Litauiske Aleksandra jobber på fabrikk i England, er alenemor og nyforelsket. Albert er gammel fisker, enkemann og klar for et opprør. De bor i samme lille by, men lever i ulike verdener.
Bruddet starter idet Storbritannia går til urnene i en folkeavstemning som vil ryste landet, Europa og verden. Og i ingen annen by stemte flere av innbyggerne for brexit enn i Boston, Lincolnshire.
Forfatter Yohan Shanmugaratnam og fotograf Line Ørnes Søndergaard har fulgt Aleksandra, Albert og Boston fra opptakten til folkeavstemningen i 2016 og fram til utmeldingen var fullbyrdet 1. januar 2021.
Dette er en historie om grenser som åpnes og sinn som lukkes, makt og avmakt, skepsis og samhold - og et kjærlighetsforhold i oppbruddstid.

Hva vi gjør, hva som omgir oss, hva vi føler - alt har med kjemi å gjøre. Den unge forskeren og journalisten Mai Thi Nguyen-Kim presenterer det livlige beviset i denne spennende populærvitenskapelige boken. På underholdende og originalt vis forklarer hun de kjemiske reaksjonene som i all hemmelighet finner sted både i og rundt oss. Alt er kjemisk er bygget opp på snedig vis, ved at forfatteren skildrer en helt vanlig dag fra morgen til kveld: Leseren får vite hva som er optimalt tidspunkt for den første kaffen og hvorfor fluor skal inkluderes i tannkremen. Vi får greie på hva som gjør at mobiltelefonbatterier fungerer, hvordan de varer lenger, og hvorfor de noen ganger eksploderer. Vi forstår plutselig hvorfor bare aluminiumssalter hjelper mot svetteflekker, hvorfor svette stinker og hva du virkelig kan gjøre med det. Og ikke minst avslører boka hemmeligheten bak en perfekt sjokoladekake - og selvfølgelig hva som skjer på molekylært nivå når kjemien mellom to personer stemmer.

I august 1942 møtte den unge diplomaten Göran von Otter en tysk SS-løytnant ved navn Kurt Gerstein på nattoget fra Warszawa til Berlin. Den fortvilte offiseren fortalte deretter hvordan han var vitne til massakren på 7000 jøder i Belzec-utryddelsesleiren til en forbløffet, tvilende, stadig mer sjokkert von Otter.Men hvordan rapporterte von Otter til Utenriksdepartementet, og hva gjorde Utenriksdepartementet med denne historie? Gjennom årene har disse spørsmålene fått forskjellige svar, og først nå kan Klas Åmark gi et definitivt svar på dem. Fra juni 1942 mottok vestmaktene mer og mer informasjon om hva som skjedde. Men hva visste egentlig folk i Sverige om Holocaust på denne tiden? Kunne Sverige på noen måte ha handlet for å forhindre omfanget av Holocaust?

Professor Klas Åmarks nye bok er det første forskningsbaserte arbeidet som for et bredere publikum drøfter spørsmålet: Hvordan ser historien til Sverige og Holocaust ut?

https://www.tronsmo.no/bok/9789189015494/FR%C3_MLINGAR_P%C3%85_TOG

I desember 1968 rekrutterte de unge sosiologene Svante Lundberg og Sven-Axel Månsson noen deltakere til en demonstrasjon i Malmö for å bli intervjuet i en sosiologisk studie. Det var begynnelsen på Sveriges sannsynligvis lengste forskningsprosjekt, som nå, femti år senere, er oppsummert i denne boka.

I boken Demonstranter, utgitt i 1970, var målet å gi et mer rettferdig bilde av den politisk bevisste ungdommen enn den som media hadde spredt i de turbulente årene på slutten av sekstitallet. Tjue år senere lette forfatterne etter intervjuobjektene sine igjen og kunne da slå fast at deres politiske aktivitet hadde falmet, men at de fremdeles følte at de tilhørte en helt spesiell politisk generasjon "sekstiåtte" hadde blitt et begrep og en kollektiv identitet. Den andre boken, 68-tallet, ble utgitt i 1993.

I The Political Generation fortsetter samtalen mellom skribentene og demonstrantene, et kvart århundre senere. Hva har gått og hva har endret seg? Hva har intervjuobjektene lært på det personlige og politiske nivået? Og hvor peker deres politisk-moralske kompass i dag?

