til storbyen rett etter krigen, etablerte seg raskt som en sentral nynorsk dikterstemme og ble en del av kunstnermiljøet i hovedstaden. Magnus vokste opp med en mor full av liv og latter, men som tok livets alle spørsmål på det største alvor. Gradvis kom mer mollstemte toner inn, familien gikk i oppløsning på slutten av 1960-tallet, og Magnus ble boende alene med Marie. Kaotiske år fulgte, der høyt forbruk av alkohol til slutt førte til sammenbrudd.

Hun skrev for å kunne leve er en personlig og bevegende historie om en sønn som går opp sin mors spor, der hver side er fylt av kjærlighet til henne. Hvor kom uroen hennes fra? Hvordan kunne hun skape de vakreste dikt selv etter sammenbruddet? Dette er et fascinerende kunstnerportrett av en av våre største diktere, en fortelling om å forlate bygda for et sekulært, moderne byliv, og en fortelling om et sterkt bånd mellom mor og sønn.

Hon fick sitt existentiella uppvaknande som 18-åring på baren La Reine Blanche i Paris. Sex år senare, 1956, debuterade hon som romanförfattare med Mikael och Poeten och kort därefter fick hon sitt genombrott med Chans, den banbrytande skildringen av den unga raggartjejen Maris drömmar.

Birgitta Stenbergs berättelser är direkta produkter av författarens nyfikenhet på världen och lust att erfara. Hon reste som ung runt i Sydeuropa, lärde sig språk, experimenterade med droger, blev katolik, hängde på gaybarer och skrev. Det resulterade i ett mångsidigt, färgstarkt och mycket betydelsefullt författarskap.

I Världen väntar mig utforskar litteraturvetaren Paul Tenngart en författare som alltsedan femtiotalet har visat oss svenskar vägen mot nya livsformer. Med sin öppenhet och ärlighet stack hon ut i folkhemssverige och blev en folkkär författare och debattör.

Birgitta Stenberg, som förutom författare var översättare, biodlare, journalist, mekaniker, fiskare och cannabisodlare, har berört läsare i flera generationer, och hennes böcker fortsätter att både fascinera och utmana. Med verk som Kärlek i Europa, Apelsinmannen och Alla vilda har hon visat vad världen har att erbjuda och vad man riskerar när man kastar sig ut i den.

I Nice Racism ser DiAngelo på hvordan mange vanlige rasemønstre, hvor velmenende hvite mennesker ubevisst fortsetter å gjøre skade. Disse mønstrene inkluderer å stadig bevise at man ikke er ’rasistisk’, nedtone hvite privilegier, romantisering av svart, urfolk og andre farger, late som hvit segregering er noe som ’bare skjer’, forsiktighet og skam. Hun skriver åpenhjertig om sine egne feilsteg og kamper, og hun baner en vei fremover, og oppmuntrer hvite lesere til kontinuerlig å møte sin medvirkning og omfavne mot, livslang forpliktelse og ansvar.

I 1937 ga den berømte forfatteren og aktivisten Upton Sinclair ut en roman med undertittelen A Story of Ford- America. Han viste hvordan et selskap til en verdi av ”en milliard dollar” underbetalte sine arbeidere mens de gjorde gjentagende og til tider farlig løpende arbeid. Åttitre år senere har markedsverdien til Amazon.com oversteget én billion dollar. Det ser ut til at vi har gått inn i en alder av ”ett-klikk-Amerika” og ettersom koronaviruset gjør amerikanerne mer avhengige av netthandel, vil Amazons kontroll bare øke.

I mer enn 30 år har Jan Guillou vært Sveriges mest leste, kanskje også mest kontroversielle, spaltist.

Tekstene hans i Aftonbladet har handlet om alt fra forestillingen om at de fattigdom bedres hvis du senker skatter for de rike, til trusler og hat mot spesielt kvinnelige forfattere, om tillit til strengere straffer og utvidede fengsler, og til og med om ulvespørsmålet. Men mest av alt om terrorlovgivningen og spørsmålet om likhet for loven.

