Arbeiderklassen har i mange år ligget i offentlighetens dødvinkel. Med endringer i det politiske landskapet, NAV-skandalen og koronakrisen har arbeidere igjen kommet på agendaen – også i forskningen. I denne boka presenterer både ferske og etablerte forskere selvstendige forskningsbidrag som gir ny kunnskap om den moderne arbeiderklassen i Norge.

Blant spørsmålene som diskuteres er:
Hvem tilhører arbeiderklassen og hvordan har arbeiderklassen endret seg de siste tiårene?
Hva slags status har arbeideryrker i Norge og hva tenker arbeidsgivere og arbeidere selv om dette?
Hvilken rolle spiller etnisk bakgrunn og etniske skiller i arbeidsmarkedet for relasjoner mellom arbeidsgiver og arbeidere, og mellom arbeidere?
Hvordan ser arbeidsplassfellesskap og -samhold ut i bransjer som er preget av midlertidighet eller av at de ansatte har ulik tilknytning til arbeidsplassen?
Hvor viktig er arbeidsliv og arbeidsfolk i norsk nyhetsjournalistikk og hvordan tar arbeiderklassen del i offentligheten?
Hva betyr arbeidsmiljø og arbeidsforhold for uførhet og dødsrisiko i arbeiderklassen? Hva er arbeiderklassens politiske preferanser og føler den seg berettiget til å ha politiske meninger?
Har «bygda» blitt et homogent sted hvor alle står sammen mot urbane eliter?

See/Saw er en opplysende historie om hvordan fotografier former og endrer våre perspektiver. Geoff Dyer starter med enkeltbilder av de han ser på som verdens viktigste fotografer - fra Eugene Atget til Alex Webb - og viser oss hvordan vi skal lese et fotografi, idet han tar oss med gjennom en serie nærlesninger som er etter tur rørende, morsomme, forutseende og overraskende. Som i hans tidligere bøker om fotografi kombinerer han visuell granskning med stilistisk teft.

Boka viser oss hvordan et fotografi kan samtidig både avspeile og oppfinne verden, og hjelper oss, med intellektuell nysgjerrighet, å se verden omkring oss, og i oss, på ny.

«Det er alltid skadelig med streik, det er ingen som tjener på det,» sa Stein Lier Hansen, leder i arbeidsgiverforeningen Norsk Industri, da det koronautsatte tariffoppgjøret endelig kom i gang.
Likevel blir det streik, igjen og igjen. Hvordan kan det ha seg?
Svaret er selvsagt at det lønner seg.
Streik gir arbeidere lønnsøkninger og seire. Det sikrer arbeidstakerne makt bak kravene. Streik kan slik kalles hemmeligheten bak den norske arbeidslivsmodellen, og er avgjørende for å sikre et mer rettferdig samfunn.

Louise Glücks sjette diktsamling, The Wild Iris, utkom i 1992. For denne samlingen mottok hun Pulitzer-prisen i 1993 og William Carlos Williams Award. Vill iris er av mange regnet som Louise Glücks hovedverk.
Gjennom et år i og omkring en hage – en konkret hage, kanskje forfatterens egen hage i Vermont, og en allegorisk, generell hage – foregår en samtale om livet på jorden, mellom blomstene i hagen, en gartner og en guddom. Blomstene i diktene er, som mennesket, underlagt nådeløse naturbetingelser, og det organiske livet i hagen, fargesprakende, syklisk, gjensidig forbundet, stilles opp mot menneskets hjelpeløshet i møte med livets overganger.

Louise Glück er født i New York i 1943. Hun debuterte som lyriker med diktsamlingen Firstborn i 1968 og har siden gitt ut ytterligere elleve diktsamlinger i tillegg til to essaysamlinger. Hun har mottatt en lang rekke priser, bl.a. National Book Critics Circle Award, Bollingen-prisen, Los Angeles Times Book Prize, Wallace Stevens Award og Tranströmer-prisen. I 2020 fikk Louise Glück Nobels litteraturpris «for sin umiskjennelige poetiske stemme, som med nøktern skjønnhet gjør enkeltmenneskets eksistens universell».

