I 1975 ga Primo Levi ut boka som er blitt hevdet å være den beste vitenskapsboka som noen gang er skrevet; Det periodiske system. I 2019 kom den ut på norsk, mesterlig oversatt av Birgit Owe Svihus, som mottok Rosettaprisen (NFFO) for beste sakprosaoversettelse i 2019.

For å fortelle sin historie, som jøde under holocaust, som italiener, som menneske og vitenskapsmann, bruker Levi 21 grunnstoffer som utgangspunkt og metaforer for en menneskelig egenskap eller et minne. Gjennom egne erfaringer – ungdomstida i Torino, den første kjærligheten, Mussolinis raselover, Auschwitz, overlevelsen og lengselen etter normalitet – søker han å knytte sammen den store verden og den lille. Slik blir grunnstoffene springbrett til essayistiske, filosofiske, vitenskapshistoriske og selvbiografiske tekster.

Margareth Hagen, professor i italiensk litteratur ved UiB, har skrevet etterordet.

Dette er Patti Smiths egen versjon av de avgjørende årene i New York 1967-1976. Hun beskriver veien fra fabrikkjobb og poesibøker til scener som Max’ Kansas City og CBGB’s og deretter inn i rockehistorien. Og likevel, fremfor noe, er Just kids, et nært og inderlig portrett av hennes intense vennskap med den kontroversielle fotografen Robert Mapplethorpe, som tok de ikoniske bildene til coveret av Horses. Gjennom Pattis språk vekkes 70-tallets New York til live igjen, med byens avantgardistiske og brennende kulturliv, mesterlig oversatt til norsk av Brit Bildøen. Sitat (Washington Post): «En av de beste bøkene som noensinne er skrevet om å være kunstner …Jesus døde kanskje for noens synder, men Patti Smith lever og skriver og synger for alle».

I 2010 ble menneskerettsjuristen Philippe Sands invitert til å forelese i Lviv i Ukraina. Det skulle forandre livet hans, og gi verden det som sannsynligvis er en av de beste sakprosabøkene noensinne skrevet om 2. verdenskrig. I Lviv, som den gang het Lemberg, vokste bestefaren til Philippe opp, en elegant, tilknappet og hemmelighetsfull mann. Byen hadde også vært studiestedet til Raphael Lemkin og Hersch Lauterpacht, to jødiske jurister som mot alle odds maktet å utvikle et lovapparat som skulle gjøre det mulig å domfelle nazistene for overgrep mot menneskeheten etter krigen. Men Lviv var også Hans Franks by, Hitlers fanatiske rådgiver og sjefsjurist, berykta for sitt brutale styre i det okkuperte Polen og Ukraina. I jakten på egen familiehistorie og byen som forsvant tar Sands leseren med på en forrykende reise, der historisk detektivarbeid, politisk refleksjon og personlig beretning bunner ut i en sterk meditasjon over minner, forbrytelser og skyld – som fremdeles etterlater arr og smerte i etterkommerne. Lemkins og Lauterpachts juridiske arbeid gjorde Nürnbergprosessen mulig, der blant annet Hans Frank møtte sin skjebne. Christian Rugstads oversettelse er glimrende.

Dette er George Orwells fremtidsdystopi fra 1949, som fremdeles føles skremmende aktuell. Boka følger den departementsansatte Winston Smith i det totalitære regimet Oceania der alt overvåkes av Big Brother. Men da Winston forelsker seg i Julia, øyner han mulighet for et annet liv, slik det var før partiet ble allmektig. Sammen begynner de å stille farlige spørsmål ved partiet. Orwells klassiker er kåret til en av de 100 beste bøkene på engelsk gjennom tidene, nyoversatt av den eminente Bjørn Alex Herrman i 2016 og med etterord av Anine Kierulf, forsker ved Norsk senter for menneskerettigheter.

Maken til brev som Vincent van Gogh skrev og malte er det ikke mange forunt å få, men takket være denne praktutgivelsen kan vi likevel nyte det han en gang skrev, tenkte, følte, skapte og levde. Brevene er som en usensurert selvbiografi, visuelle og poetiske, kunnskapsrike og litterære, og de viser hvordan kunstneren over en periode på under ti år maktet å utvikle seg som kunstner, og på knappe fem år malte alle bildene vi i dag kjenner og verdsetter som mesterverk. Det var en smertefull vei, van Gogh slet med å finne sin egen vei, og brevene beskriver hvordan broren, Theo, pensa han vekk fra intense religiøse grublerier og inn mot malingen. Men også kunstnervirket ble, som vi vet, en prøvelse; Vincent ble aldri anerkjent av samtiden, han slet økonomisk og psykisk, og bare 37 år gammel tok han sitt eget liv. I Eve-Marie Lunds fine oversettelse gis vi 265 brev, akkompagnert av 110 skisser; alt ført i pennen av et geni som også viste seg å være en følsom og intelligent forfatter.

I et krystallklart, sobert språk tar Vuillard, i Tobiassens fine oversettelse, oss med til Berlin den 20. februar 1933. Kulissen er Riksdagsbygningen, innsvøpt i et tykt lag av tåke. En rekke tyske industriherrer i dyre biler entrer scenen, servile sjåfører åpner dørene og herrene stiger ut, uklanderlig antrukket i elegante dresser og løse snipper. En etter en forsvinner de mellom bygningens massive søyler, disse 24 fremste lederne for storindustrien i Tyskland. De skal på et hemmelig møte med Herman Göring og Adolf Hitler. Thomas Mann kalte dem «elendighetens foregangsmenn». Vuillard beskriver hva som skjer bak kulissene i Tyskland og Østerrike før utbruddet av 2. verdenskrig, og viser hvordan konsentrasjon av penger og makt i hendene på noen få, kan føre til utenkelig katastrofe for alle.