Hva er liv og hvordan oppsto det? Få spørsmål har vært gjenstand for mer undring og vitenskapelige utforskninger. Det har også opptatt Brageprisvinner og biolog Dag O. Hessen siden han som liten gutt lå på ryggen og studerte stjernehimmelen mens han grublet over tilværelsens uutgrunnelige spørsmål.

I Liv forsøker han å bygge en bro mellom den undrende gutten under stjernehimmelen og de fremtredende vitenskapsfolkene som siden har forsøkt å gi oss et svar på disse spørsmålene. Resultatet er en ambisiøs men kledelig uhøytidelig og engasjerende fortelling om det det pustfrarøvende tilfeldighetsspillet som førte til det livet vi har på jorden i dag.

Den britiske astronomen Fred Hoyle påstod at det var like sannsynlig at en gjærcelle skulle blitt dannet «tilfeldig» som at en tornado skulle passere en søppelplass med alle komponentene til en Boeing 747, og ende opp med funksjonelt fly. Likevel har senere forskning sannsynliggjort at gjærcellen, så vel som alt annet liv på jorda, oppstod nettopp som et resultat av spektakulære tilfeldigheter.

Liv er en bønn til leseren om å være takknemlig for det vinnerloddet vi alle har trukket, og et håp om at vi med større forståelse for de millionene av slumpetreff som har ført fram til planetens mangfold, også vil ha en sterkere motivasjon til å bevare det.

Streiker har vært en dramatisk og viktig del av Norges historie. Forfatter Jonas Bals skriver engasjerende om streikens betydning gjennom 150 år og viser hvordan arbeidskonfliktene har formet oss som nasjon og dannet grunnlaget for velferdsstaten.

På slutten av 1800-tallet streiket barnearbeiderne og de unge kvinnene på fyrstikkfabrikkene, til tross for at sjefene forsøkte å låse dem inne bak fabrikkportene. Politi og militære ble mange ganger satt inn mot streikende arbeidere, og det var borgerkrigsliknende tilstander i norske skogsbygder på begynnelsen av 1920- og 30-årene. Bals skildrer også hvordan lærerne og skuespillerne streiket mot nazistene under krigen, før han tar for deg de «ville» streikene på 1970-tallet, og noen av vår egen tids konflikter. Streiker og fagforeninger har ikke bare noe å si for hvordan arbeidslivet ser ut, men påvirker organiseringen av hele samfunnet, og fordelingen av både makt og rikdom.

Streik! er historien om dannelsen av det moderne Norge, om klassekamp og arbeidsfred, og om frihet og menneskeverd. Forfatteren viser hvor viktig streiken har vært for å skape et godt samfunn, og fremdeles er et redskap for sosial forandring – fra skoleelever i streik for klimaet, til demokratiforkjempere i kamp mot diktatur. Dette er en bok om strid, men også om samhold og solidaritet.

I denne banebrytende boken dekonstruerer Bindel de mange mytene som gjennomsyrer feminismen - Vil kvinner virkelig ha det menn har? Kan menn være feminister? Bindel kaster lys over de viktigste sakene, inkludert pornografi, seksualisert vold og prostitusjon. Med utgangspunkt i Bindels egne erfaringer, samt utallige intervjuer med kvinner og jenter i alle aldre og bakgrunner (samt bidrag fra kommentatorer som Gloria Steinem og Chimamanda Ngozi Adichie), presenterer Feminism for Women et klart syn på hvorfor feminisme er en stolt sosial bevegelse som alle kvinner på planeten drar fordel av.

"Då kom han ut. Han gjorde det med en självklarhet som var lätt att begripa; den här världen var ju hans. Han kom fram ur skogen lite längre bort än där skidspåret gick. Han ställde sig i myrkanten mellan en enbuske och en förkrympt tall. Han såg uppmärksamt ut över myrens lilla snövidd, vände på huvudet så att jag såg profilen med den ädla nosen, den branta pannan och öronen som stod opp."

Ulf Norrstig, pensjonert skogvokter, er forteller i Kerstin Ekmans intime historie om en manns endrede forhold til jakt og skog, til minner og sin egen aldring ...

Sebald var en av de mest ekstraordinære og innflytelsesrike forfatterne i moderne tid. Han hadde en original litterær visjon som kombinerte skjønnlitteratur, historie, selvbiografi og foto, og tok for seg noen av de mest dype temaene i samtidslitteraturen: byrden av Holocaust, minne, tap og eksil. Denne boka følger Sebald som andregenerasjons tysker på slutten av andre verdenskrig, til hans emigrasjon til England, og isolasjonen og eksilet som drev hans livsverk. Den graver dypt ned i et kreativt sinn på kanten. Resultatet er et unikt, grusomt originalt portrett.

