Overraskande bok om velkjent irritasjonsmoment
Me kommuniserer meir gjennom skrift enn nokon gong, samstundes som evna og viljen til å fylgja rettskrivingsreglane varierer.
Nokre menneske blir svært opprørte når dei støyter på skrivefeil, medan andre tek det heilt med ro. Kvifor reagerer me så ulikt? Kva hender i hjernen når me støyter på skrivefeil?
Har personlegdomen vår noko å seia for korleis me reagerer? Og korleis går me fram dersom me vil bli kvitt irritasjonen?
Språkvitar Kristin Fridtun har sett seg føre å svara på desse spørsmåla. Ho grev i faglitteraturen, dukkar ned i kommentarfelta, fretter ut irritable språkbrukarar og granskar irritasjonen frå ulike sider. Ho finn ut at personlegdom har ein del å seia, men at reaksjonsmønsteret vårt likevel ikkje er hogge i stein. Dei aller fleste av oss kan få bukt med skrivefeilirritasjonen, berre me går inn for det.

Kristin Fridtun (f. 1987) frå Elverum er utdanna filolog, bur på Lillehammer og er forfattar
på heiltid. Ho har skrive fleire bøker om språk, som Norsk etymologisk oppkok (2012), Nynorsk for dumskallar (2013) og Språket er ei bukse (2019). Fridtun vann Bokhandelens sakprosapris i 2016 og Språkprisen i 2019.

Hva gjør vold, ulikhet og traumer med en morsrolle?
Vinteren 2016 begynte Madeleine Schultz å jobbe for den norske krisesenterbevegelsen, og det var med dette utgangspunktet at hun også startet arbeidet på en bok om vold mot kvinner. Men når hun senere det samme året mottar en bunke med håndskrevne brev fra sin avdøde mormor, blir både forfatteren og hennes mor tvunget til å forstå volden fra et mye nærmere utgangspunkt enn de hadde sett for seg. Hvorfor skriver mormoren hele tiden om penger? Hva har moren hennes opplevd? Og hvordan er hennes eget liv relevant til fortellinger fra samtiden?
Dette er ikke bare en personlig historie, det er også en politisk refleksjon rundt den norske fortellingen om morsrollen, arbeiderklasse, traumer og kvinnefrigjøring - fra mellomkrigstiden og fram til i dag.

En monumental kanon, en antologi av tre århundrer med amerikanske essays, fra Cotton Mather og Benjamin Franklin til David Foster Wallace og Zadie Smith. Essaysformen er et utmerket demokratisk verktøy, og mange av essayene Phillip Lopate har samlet her henvender seg - noen ganger kritisk - til amerikanske verdier.  Utvalget er kritiske, personlige, politiske, filosofiske, humoristiske, litterære, polemiske og selvbiografiske essays, og gir plass til prekener, brev, taler og spalter som omhandler et bredt spekter av emner. Resultatet er en omfattende oversikt over den uendelige rikdommen i det amerikanske essayet.

Morsom og lærerik bok om politikk i tide til stortingsvalget!

Barn spør om mye rart, og i denne nye sakprosaserien får de svar. I Hvorfor har vi ikke president i Norge? Besvarer samfunnsdebattant Susanne Kaluza barnas små og store spørsmål om politikk. For hva gjør egentlig en politiker? Kan barn stemme når det er valg? Og er det sånn at statsministeren faktisk bor på stortinget?

Hvorfor har vi ikke president i Norge? er lærerik, lettfattelig og humoristisk illustrert, og en perfekt samtalestarter om politikk for barn i barneskolealder.

Béla Wenckheim er på vei tilbake til den ungarske småbyen han forlot som ung mann. Ryktet løper foran ham, og myndighetene i den lille byen legger storslagne planer for hvordan de skal komme på fote igjen med baronens penger. Det verken borgermesteren, den korrupte politimesteren eller den lokale motorsykkelgjengen - som forsvarer «sanne verdier» - vet, er at baronen er raka fant: Han har flyktet fra Buenos Aires for å slippe unna spillegjeld og fengselsstraff. Dessuten vil han se igjen gymnaskjæresten, Marika.
Da baronen til slutt dukker opp, eksploderer den lille byen i kollektivt hysteri, sladder og forviklinger. Men ingenting tar den retningen borgermesteren - eller baronen - hadde tenkt.

Baron Wenckheim's Homecoming er av internasjonale kritikere blitt hyllet som Krasznahorkais modne mesterverk. Med mørk humor og skarp ironi - og i sine umiskjennelige lange setninger - tegner den ungarske nobelprisfavoritten et uforglemmelig og nær sagt altomfattende portrett av vår europeiske samtid.

Er det farlig å fly? Hvor mye veier alle verdens kuer tilsammen? Og hva gjør mennesker lykkelige?

Fra jordas nasjoner og innbyggere, gjennom drivstoffet og maten som gir dem energi, til transportsystemene og andre oppfinnelser fra den moderne verden - og hvordan alt dette i seg selv påvirker planeten - bruker Vaclav Smil overraskende statistikk og opplysende grafer til å utfordre lat tenkning. Smil er på et oppdrag for å gi fakta den egenverdien den fortjener, for når alt kommer til alt, så lyver tall kanskje ikke, men hvilken sannhet er det de formidler? 