I de siste årene har tekstene beveget seg mot den voksende høyreekstremismen som den største trusselen mot Sveriges demokrati siden andre verdenskrig.

Det er 16 år siden han samlet sine spalter i ett bind. Det er på høy tid igjen.

De fleste lovbrudd blir begått av menn, og det er ofte dem vi hører om. Men også kvinner har stått for grufulle handlinger opp igjennom historien. I denne boka får leseren møte 11 kvinner som er dømt for ulike forbrytelser i Norge, fra 1600-tallet fram til i dag. Noen har ikke gjort noe galt ut fra dagens lover, mens andre har gjort forferdelige forbrytelser mot andre.
Linn T. Sunne forteller levende om Lisbeth Nypan som ble dømt for trolldom i 1677 - etter at naboene hadde anmeldt henne for å utøve svart magi. Vi får deretter høre om et spøkelse som gikk igjen og vitnet om et barnedrap i Nordland, og om en tjenestejente fra Skien som startet en brann og stjal penger fordi hun ville gifte seg. Her er også historier om nyere forbrytelser, om spionen Gunvor Galtung Haavik som sviktet landet på grunn av kjærlighet, om Orderud-saken og om en hyggelig svindler som fremdeles lever.
For barn og unge som liker spennende, korte historier fra virkeligheten.
Linn T. Sunne er barne- og ungdomsbokforfatter, og har vunnet Brageprisen to ganger for skjønnlitterære bøker. Hun har også skrevet biografier om kjente historiske kvinner: Elizabeth 1., Margrete 1., Katarina den store, Kleopatra og Enkekeiserinne Cixi.
Kristian Krohg-Sørensen er journalist og tegneserieskaper. Han står bak den prisbelønte boka Gulosten og har også illustrert faktabøker for barn, som Den norske slavehandelen og Nattmannen.

I de første årene av Weimar-republikken samlet den tyske psykiateren Hans Prinzhorn en bemerkelsesverdig samling verk av schizofrene pasienter som ville forbløffe og glede verden. Prinzhorn -samlingen, som den ble kalt, inspirerte en ny generasjon kunstnere, inkludert Paul Klee, Max Ernst og Salvador Dali. Like etter at Hitler kom til makten erklærte han krig mot moderne kunst. Nazistene iscenesatte store utstillinger med ”degenerert kunst” for å latterliggjøre avantgarden. Denne handlingen var imidlertid bare forberedelse til den enda verre kampanjen Hitler senere ville føre mot såkalte ”degenererte” mennesker. Denne forbløffende historien viser kulturkrigen som banet vei for Hitlers første utryddelsesprogram, det psykiatriske Holocaust.

Bob Woodwards og Robert Costas fascinenrende analyse av overgangen fra Donald Trump til Joe Biden. Forfatterene tar oss med på innsiden av Det hvite hus, presidentvalget, pentagon og kongressen og gjengir øyevitneskildringer av hva som virkelig hendte. boka er også den første analysen av Bidens presidentskap og de veldige utfordringene han og USA står ovenfor.

Hun kommer fra bygda og har oppsøkt kulturlivet med en tro på at hva som helst er mulig der. Hun er overbevist om at hvis hun bare holder kjeft lenge nok, holder kjeft om alt hun ser og bare tilpasser seg de merkelige omgangsformene, snakkemåtene og alliansene, så skal det oppstå noe bra på den andre siden.

Men nå er hun blakk. Eller er det bare en helt vanlig livskrise hun føler på? Hun er i tvil. Er det egentlig mulig å komme utenfra og finne sin plass der inne? Og hvordan skal hun håndtere at en sjef i et av landets største forlag, har begynt å håpe at det er hun som skal redde ham fra desillusjonen?

«Gode lesere» er en desperat redegjørelse fra innsiden av litteraturfeltet. En frodig og oppslukende fortelling om å stå utenfor og innenfor på samme tid, og om å ikke miste seg selv i en kultur som er i endring.

