Kan du huske når du sist fortapte deg i en bok? Gleden over å sitte helt i ro og leve deg inn i en fortelling? Når tid og sted forsvant og du ikke ville gjøre noe annet enn å lese? Kari J. Spjeldnæs minner oss på hvor mye kjærlighet som ligger i lesing - og hvor viktig det er for hjernen. Hun viser verdien av å sette seg ned med en bok. De fleste gjør det litt sjeldnere enn før: I en travel hverdag tar skjermen mange ganger over for papiret, og skrolling erstatter ofte den konsentrerte dybdelesingen. Det handler om å ta tilbake tiden. Lese er en klok og inspirerende påminnelse om de store opplevelsene som bare lesing kan gi - skrevet av en ekte bokelsker. Med gode råd om leseteknikk, hurtiglesing og med mengder av varierte lesetips, er boken også perfekt til lesesirkler.

Ein sekstenåring flyttar inn hos faren i Garasjeland, og dei rekordvarme sommarvekene der skal merke han for livet. Den unge mannen i "Oslo" kjem tilbake til heimbyen for å få hemn. Det gifteklare paret i "Den siste øya" har investert i drømmereisa som ifølge operatøren vil gi dei isolation level: High, men er dei heilt åleine? I "Inntrengar" stirer eit norsk par forundra inn på mannen som med spansk lov på si side har flytta inn i feriehuset deira. Polakken i "YNWA" er langpendlar med jobb på vestlandsk fiskeslakteri og ei gryande erkjenning av at Norge er meir enn lykke og frisk luft. "Slutten på historia" skildrar vakkert møtet mellom to tidligare kjærastar ein sur kveld den spesielle våren 2020. I si tiande novellesamling tar Frode Grytten oss med til Oslo, Bergen, Torrevieja, Sotra, Paris, Las Vegas og det maskuline Garasjeland. Forfattaren viser korleis folk som er drive av lengt og kjærleik og fanatisme, søker fellesskapet, men heile tida med einsemd og isolasjon som like sannsynlige utfall. Som alle drømmarar må dei ta konkrete val og nærme seg andre personar på eit vis som trugar med å rasere illusjonen om det perfekte.

Umogelege metamorfosar, kjøtmeiser, mygg og menneske med store lengslar, store sorger, små problem og store og små tankar spelar seg ut i novellesamlinga «Vonde blomar». Kva skal du til dømes gjere når du plukkar vonde blomar? Kva skal du seie i opningstalen din når det flunkande nye museet ditt har sokke i jorda? Kva skal du gjere når alt du tek i blir til slimål? Og kva skal du gjere når du har lengta etter å besøke dei kvite klippene ved Dover, men no er død?
«Vonde blomar» handlar om kjærleik, død og opprør, om å skifte form eller å bli verande den same, om flokane i det arbeidet som heiter å forstå.

Dei kallar han Tollak til Ingeborg. Den gamle stabukken som bur oppe ved sagplassen. Alle veit at han har gjort ting på sin eigen måte. Alle veit kva han gjorde med dei gutane. Alle veit at ungane hans ikke kjem heim så ofte. Alle veit han tok til seg han dei kalla Oddotosken. Og alle hugsar den gode kona hans, Ingeborg. Men det er noko folk ikkje veit. Det er på tide å fortelje. 

Ungjenta Martta bor i ei bygd ved en innsjø i finske Lappland. Hun opplever sin seksuelle oppvåkning en høst på slutten av 1940-tallet, og trekkes særlig mot Oula, en reindriftssame med rykte for å være en som bruker kvinner. Dårlig rykte får Martta også, særlig når det viser seg at hun er gravid. Sladderen går, skinnhelligheten har gode kår og manifesterer seg særlig i en predikant som kommer til bygda, refser folket for det syndefulle livet de lever, og misbruker Elina, Marttas venninne.