En kvinne inviterer en berømt kunstner til den avsidesliggende kystregionen hun bor i. Hun tror virkelig  at hans visjon vil se rett gjennom mysteriet som omgir både landskapet og hennes eget liv. Gjennom en dirrende, het sommer, blir hans provokative tilstedeværelse rammen rundt en studie av kvinnelig skjebne og mannlige privilegier, geometrien rundt menneskelig samhandling og om kampen for å leve moralsk riktig i spennet mellom vår indre og utvendige verden. Cusk undersøker kunstens mulighet til både å redde oss og å ødelegge oss, og viser sjelens evne til å bekrefte seg selv, også når den kjemper mot sine mørkeste demoner.

Vi lever i en verden som er mer sammenkoblet enn noen gang før. Våre liv er formet av forskjellige typer utbrudd - av sykdom, av feilinformasjon, til og med av vold - som dukker opp, spres og forsvinner med forvirrende hastighet.

For å forstå dem, må vi lære de skjulte lovene som styrer dem. Fra 'superspredere' som kan utløse en pandemi eller knuse et finanssystem, til den sosiale dynamikken som får ensomhet selv  til å bli en landeplage, tilbyr The Rules of Contagion overbevisende innsikt i menneskelig atferd og forklarer hvordan vi kan bli bedre til å forutsi hva som skjer videre. Underveis utforsker Adam Kucharski hvordan innovasjoner spres gjennom vennskapsnettverk, hva knytter datavirus til folkehistorier - og hvorfor de mest nyttige spådommene ikke nødvendigvis er de som går i oppfyllelse.

Nå revidert og oppdatert med innhold på Covid-19.

Hvorfor kopierer Norge reformer som har ført til dypere skiller, sosiale kløfter og mistillit til demokratiske institusjoner i andre land? Hvorfor blir det flere løsarbeidere og større usikkerhet i arbeidslivet både for arbeider- og middelklassen? Hvorfor stykkes fellestjenester - som barnehager og sykehjem - opp og blir investeringsobjekter for de rikeste? Hvorfor er boligmarkedet blitt en ulikhetsmaskin?
Boken er en reise på innsiden av en global bevegelse for idékrig. Boken lar de nyliberale tenketankene selv fortelle om hvordan de jobber for å svekke statlig styring og hule ut demokratiet. Aktivistene og strategene er alltid finansiert av milliardærer. Aldri er reformene drevet fram av fagbevegelsen, miljøaktivister eller grunnplanet.
De skandinaviske velferdsstatene er i dag hovedfienden for alliansen mellom nærmere 500 liberale tenketanker i verden.

I tekst og bilder får du tips til 17 grønnsaker man kan dyrkes i hagen, i pallekarm eller på balkongen. Steg for steg får du vite alt om hvordan du kommer i gang, hvordan du dyrker, steller og ikke minst tilbereder grønnsakene dine.

En ung kvinne flytter ut på landet, og spørsmålene tårner seg opp. Hvordan snakker man med kjøpmannen? Er det i det hele tatt mulig å slå sammen en barnevogn? Kan man stoppe all verdens dårskap gjennom lokalavisas brevkasse-spalte? Hva tenker egentlig urbefolkningen på i pausene mellom de korte setningene sine? Hvorfor er folkehøyskoleelevene så glade, og hva er det egentlig de vil i Velling? Som nye tilskudd ved en folkehøyskole på Vest-Jylland trer hun og mannen inn i en verden av allsang, økolærere og sterk vilje til vern om lokalsamfunnet. Han som lærer på skolen, hun som vedheng. Teoretisk sett vil hun gjerne omfavne fellesskapet og integreres i lokalsamfunnet, men kommer alltid skjevt inn i de sosiale sammenhengene, og klarer ikke helt å dekode den vestjyske samtaleformen, de korte setningene og lange pausene. Folkehøyskolelivet, samtalekollapsen, foreldreskapet og et uendelig antall kjøretimer gir alt sammen stoff til hennes humoristiske, kloke og kontante svar som orakel i lokalavisens brevkasse. Meter i sekundet er en fortelling om å tre inn i et nytt og ukjent landskap og å overholde både den sosiale og trafikale vikeplikten.