I mai 1975 tok Michel Foucault LSD i den sørlige delen av Californias ørken. Han beskrev det som den viktigste hendelsen i hans liv, som ville lede ham til å fullstendig omskrive hans History of Sexuality. Hans fokus ville nå handle mindre om foranderlige maktstrukturer i samfunnet, men heller om subjektivitetens eksperimenter og eksistensens stilisering. Gjennom denne linsen ville han gjentolke de store begivenheter, som Maiopprøret i 1968 og omfavnelsen av anti-totalitarisme som et alternativ til sosialisme og revolusjon. Han ville også begynne sette pris på autonomiens muligheter fra en ny vind i den franske, politiske scenen: nyliberalismen. 

Finaleboka i Ali Smiths storslagne samtidskvartett. Det er ikke bare Sacha og familien hennes som er i trøbbel, hele verden er i ferd med å gå ad undas. I en roman av Ali Smiths blir dette litteratur som spør: Hva er det som binder oss sammen, hva er det vi deler, selv når vi tror vi er fremmede for hverandre? Ett av svarene: Sommer!

Alt for ofte er fokuset til mainstream-feminisme på de økende privelegiene for de få, enn på den grunnleggende overlevelsen for de mange, mener forfatter Mikki Kendall. Å imøtekomme grunnleggende behov er en feministisk sak. Tilgang på utdannelse, det daglige brød, og retten til en lønn en kan leve av. Kampen mot rasisme, diskrimineringen av dysfunksjonelle, og transhat er alle feministiske saker. Hvite feminister sliter med å se hvordan rase, klasse, seksuell legning og dysfuksjonalitet går i ett med kjønn. Hvordan kan feminister stå sammen i solidaritet som en bevegelse når det er store sannsynligheter for at noen kvinner undertrykker andre?

«Det er alltid skadelig med streik, det er ingen som tjener på det,» sa Stein Lier Hansen, leder i arbeidsgiverforeningen Norsk Industri, da det koronautsatte tariffoppgjøret endelig kom i gang.
Likevel blir det streik, igjen og igjen. Hvordan kan det ha seg?
Svaret er selvsagt at det lønner seg.
Streik gir arbeidere lønnsøkninger og seire. Det sikrer arbeidstakerne makt bak kravene. Streik kan slik kalles hemmeligheten bak den norske arbeidslivsmodellen, og er avgjørende for å sikre et mer rettferdig samfunn.

Norge var det tyskokkuperte landet med flest soldater per innbygger under den andre verdenskrig. Bevæpnede, tyske soldater utgjorde til tider opp mot en femtedel av landets befolkning. De mer enn 350 000 soldatenes tilstedeværelse preget hverdagen til innbyggere i hele Norge, i by og land. Hvem var de? Og hvorfor har ingen skrevet deres historie?
De tyske Wehrmacht-soldatene satte utallige spor i nordmennenes liv - mange av dem traumatiske, andre tabubelagte, atter andre tause og ufortalte. I denne boken vil forfatter og historiker Torgeir E. Sæveraas gi en utfyllende fortelling om de tyske soldatenes liv i Norge, og hvilke strategiske hensyn som krevde så mange soldater her i landet.
Adolf Hitler mente at Norge ville være «krigens skjebnesone», hvor avgjørende slag ville stå. Basert på offisielle dokumenter og brev som soldatene skrev hjem, og mengder av hittil ubenyttede kilder, beskriver Sæveraas soldatenes egen oppfatning av krigen, av landet, av savnet av familien - og om deres ideologiske overbevisning om at Hitler-Tyskland ville seire. Sæveraas' grundige dokumentasjon gir et unikt innblikk i livet i et okkupert Norge, og i hvilket avtrykk Wehrmacht-soldatene satte i landet - både i naturen, i befolkningen og i samfunnet.

Nordvest i Oslo bor Ada med mannen Sigurd og to små barn. Nesten hver kveld tar hun på seg joggeskoene, skrur på hodelykten og forsvinner inn i mørket langs skogsstiene. Til sommeren skal hun fullføre det 100 kilometer lange Nordmarka Ultra, og for hvert steg, hver treningsøkt, vokser portrettet av en usedvanlig kvinne frem. Engasjert på grensen til besatt, med et skarpt, nesten giftig blikk, og en barndom fylt av apokalyptiske forestillinger som i høyeste grad fortsatt lever videre i henne. I spennet mellom den hun er for andre og den hun er i seg selv, åpner det seg en avgrunn det etter hvert synes umulig å overstige. Jo mer ultraløpet nærmer seg, desto mer akutt blir spørsmålet: Hva er det med Ada?

Forlagets omtale: "Umogelege metamorfosar, kjøtmeiser, mygg og menneske med store lengslar, store sorger, små problem og store og små tankar spelar seg ut i novellesamlinga Vonde blomar. Kva skal du til dømes gjere når du plukkar vonde blomar? Kva skal du seie i opningstalen din når det flunkande nye museet ditt har sokke i jorda? Kva skal du gjere når alt du tek i blir til slimål? Og kva skal du gjere når du har lengta etter å besøke dei kvite klippene ved Dover, men no er død?

Vonde blomar handlar om kjærleik, død og opprør, om å skifte form eller å bli verande den same, om flokane i det arbeidet som heiter å forstå."