Timo K. Mukka skrev debutromanen sin da han var bare tenåring, og brukte sitt eget oppvekstmiljø som utgangspunkt. Den ble utgitt første gang i 1964 og beskriver et samfunn hvor menneskene undertrykker hverandre med vold, hån og sladder, søker forløsning fra angst og smerte gjennom alkoholmisbruk eller religiøs ekstase, men når det kreves, likevel er i stand til å vise hverandre medmenneskelighet og omtanke.

Historien blir fortalt i prosaform, men blir brutt opp av dikt, som i sitt eget, drømmeaktige språk varsler om skjebnen som venter Martta og Oula.

Bisarre fortellinger består av ti uforutsigbare, vakre og merkverdige historier. Hver av dem inviterer leseren inn til en annen verden, om handlingen foregår i Volhynia på 1600-tallet under den svenske invasjonen av Polen, i dagens Sveits, i Asia eller i en ordinær polsk bakgård. Eller steder som slett ikke finnes. Historiene er fulle av fantastiske, surrealistiske og ofte urovekkende elementer: En skrivefeil får fatale konsekvenser eller et transplantert hjerte ønsker å vende tilbake til donorens hjemland.  

Olga Tokarczuk vant Nobelprisen i litteratur 2018, og er en av Polens aller fremste forfattere. Bisarre fortellinger viser spennet i forfatterskapet hennes: den formidable evnen til å sjonglere stilarter og kombinere det underlige og komiske med det dypt mørke i menneskesinnet. Samtidig berører hun de store spørsmålene i tilværelsen, som forholdet mellom menneske og natur, sykdom, aldring og død. Gjennom blikket hennes oppstår verden som ny, og ja, bisarr. 

Marian er en helt alminnelig ung kvinne som har en jobb hun liker, en venninne hun deler leilighet med og en kjæreste hun planlegger å gifte seg med. Men innerst inne ønsker hun seg noe mer, noe som saboterer planene hennes, rutinene hennes - og forholdet hennes til mat.
Allerede med denne debuten etablerte Margaret Atwood seg som en forfatter med stor slagkraft og betydning. I vår tid rammer den minst like hardt, med sin skarpe utforskning av hva en konsumorientert verden gjør med menneskene. Romanen er både en humørfylt satire over forbrukssamfunnet og en nådeløs utforskning av følelsesmessig kannibalisme.

«Hva er vi?» inneholder ni essays. Tematikken spenner vidt, fra «Hvorfor den historien og ikke en annen?» til «Å huske i kunsten: det horisontale og det vertikale», til «Selvmord og selvbevissthetens drama» og «Jeg gråt i fire år, og da jeg holdt opp, var jeg blind». Alle essayene er publisert tidligere i svært forskjellige sammenhenger. Samlingen viser nye og interessante sider ved det spørsmålet som går igjen i alt Siri Hustvedt skriver: Hva vil det si å være et menneske?

Oversatt av Knut Johansen

Han heter Henning, og han er ferdig med kvinner. Han har hatt kjærester, han har hatt samboere og han har vært gift flere ganger, men nå er han alene. Han har en voksen datter som han ikke kjenner lenger. En dag møter han henne på gaten og blir skremt av hvem hun har blitt. Han bestemmer seg for å redde henne. Dette blir innledningen til en desperat undersøkelse av hvem han selv har vært - som mann, sammen med kvinner - og hvem han kan bli.

Bli snill igjen er en roman der noen av vår tids skarpe motsetninger samles i portrettet av en mann som aldri gir opp håpet. En roman der ømhet og raseri, skuffelser og nye forventninger til hva livet kan være, tørner sammen. Det er også en sår fortelling om en umulig forelskelse, som likevel blir en redning.

Fuglene lever tett på oss, men vet vi egentlig så mye om de? Vi har alltid drømt om å være fri som fuglen. Men fuglene er ikke så frie som vi tror. De er sårbare, ikke minst trekkfuglene som to ganger i året legger ut på lange og strabasiøse reiser over land og hav.