Med én katolsk forelder og en annen som protestant, fantes det ikke noen riktig side for Kerris familie, som holdt til i byen Derry, midt på grensa mellom nord og sør i Irland under the troubles. I en salig blanding av memoar, naturskriving og moderne historie, forteller Kerri ni Dochartaighs om Irland, om landets usynlige grenser, den eldgamle konflikten og naturverdens helberedende kraft. 

Gunnar Garfors er kjent for å ha besøkt alle land i verda. No har globetrottaren pakka sekken for å oppdage eige land og spora opp dei mest unike og undervurderte stadene i Norge. Stader som ikkje nødvendigvis ligg så veldig langt utanfor allfarveg, men der mange av oss suser rett forbi på veg til meir populære reisemål. Interessa for å reise i eige land har ekspodert det siste året, men mange av oss reiser først og fremst til dei mest kjende attraksjonane. Men treng vi det eigentleg? I boka viser Garfors fram orginale reisetips i heile landet. Dette er ikkje ein tradisjonell reiseguide, men ei bok til inspirasjon for dei som er leie av å reise i kø og oppleve akkurat det same som naboen.

Garfors vil opne auga våre for vårt eige vesle land: Større enn til dømes Tyskland, Japan og Filippinane; med 104 byar, 356 kommunar, nesten 1 800 fjordar, over 13 000 fjelltoppar i tillegg til 320 000 øyar og skjær. For ikkje å snakke om verdas tredje lengste kystline.

Moderne, ikke-religiøs humanisme er et ungt livssyn basert på en lang filosofisk og kulturell tradisjon. Tradisjonen startet i renessansen. Etikk er et rent menneskelig anliggende, der begrepene frihet, likhet og menneskeverd står sentralt. I tillegg vektlegges menneskets fornuft i form av kritisk, vitenskapelig tenkning. I Norge har ikke-religiøs humanisme utviklet seg fra å være en religionskritisk opprørsbevegelse til å bli en hovedstrøm i tros- og livssynslandskapet.

Filosofen Morten Fastvold gir i denne boka en fremstilling av humanismens idéhistorie, med spesielt henblikk på ikke-religiøs humanisme. Det er den første boka i sitt slag som er skrevet av en norsk humanist, og omhandler norske forhold spesielt, der ikke-religiøs humanisme har utviklet seg fra å være en religionskritisk opprørsbevegelse til å bli en hovedstrøm i tros- og livssynslandskapet.

https://www.tronsmo.no/bok/9788282821940/HUMANISMENS_ID%C3_HISTORIE-FRIHET__LIKHET_OG_MENNESKEVERD

Ah, 90-tallet, det siste uskyldige tiåret, da ungdommen fortsatt hadde tapetsert veggene med med posters av popidoler, mobiltelefoner kunne bare ringe og sende meldinger, internett var splitter nytt, og CD-en solgte som varmt hvetebrød. Okej, Sveriges største popmagasin, følger opp sin fenomenale bok om 80-tallet med denne - en hyllest til boy-og-girlband i tekst og bilder. Masse bilder. Faktisk burde du kjøpte to så du kan klippe i stykker den ene og henge den opp på veggen.

Franske Pauline Harmange har skrevet et radikalfeministisk kampskrift der hun argumenterer for at kvinners sinne mot menn har en frydefull og frigjørende effekt. Hun forsvarer kvinners rett til å forakte menn og hevder at misandri er en mulig vei til søsterskap og sterke forhold.