Hvor er ”hjem”? For Amartya Sen har hjemmet vært mange steder - Dhaka i moderne Bangladesh hvor han vokste opp, landsbyen Santiniketan hvor han ble oppfostret av besteforeldre like mye som av foreldrene, Calcutta hvor han først studerte økonomi og var aktiv i studentbevegelser, og Trinity College, Cambridge, som han kom til i en alder av nitten. På briljant vis gjenskaper Sen atmosfæren i hver av disse. Boka er både oppvekstskildring, reiseskildring og en politisk historiebok om det anstrengte forholdet mellom Storbritannia og India.

Den kalde krigen var ikke bare en maktkonkurranse. Den handlet også om ideer, økonomiske, politiske, kunstneriske, så vel som personlige. I The Free World forteller den anerkjente forskeren og kritikeren Louis Menand historien om amerikansk kultur i årene fra slutten av andre verdenskrig og frem til Vietnam-krigen, og viser hvordan skiftende økonomiske, teknologiske og sosiale krefter setter sitt preg på sinnets kreasjoner.

Bertha Bolette Boyd, mountaineer and author, travels to Bhutan in the 1930s. Bhutan is landlocked, impenetrable and isolated. Monasteries cling to buttresses. At an elevation of 7578 metres, Bhutan’s Gangkar Punsum is the highest unclimbed mountain on Earth. The mountain is sacred. Culture has a place in nature. Landscape is balanced by the humbleness of Buddhism. Bertha has read Castles in the Air (National Geographic Journal, 1915). She climbs to monasteries, and further to mountain passes at 4900m above sea level. Bhutan is the country where colonialism completely failed; therein lies the foundation for other stories. Bertha travelled solely to see and experience – not to discover or lay any foundation for colonization. Bertha travels back to Bhutan three times. The stories from these expeditions: Among Mountains & Monasteries (2016), The Jhomolhari Chapter (2017) and Gangkhar Puensum (2018) constitute The Bhutan Trilogy.

This is the second book of The Bhutan Trilogy. The book is 444 pages, designed by Anette L’orange and introduced with an essay by Stephanie von Spreter. It includes a section of writings and a section of plates for each chapter, a map of all trails done on three expeditions to Bhutan – being Bertha’s travels as well as my own – an inventory list of all belongings and finally Endnotes, a chapter on what happens on the other side of the camera, in our own time.

Forlagets omtale:

Tiden vi mennesker tilbringer på jorda, er egentlig absurd kort: Lever du til du blir 80, har du omtrent 4000 uker til rådighet.

Så er vi da også besatt av hvordan vi utnytter vår tilmålte tid. Vi lager lange gjøremålslister, strever med balansen mellom arbeid og privatliv og fører en endeløs kamp mot distraksjoner. Men teknikkene vi bruker, ender ofte med å gjøre ting verre.

4000 uker er en praktisk og filosofisk guide som avkler overflatiske og ineffektive råd om hvordan du bør planlegge og styre tiden din. Det er ikke en konvensjonell selvhjelpsbok, men en oppløftende, oppslukende og anvendelig utforskning av hvordan vi kan forholde oss til våre livs endelighet.

Oliver Burkeman tar utgangspunkt i innsikt fra blant annet filosofer, psykologer og åndelige veiledere. Med deres hjelp vil han forandre hvordan vi tenker om tiden, og hjelpe oss å skape meningsfulle liv.

OBS! Midlertidig utsolgt, nytt opplag på vei. Kan forhåndsbestilles.

Veien forbi klimaendringene løper mellom i dag og 2070. Det er tiden vi har, om vi skal klare selv det løseste av målene vi har satt gjennom Parisavtalen. Om 50 år må det grønne skiftet være gjennomført. Om 50 år skal vi være fossilfrie. Så enkelt er det. Og så utrolig vanskelig ...

I denne komplette klimaboken viser en av Norges mest toneangivende klimaforskere hvordan vi er havnet i dagens situasjon. Han forklarer vitenskapen og klimasystemene vi må forstå, viser oss hvor ille det kan gå hvis vi ikke handler, og han gir oss et kart for veien videre. Men aller først må vi lære å snakke sammen utfra en felles kunnskap - uten å gå i skyttergravene.

Bjørn H. Samset tar oss med til år 2070 på en slik måte at vi kan unngå de verste konsekvensene av klimaendringene og bygge en bærekraftig verden underveis.