Brit Bildøen følger trekkfuglene gjennom et år, og tar leseren med på en ferd fra forblåste fuglefjell og langstrakte myrlandskap her hjemme, til slettene i Andalucia og kystlandskapet utenfor Tanger. Her kan du lese om franskmenn sin morbide lidenskap for sangfuglen hortulan, om vipa som snart er borte fra Lista og om gråmåsen som hvert år hekker på stabburstaket ved sommerhuset hennes på Veiholmen. Over land og hav er en kjærlighetserklæring til fuglene rundt oss og de fine naturopplevelsene som venter når vi bare får øynene opp for dem.

En kulturkritisk bok som henvender seg til alle som er interessert i verdiene i vår samtid

Småbarnsfamiliene synger sin sang. Det er en arie, den handler om søvn, om bleier og om byssing. Så annerledes alt har blitt, synger de, vi har så lite tid. Alt dreier seg om barn nå, det er intense år.
De er i tidsklemma, jeg har en biologisk klokke og en febril, indre matematikk. De har et barn, jeg har en kanyle med hormonpreparater.

Fruktbarheten synker i land etter land. Mens de biopolitiske kvantesprangene diskuteres i mediene, stiller de ufrivillig barnløse seg spørsmål som ikke adresseres: Hvorfor framstilles barnløse som kravstore? Ligger det en forventning om at barnløse burde akseptere sin skjebne og ulmer under det hele? Og hva skal vi som er oppvokst med feminisme og uant frihet gjøre med kunnskapen om at biologien setter begrensninger for når vi burde prøve å få barn?
I et personlig, litterært essay som spenner fra folkeeventyr og mytologi til Nietzsche og Dumbo, fortelles historien om hva det er å være ufrivillig barnløs, og om vekten av morskap og utenforskap gjennom ulike tider.

I 2019 mottok den danske forfatteren og politiske aktivisten Jonas Eika den prestisjefylte Nordisk råds litteraturpris, som den yngste vinneren gjennom tidene. Etter solen består av fem noveller som beveger seg mellom science-fiction og poetisk realisme. Det er en svimlende, forførende og leken lesning som beveger seg i grenselandet mellom virkelighet og fantasi. Novellenes hovedpersoner befinner seg i København, Mexico, Nevada, de lever i en poetisk-dystopisk forestilling av vestlig kapitalisme, der de spekulerer i penger, kropp eller tro, men felles for dem alle er lengselen etter samhørighet.
Jonas Eika beveger seg i landskapet til litterære stilister som Roberto Bolaño, William S. Burroughs og Mariana Enriquez. Han representerer samtidig en ny generasjon av forfattere, eksperimentelle i formen, kompromissløse i sitt politiske innhold.

Dette er dagboka Åsa Linderborg skrev fra 2017 til 2018 og skildrer tretten turbulente måneder der det stormer rundt åsa, både privat og i jobben som kultursjef i Aftonbladet. Hun blir forlatt av mannen hun elsekr, samtidig som hun blir beskyldt for å ha drevet en kjent teatersjef til selvmord. Samtidig herjer metoo-bevegelsen Sverige, populismen vokser frem og rettssikkerhetens settes på prøve. Åsa fyller femti og befinner eg i en livskrise. Dagboka gir et ærlig innblikk i kulturelitens Sverige, samtidig som den er et personlig vitnesbyrd mange vil kjenne seg igjen i.

Sex er voksenlivets lek: Hengivelse, risiko, overskridelse. Sex er håp om intimitet og fellesskap og et dunkelt løfte om belønning og tilfredsstillelse. Hvordan ser dette ut for en kvinne over midtveis i livet i et mangeårig ekteskap, der han har følt seg styrt og hun har følt seg avvist? Hun som en gang for tjue år siden bedro ham. Han som bekjenner at han lever et dobbeltliv med en yngre elskerinne og gjerne vil fortsette med det.

Vesper Flights er en samling nye og gamle essays om det menneskelige forholdet til naturen som omgir oss; om observasjon, hukommelse, kjærlighet og tap; om å fange svaner, lete etter sopp i skogen, ha hodepine, spioner fra det 20. århundre, høyhus, ville griser og trengselen av oppdrettstrutser.