Vi skal alle dø, og før det skjer, blir de fleste av oss gamle. Ingen unnslipper denne skjebnen. Likevel mangler vår ungdomsdyrkende kultur tankemodeller der alderdom framstår som noe annet enn forfall. Døden er et angstutløsende tabu. Det vi kan gjøre noe med, er vårt forhold til disse eksistensvilkårene. Kunst, litteratur og filosofi er til god hjelp her, hevder Kjetil Røed i "Kunsten og døden. En bruksanvisning". Røed forteller en personlig beretning om onkelens bortgang og reflekterer over sin egen gryende dødsbevissthet. Han gir leserne tankeåpnende og tilgjengelige analyser av kunst, samt en kritikk av den angsten for aldring og død som preger samtiden. Resultatet er et kraftfullt argument for at kunsten, når den treffer oss, kan forandre våre liv. I boka møter vi både klassiske malerier, samtidsverk, litteratur og musikk som kan gi oss et sunnere forhold til døden - og dermed til livet selv.

Forlagets omtale:

I 2017 åpnet den anerkjente norske bioarkeologen Cat Jarman en liten eske fra en utgravning fra vikingtiden i Repton i England. I esken lå en oransje perle, en karneolperle, som straks fanget hennes oppmerksomhet. En slik perle måtte stamme fra Midtøsten eller Asia, men hvordan hadde perlen havnet her, så langt vest? Ved hjelp av banebrytende naturvitenskapelige teknikker og gjenstander funnet i den samme utgravningen, avdekkes perlens opprinnelse steg for steg. Sporene leder gjennom Skandinavia, inn i Russland og til Bagdad og India, en rute mer variert og lengre enn man før har trodd. Levende fortalt med stadig nye oppdagelser gir Elvekonger oss en helt ny forståelse av vikingenes liv og virke.

Hva skjer når verden tiner og alt forandres?
Den aller mest alvorlige klimaendringen verden står overfor, er at klodens is smelter. I denne boka tar den prisbelønte klimajournalisten Ole Mathismoen for seg hva som er i ferd med å skje. Dette er ikke en bok om klimaløsninger eller håp, men en bok som forteller om de dramatiske endringene som faktisk pågår når isbreer smelter, tundra tiner og havis forsvinner. Det forandrer natur, havstrømmer og vindretninger over hele kloden, og det endrer hvordan millioner av mennesker kan leve - selv langt unna is og snø. Hva skjer egentlig i Antarktis, som gjemmer mesteparten av klodens frosne ferskvann på land? Hvorfor vil økosystemer over store deler av verden påvirkes av at havisen blir borte i Arktis? Hvor mye metan finnes egentlig i den frosne tundraen - og hva vil skje med global oppvarming når gassen havner i atmosfæren? Kan iskaldt smeltevann fra Grønland få Golfstrømmen til å kollapse? Forfatteren formidler oppdatert forskning og imøtegår gale påstander i denne rystende og aktuelle fortellingen om isen på kloden vår.

Bernardine Evaristo's 2019 Booker win - the first by a Black woman - was a revolutionary moment both for British culture and for her. After three decades as a trailblazing writer, teacher and activist, she moved from the margins to centre stage, taking her place in the spotlight at last. Her journey was a long one, but she made it, and she made history. Manifestois Bernardine Evaristo's intimate and inspirational, no-holds-barred account of how she did it, refusing to let any barriers stand in her way. She charts her creative rebellion against the mainstream and her life-long commitment to the imaginative exploration of 'untold' stories. And drawing deeply on her own experiences, she offers a vital contribution to current conversations around social issues such as race, class, feminism, sexuality and aging. This is a unique book about staying true to yourself and to your vision. It's about how to be unstoppable - in your craft, your work, your life. It is Bernardine Evaristo's manifesto for never giving up.

During the coronavirus pandemic in the winter of 2021, photographer Adrian Øhrn Johansen traveled along the border between Norway and Sweden to document closed crossings. The 1,630 kilometers long border has remained unchanged since 1751 and is the oldest and longest between two countries in Europe. In the book's afterword, journalist and author Odd Inge Skjævesland puts the border in an historical context.