Da nyheten først begynte å sive ut av Kina om et nytt virus i desember 2019, var risikovillige finansmarkeder varslet om potensialet for forstyrrelser. Likevel kunne de aldri ha spådd den totale økonomiske kollapsen som ville følge i kjølvannet av COVID-19, ettersom aksjemarkedene falt raskere og hardere enn noen gang siden 1929, valutaer over hele verden stupte, investorer fikk panikk og til og med gull ble solgt.

I løpet av noen uker ble verdens økonomi bråstoppet av regjeringer som prøvde å dempe en spirende folkehelsekatastrofe. Flyreiser ble avlyst; forsyningskjeder ødelagt; næringer fra turisme til olje til hotellnæringen kollapset over natten, og etterlot hundrevis av millioner mennesker arbeidsledige. 

Denne boken forteller historien om den nedleggelsen. Vi vet ennå ikke hvordan denne historien ender, eller hvilken ny verden vi finner på den andre siden. I denne fartsfylte, overbevisende og til tider sjokkerende analysen undersøker Adam Tooze vraket av økonomien, og ser på hvor vi kan være på vei videre.

Forfatteren Alice treffer Felix, som jobber på et lager. Hun inviterer ham med seg til Roma og han takker ja. I Dublin forsøker Eileen, Alices bestevenninne, å komme over et brudd, men som vanlig ender det med at hun begynner å flørte med barndomsvennen Simon.

Alice, Felix, Eileen og Simon er fremdeles unge, men de forsøker å finne fotfeste i voksenlivet. De begjærer hverandre, de skuffer hverandre, de blir sammen og de gjør det slutt. De har sex, bekymrer seg for sex, bekymrer seg for vennskap og for verdens tilstand. Befinner de seg i det siste opplyste rommet før mørket blir totalt? Kan de tro på fremtiden, tro på en skjønn verden?

"Ingen ba for dem" er Khaled Khalifas fjerde bok på norsk. Forfatteren er født og oppvokst i Aleppo, og bor stadig i Syria til tross for borgerkrigen. Ikke alle av hans bøker får komme ut i hjemlandet.

Her forteller Khalifa Aleppos rike historie fra osmansk storby på 1880-tallet til de første årene etter Syrias uavhengighet på 1950-tallet gjennom livshistorien til to venner, Hanna og Zakaria.

Det hele starter med storflommen i 1907. De to vennene mister sine nærmeste, men kommer selv fra det med livet i behold fordi de var bortreist og nøt livet med vin og vakre kvinner. Ingenting blir det samme etter flommen. Hanna tar fatt på et liv i kloster, mens Zakaria gir seg i kast med hesteavl og eiendomsspekulasjon.

Mens vi følger deres forsøk på å få livet til å gå videre, fortelles også den større historien om Aleppo. Khalifa bruker en finmasket vev av skjebner til å mane frem de store omveltningene i en by som i det osmanske riket bare var overgått av Istanbul og Kairo. Med "Ingen ba for dem" hjelper Khalifa oss å forstå hvor dype røtter som ble rykket opp da Aleppo ble lagt i grus i 2016.

Brev forteller historie.I kista fra farmor lå bunker av små konvolutter med 5- og 10-øres frimerker. Gamle brev. Korrespondanser fra over hundre år tilbake mellom slektninger, venner og kjærester. Det var ei dramatisk tid. Vi får nærbilder av livene deres, og ikke minst hvordan det var å være kvinne.
Gudbrandsdalen forandret seg fra jordbrukssamfunn til å bli et moderne industrisamfunn, og endringene gjorde noe med alle. Folk fikk nye idealer og syn på livet. De begynte å oppføre seg på nye måter, tenkte og følte annerledes. De tok valg i livene sine som besteforeldrene aldri kunne. Noen ganger måtte de det også. Frihet. Og tvang.
Historiene om mennesker, slektene og bygdene i denne boka er også henta fra andre kilder: arkiver, bibliotek og museer, sammenstilt med allmenn norsk politisk, økonomisk og kulturell historie. Men det unike er at vi får se hvordan folk sjøl skriver og tenker - om livet, kjærligheten, arbeidet. Om umulige dilemmaer og konflikter, om håp, drømmer og hemmeligheter.

Tidligere VG-journalist Jon Magnus tar leseren med på en reise i nåtid og fortid. Den starter på Telemarkskanalen og går til Nord-Dakota, Minnesota og etterhvert California. Vi møter Eivind og Aaste fra Tørdal - Edwin og Esther i det nye landet, to blant én million norske innvandrere som søkte lykken i Nord-Amerika i årene fra 1840 til 1940.

Dette er lokalhistorie med utferdstrang og en sterk fortelling om norsk-amerikanere som aldri vendte hjem.