Penger på lomma er et brutalt og empatisk portrett av Kurt og Maggie og deres turbulente kjærlighetsforhold. Ekteparet lever i utkanten av 1980-tallets danske velferdssamfunn - en tilværelse preget av sosial og økonomisk underlegenhet, men også av sterke drømmer om selvstendighet og frihet, om kjærlighet og bedre tider.

I hjertet av romanen står passasjerskipet Scandinavian Star i brann. Natt til 7. april 1990 mister 159 mennesker livet. Motivet for mordbrannen er sannsynligvis økonomisk - en omfattende forsikringssvindel med tragisk utgang. Ringvirkningene blir enorme også for folk som Kurt, selv om han ikke er blant menneskene om bord på skipet den natten.

På elegant vis bygger Asta Olivia Nordenhof en medrivende romansyklus rundt brannen på Scandinavian Star og de menneskelige omkostningene i tragediens kjølvann. Fortellingen om Kurt og Maggie er den første i et planlagt sjubindsverk.

Siden slutten av 1970-åra er flere bydeler i Oslo blitt omtalt som «innvandrergettoer», områder der man har fryktet «raseopptøyer» og «svenske tilstander». I dag brukes «getto» og «svenske tilstander» som samlebegrep for alt som er galt med innvandring, integrering og befolkningssammensetningen i store boligområder i flere norske byer. Men kan «getto» også være noe positivt? Ordet brukes både som forsvar og angrep, og det å vokse opp i en flerkulturell drabantby kan vel så ofte være en styrke som en svakhet. Øyvind Holen har skrevet en personlig fortelling om et begrep som ofte brukes bevisstløst i den politiske debatten. Getto er en engasjert og lettlest innføring i gettobegrepet og den norske drabantbyens historie.

Dette er en bok om alle de banebrytende kvinnene som for ofte har blitt usynlige i løpet av historien, som har blitt glemt og forsvunnet fra bøkene. Nina Burton tar en reise gjennom århundrene for å finne disse kvinnene som har spurt og forsket, som har svart og skapt, og som har vist at verden av vitenskap og kunst kan deles av alle som har tilgang til dem. De er forfattere, komponister og kunstnere, mystikere og filosofer; de er forskere, oppfinnere, astronomer, piloter og oppdagelsesreisende. Og også nonner og håndverkere, pirater og hærkommandører. det er en bok full av historier og refleksjoner, og ikke minst er det en skildring av en moderne kvinnes jakt på forbilder å hente mot fra.

'Mitt voksne liv kan deles i to forskjellige deler,' skriver Eula Biss, 'tiden før jeg eide en vaskemaskin og tiden etter.'

Etter å ha kjøpt sitt første hjem, begynner hun på en seriøs gjennomgang av sitt eget verdisystem. 'Having and Being Had gir et nytt blikk på oss og våre vaner, hvordan vi bruker penger, hva vi bruker de på og hva det gjør med oss. Boka sirkler rundt tanker om middelklassen, rase, økonomiske ulikheter, forbrukerkultur og det amerikanske kastesystemet.

I 1975 hadde punkbevegelsen funnet sin intellektuelle stemme i Patti Smith. Utenfor studioet og scenen leverte hun intervjuer som oppmuntret en generasjon misfornøyd ungdom. Med sin karakteristiske blanding av bohemsk intellektualisme, antiautoritær poesi og ufrivillig optimisme ga Smith dem håp om kunstens transcendente kraft. Boka er et kompendium av dype og reflekterende øyeblikk i livet til en av de mest innsiktsfulle og provoserende aktive kunstnere.

Fornøyelig, opplysende lesning fra en av Sveriges viktigste forfattere og samfunnsdebattanter Datteren er Lena Anderssons oppfølger til den kritikerroste romanen Sveas sønn, om sosialdemokraten Ragnar som strever med å finne seg til rette i den moderne tiden. I Datteren møter vi Folkhemmets barnebarn. Ikke minst følger vi Ragnars datter Elsa på vei ut i livet, fra barnets undring over verden til den unge kvinnens konfrontasjon med tidens nye ideer og tenkemåter - mens Folkhemmet, slik faren så det, sakte oppløses og synet på mennesket, samfunnet og tilværelsen utfordres på alle måter. Lena Andersson (f. 1970) har skrevet flere romaner som har fått mye oppmerksomhet. Rettsstridig forføyning, som kom på norsk våren 2014, ble hennes gjennombruddsroman. Den fikk svært gode anmeldelser både i Norge og Sverige, er utkommet i en rekke land og vant Augustprisen 2013 i kategorien årets svenske skjønnlitterære bok. Samme år ble Andersson tildelt Svenska Dagbladets litteraturpris og Publicistklubbens Guldpenna for sin rolle som skribent. I 2018 utkom Sveas sønn, også den til strålende kritikker i norsk så vel som svensk presse.

Det var omkring sin tiende fødselsdag at Kengo Kuma kom i kontakt med Kenzo Tanges fiskelignende Yoyogi National Gymnastics-bygning, som ble fullført til OL i tokyo i 1964, og bestemte seg for at han skulle bli arktiekt. I løpet av de ti tiårene som har gått i mellomtiden, har han blitt en av verdens mest fascinerende og innflytelsesrike arkitekter. Hans utforming av det nasjonale stadiumet for OL i Tokyo slutter på poetisk vis sirkelen i hans karriere som arkitekt, og er en mulighet for ham til å reflektere over sin egen utvikling.