Hvordan snakke med en rasist er en særdeles viktig programerklæring for hvordan vi i det tjueførste århundre skal forstå menneskets evolusjon og mangfold, og et betimelig våpen i kampen mot misbruk av vitenskap i intoleransens tjeneste.

Rase finnes fordi vi oppfatter det. Rasisme finnes fordi vi tillater det. Men presset på vitenskapen fra krefter som ønsker å legitimere rasistiske ideologier, blir stadig sterkere - og i stadig større grad en del av den offentlige samtalen rundt politikk, migrasjon, utdanning og sport. Stereotypier og myter om rase kommer ikke bare fra uttalte rasister, men fra velmenende mennesker med en erfaring og en kulturell bagasje som gjør dem disponert for synspunkter som ikke har dekning i den moderne forskningen på menneskelig genetikk.

Selv enkelte forskere finner det ubehagelig å fremme meninger om rase basert på egen forskning. Likevel kan vitenskap og historie, hvis det forstås riktig, være mektige allierte i møte med rasisme, og gi det klareste bilde av hvordan mennesker faktisk er, snarere enn hvordan vi antar at de er.

Forlagets omtale:

Denne gangen har Ben Macintyre plassert en kvinnelig agent i sentrum. Fortellingen om Ursula Kuczynski, med kodenavn Sonya, er som en europeisk historie i miniatyr. Som ung jødisk kvinne vokser hun opp i et stadig mer fiendtlig Tyskland. Hun blir overbevist kommunist og lar seg verve som spion for russerne. Under annen verdenskrig lever hun et tilsynelatende anonymt husmorliv i England. Men i hagen bak huset har hun hemmelig radiokontakt med Sovjetunionen, der hun avslører viktig informasjon om utviklingen av atombomben. I en mannsdominert bransje gjør Sonya en spektakulær karriere og blir forfremmet til oberst. Men MI5 er på sporet av mesterspionen, og snart brenner jorden under føttene hennes.

Er det slutt på litteraturen? Og er det i så fall noe å sørge over? Sven Anders Johansson har svarene.

Sven Anders Johansson (1968) er professor i litteraturvitenskap ved Mittuniversitetet og nyansatt litteraturredaktør i Aftonbladet. I 2018 ga han ut Det cyniska tillståndet.

«Men jag har inga problem med att vara oense med en hel del i Litteraturens slut, för det var länge sedan jag hade så roligt med en bok. Att läsa den är som att sitta och gaffla med nån på en fest, även om festen äger rum helt och hållet inne i mitt huvud och mina marginalanteckningar, men i dessa dagar får man verkligen vara glad över de fester man får.» (Therese Bohman i Expressen)

«Litteraturens slut är ett vältänkt och övertygande försvar för litteraturens egenvärde. Boken ger en klar bild av den situation vi befinner oss i nu.» (Mikaela Blomqvist i GP)

En monumental kanon, en antologi av tre århundrer med amerikanske essays, fra Cotton Mather og Benjamin Franklin til David Foster Wallace og Zadie Smith. Essaysformen er et utmerket demokratisk verktøy, og mange av essayene Phillip Lopate har samlet her henvender seg - noen ganger kritisk - til amerikanske verdier.  Utvalget er kritiske, personlige, politiske, filosofiske, humoristiske, litterære, polemiske og selvbiografiske essays, og gir plass til prekener, brev, taler og spalter som omhandler et bredt spekter av emner. Resultatet er en omfattende oversikt over den uendelige rikdommen i det amerikanske essayet.

UiA har verdens største beat-kunst samling utenfor USA. Samlingen består både av malerier og papirarbeider. I boka Traces of beat kan du få et innblikk i tegningene i denne samlingen.

En alarmerende og viktig beretning om hvordan Russland ved hjelp av spionasje, korrupsjon, falske nyheter og drap i KGB-stil forsøker å destabilisere Vesten.

Eksemplene på Russlands åpenlyse destabiliseringspolitikk er mange, fra drapet på Litvinenko til mordforsøket på Navalnyj, fra hackingen av Stortinget til manipuleringen av valget i USA. Men å finne frem til hvem som utfører forbrytelsene og hvem som står bak ordrene har ikke alltid vært like enkelt.

I Skyggestaten blir vi med den prisbelønte journalisten Luke Harding på jakt etter gjerningsmennene. I reneste thrillerstil følger vi attentatmenn, spioner og hackere rundt om i verden som vanlige turister, forretningsmenn og journalister på dødelige oppdrag fra Kreml. Vi følger dem fra Salisbury til Helsinki, fra Ukraina til Den sentralafrikanske republikk, fra London til Washington D.C. Det gir en skremmende innsikt i hvordan Russland med Vladimir Putin ved makten aktivt søker å rydde av veien sine fiender og destabilisere vestlige demokratier.

Boken kommer med en nyskrevet epilog skrevet spesielt for den norske utgaven.

Tekstene i "De små dyder" er skrevet i årene mellom 1944 og 1960. Natalia Ginzburg tar utgangspunkt i små gjenstander og personlige erfaringer - utslitte sko, kjøttboller, barndom, moderskap - og forvandler dem til erfaringer av stor betydning. Med andre verdenskrig og tiårene etterpå som bakteppe minnes hun egen barndom i Torino. Hun funderer over barneoppdragelse og over kjærligheten til livet. I etterpåklokskapens lys omfavner hun familiens hverdager i eksil og i Roma under den tyske okkupasjonen. Hun skriver rørende om vennskap, innsiktsfullt om sitt livslange forhold til skrivingen, og festlig og skarpt om London og engelskmenn og om sin andre ektemann, som er hennes rake motsetning i nærmest alt.

Forord av Rachel Cusk

I 2013 flyktet den kurdiske journalisten Behrouz Boochani fra fødelandet Iran. Etter en farefull ferd gjennom Indonesia og over havet, ble han sperret inne på Manus Island, en øy i Stillehavet hvor Australia gjennom en årrekke har internert uønskede flyktninger og asylsøkere. Der ble han sittende ulovlig i seks år.

"Bare fjellene er min venn" er hans vitnesbyrd fra flukten og tiden i fangenskap. Boken ble til gjennom tusenvis av tekst- og talemeldinger han smuglet ut, og er en unik øyenvitneskildring om å være på flukt og miste kontrollen over eget liv.

Boochani skriver rått og uhindret om motstand, håp og (u)menneskelighet innad fengselssystemet på Manus, om hvordan herskerfolket tvinger flyktningene til enten å bukke under for volden og undertrykkelsen, eller la seg deportere. Boken er en litterær kraftprestasjon i flere sjangere som ga Boochani den viktigste litteraturprisen i Australia, Victorian Premier's Prize for Literature.
Boochanis beskrivelse av australske myndigheters behandling av flyktninger er også en fortelling om hvordan samfunn ser og møter mennesker på flukt. Boken gir viktige perspektiver knyttet til global solidaritet og retten til å leve et liv i fred.

Etterordet er skrevet av forfatter, oversetter og aktivist Kristina Quintano, også kjent som Budbringeren fra helvete. Hun setter Boochanis historie og Australias omstridte asylpolitikk i en større sammenheng, som også inkluderer måten Norge forplikter seg på og forholdene de stedene Norge henter flyktninger fra i dag.

Alt er OK handler om en utvekslingsstudent fra Norge, som reiser til USA for et år. Et år går både sakte og fort, og i denne boka får vi være med på alt Oda opplever på high school i Oklahoma, fra fotballkamper til lunsjpauser, bilturer med nye venner og en gryende forelskelse til lyden av bilstereoen langs veien. Denne boka passer for alle som har likt The perks of being a wallflower, for alle som er 17 år – eller som har vært 17 år en gang. Et år på utveksling går fort, men det glemmes aldri. Denne boka går fort å lese, men den sitter også i lenge etterpå.

The Fran Lebowitz Reader samler de to klassikerne Metropolitan Life (1978) og Social Studies (1981) i ett og samme bind. I en harsellerende gryte av ironi, sarkasme og tørr humor, tar Lebowitz her for seg det urbane livs moter, trender, manier og moraler. 

En verden uten planter er en verden uten liv, både bokstavelig og i overført betydning. Ved siden av å danne basis for menneskenes overlevelse på jorda, er de også en kilde til kreativ inspirasjon, oppfinnsomhet og uttrykk. Mange kunstnere og illustratører har brukt floraen som et virkningsfullt middel til å formidle essensen av vår menneskelige eksistens - fra vitenskapelige oppdagere som Sir Joseph Banks, som reiste rundt hele kloden på jakt etter uoppdagede arter, til impressjonistiske malere som Edouard Manet, som søkte å fange den subtile skjønnheten i hverdagslige objekter.

Denne boka er en tidløs samling av kunstverk og illustrasjoner som handler om floraen og dens mange fasetter gjennom et stort utvalg visuelle konsepter, stiler og teknikker.