Kuma er kjent over hele verden for sine formalt dristige og materielt ekspressive bygninger; anerkjent for sin innovative bruk av tradisjonelle materialer, og sin bruk av innovative materialer i tradisjonelle former. Han er kanskje mindre kjent for sitt arbeid i hjemlandet Japan, hvor han jobber aktivt for å bevare gamle byggeteknikker og tradisjonelt håndtverk. En stor nysgjerrighet på alle former for bygninger og en rik kunnskap om verden etter omfattende reising gjør Kuma til en unik kommentator av Tokyos dynamiske arkitektur.
Gjennom tjuefem historier maler denne intime lille publikasjonen et bilde av hvordan en bygning inspirerte en gutt til å bli arkitekt, hvordan Japans nasjonale kulturarv formet hans tenkning, og hvordan hans profesjonelle erfaring har gjort ham til en av de mest suksessfulle arkitektene i sin generasjon. 
 

I Bygården tar Mirjam Sorge Folkvord og Brian Cliff Olguin oss med inn bak gardinene i en bygård på Torshov i Oslo. 
I møte med menneskene som bor der, forteller de historien om norsk boligpolitikk og en bygård som i nesten hundre år har vært i kommunens eie, men som nå står overfor et tidsskille. Det er en historie om fortid og nåtid, om marked og velferdsstat, om de som er innenfor og de som faller utenfor. Det er også en historie om hvordan boligpolitikken påvirker oss alle, og hva vi gjør for å sikre de mest sårbare blant oss et godt sted å bo.

På oppfordring fra sin bror Edvard, dokumenterte Inger Munch livet ved Akerselven med fotografier av god teknisk og kunstnerisk kvalitet. 

Boken Akerselven som Inger Munch ga ut på N.W.Damm og Sønn i 1932 har nå kommet i ny utgave!

I de tre romanene som utgjør Sommerbøkene - Sommer uten brev, Fører av grå folkevogn, juli 1975 og Egne rom - følger vi Sigrid gjennom tre somre i tre tiår; seksti- sytti og åttitallet. Line Baugstø utforsker kvinners livsvilkår, fra Folkeheimens glansdager på sekstitallet til syttitallets kvinneopprør og ideologiske brytninger, og til slutt åttitallets nyliberalisme og individuelle frihet. Hvilke krefter former et liv og styrer hvilke valg man tar? Det dreier seg om kvinners handlingsrom, pliktfølelse og frihetstrang, fravær og tilstedeværelse, og hvordan relasjonene i en familie stadig er i forandring.

Jenta Samira husker lukten av saltvannet. Hun fløt. Hun svømte. Hun levde videre. Men hun sank likevel. Inn i bildene som sitter igjen. De spør om hva hun husker. De spør ikke om hva hun ikke glemmer. Hun fikk et nytt liv. Du har et vakkert språk å beskrive smerten med, sier terapeuten. «Jeg heter Samira, og dette er en manual for hvordan å dø.» Når jeg ser havet slokner lyset er Sumaya Jirde Alis tredje diktsamling. Hun gir stemme til de mange som satser alt på en ny tilværelse. Både til dem som lever videre, og til dem som havet tar.

Siden de første drabantbyene ble bygget i Norge i etterkrigstiden, har aviser, nyhetssendinger og forskningsrapporter flittig fortalt sine historier om dem, om hvordan de er å leve i, om hva de gjør med menneskene som bor der. De har også avfødt en lang rekke skjønnlitterære fortellinger; mange av Norges mest kritikerroste, leste og folkekjære forfattere de siste tiårene har hentet sitt stoff fra hverdagen i norske drabantbyer. Så hva skriver de egentlig om? Ganske følsom til å være fra østkanten er ikke en bok om hvordan det «egentlig» er i norske drabantbyer, men en bok om drabantbyen som motiv, symbol og myte. Om hva drabantbyen betyr, både i norsk litteratur og i norsk selvforståelse. Om en pågående samtale i bokform over flere tiår, hvor Roy Jacobsen, Tove Nilsen, Eva Ramm, Axel Jensen, Guro Sandsdalen, Sarah Zahid, Per Petterson, Dag Solstad, Nikolaj Frobenius, Ingvild Rishøi, Linn Strømsborg, Zeshan Shakar, Christopher Nielsen og mange flere har kommet med sine innspill. Samtidig pipler forfatterens egen oppvekst, ungdomstid og voksne familieliv helt ytterst i Oslo frem underveis. Slik blir dette også en bok om å drikke lunkent øl i skogen, om huset hvor det lå pornofilmer på stuebordet, om springskaller i skolegården, om bakglatte ski og sludd i ansiktet, om da Public Enemy spilte på Alaska, om å flytte tilbake til dit man vokste opp.

Sverre Bjertnæs er en norsk billedkunstner som gjennom 25 år har hatt omfattende utstillingsvirksomhet i Norge, Europa og USA. Særlig to ting har preget ham gjennom store deler av hans karriere: Å samle på verker av kunstnere han beundrer og hans problematiske forhold til alkohol. Med utgangspunkt i beskrivelser av bilder han har på veggen, forteller Bjertnæs om sitt eget liv. De fleste av bildene er laget av kunstnere han har et sterkt forhold til, enten de har vært læremestere, venner eller forbilder. Mine bilder er en essaysamling om et åpent menneskes undersøkelse av sitt eget og andres kunstnerskap. Om vennskap og arbeidsfellesskap, og om veien inn i, og ut av, tungt alkoholmisbruk.