«Det er en menneskerett å eie egen bolig», sa finansminister Trygve Bratteli på 1950-tallet. Etter krigen var bolig et grunnleggende velferdsgode på linje med helse, infrastruktur og utdanning. I dag er situasjonen en annen. Boligspekulanter og vanlige huseiere kan tjene enorme summer på kort tid, men for flere blir drømmen om egen bolig uoppnåelig. De som ikke eier, er dem med de laveste inntektene i landet. Dagens boligpolitikk skaper og viderefører økonomisk ulikhet. Et opphetet boligmarked og et høyt gjeldsnivå er dessuten en trussel for Norge og nordmenns økonomi.

I boken Det norske hjem beskriver forfatter Hannah Gitmark hvem som har vunnet og hvem som har tapt på utviklingen i boligmarkedet og kommer med forslag til endringer av politikken. Her er tall og statistikk, intervjuer med både økonomer og førstegangskjøpere. Hun mener en utvikling der prisene i boligmarkedet løper fra lønningene og der staten ved å subsidiere dem som allerede eier holder andre ute fra markedet, ikke kan fortsette.

Paul Celan (1920-1970) er en av 1900-tallets store forfattere. Etter holocaust unngikk han å estetisere lidelsen og skapte en lysende, konsentrert poesi som alltid står i det fremmedes tegn. Celan så på diktene som flaskepost, post som sjelden kommer frem til et lesende menneske. Disse uforutsigelige diktene har likevel nådd hundretusner - med sin skjønnhet og sin følelsestyngde - alt satt i scene av et opprørt intellekt. Celans dikt fremstår fremdeles som uovertrufne språklige nyskapninger.

Øyvind Berg har oversatt, gjort utvalget og skrevet et utfyllende etterord. Samlingenhar dessuten nye kommentarer til hvert enkelt dikt.

Språk og erfaring er en samling essays om europeisk lyrikk, samt analyser av henholdsvis Ibsen og Sofokles. Gjennomgående er det tale om forfattere hvis poesi tematiserer betydningen av å finne et språk for livserfaringer og livsopplevelser som må kunne kalles ekstreme; blant annet skriver forfatteren om Gunvor Hofmo, Paul Celan, Marina Tsvetajeva, Ingeborg Bachmann og Sylvia Plath. Haugane fletter disse lesningene nennsomt sammen med beretninger om sin egen dramatiske og til dels gruoppvekkende livserfaring.
Språk og erfaring er en sterk og interessevekkende leseopplevelse.
 

Året med 13 månader er en dagbok fra høsten 2017 til høsten 2018. Det er et dramatisk år i Sverige, med store konflikter rundt populisme, ytringsfrihet, metoo og Svenska Akademien. I løpet av dette dagbokåret inntar Aftonbladets kultursjef Åsa Linderborg sin egen, kontroversielle stilling. Et par måneder før hun fyller femti, blir hun forlatt av mannen hun elsker. Fire dager senere blir hun anklaget for selvmordsforsøk. Barnet i oppvekstskildringen Mig äger ingen er nå en voksen kvinne som må takle to kriser, en privat og en profesjonell.

Filosofen Hannah Arendts liv spenner over et avgjørende kapittel i den vestlige verdens historie, en tid da ideene våre om menneskene og hennes verdi, hennes skyld og ansvar, ble omformulert. Arendts tankegang er nært knyttet til hennes liv, og erfaringene hennes rundt ondskap, men også om kjærlighet, flukt, fremmedgjøring og lengsel. I Ann Heberleins biografi blir Hannah Arendt levendegjort i våre dager, en tidløs intellektuell hvis undersøkelser av ondskapens natur er uhyggelig aktuelle et halvt århundre senere.

Verden med våre relativt unge sivilisasjoner har historisk sett alltid forholdt seg til endringer i naturen og klimaet. Nå står vår sivilisasjon overfor en natur- og klimakrise, på tross av - eller på grunn av - våre fremskritt som art. Dette er ikke en bok som kommer med entydige svar på kompliserte spørsmål. Boka utforsker først og fremst de kompliserte følelsene knyttet til natur- og klimakrisen. Den er et forsøk på å skrive fra hjertet og der det brenner. Et forsøk på å starte en kollektiv samtale om hvordan vi forstår oss selv som art - om hvordan vi kan tenke nytt om oss selv i en tid der vi trenger å tenke breiere. I en tid der vi trenger å utvide vår empati når store valg må tas for å sikre livsgrunnlaget til dem som kommer etter oss. 

Smerte er det vi frykter mest, men også det vi tiltrekkes av og som gir et kick. Smerte utfordrer grenser. Hvordan stiller dagens samfunn og kultur seg til fenomenet smerte? I håndteringen av smerte - egen såvel som andres - forteller vi som individer og som kultur noe vesentlig om hvem vi er og hvilke verdier vi har.

Denne boken undersøker smerten i dens kulturelle bredde så vel som i dens eksistensielle dybde. Leseren tas inn i bokens filosofihistoriske kontekst med sitt utgangspunkt i eksistensialistisk og fenomenologisk filosofi. Filosofiske posisjoner knyttes an til psykologiske. Samfunnsvitenskap spiller også en viktig rolle og inngår i behandlingen av fenomenet smerte.

Boken viser hvordan kunst og fortellinger er livsviktige som medier for å gjøre smerten til å leve med - for smerten kan transformeres og deles - den kan gis symbolske uttrykk som alternativ til å flytte den over på andre i form av aggresjon og vold.

Fra bokens bakside: "dr ane var litt for gammel til å hete akkurat det og hadde røde briller og kalkunhals er du i jobb ja er du suicidal nei ok da tenker jeg du kan fylle ut dette og så ser vi på det etterpå og så ga hun meg skjemaet med verdiskalaen 1– 4 om sex og dop og liv og død og en svart penn som jeg brukte til å krysse av 2 og 3 på alle punktene og 4 på det om gråt for det er viktig å variere litt på svarene og så rettet hun prøven min og sa at hun syntes vi skulle møtes en gang annenhver uke og den fjerde gangen vi møttes kalte jeg henne drane som i sluk på engelsk og hun sa jeg allerede hadde opparbeidet meg de verktøyene jeg trengte gjennom femten år i systemet men at jeg brukte dem feil med vilje"

 "Nå hogger de" er Knuts fortelling. Knut er voksen, men lever under vergemål hos bonden Gunnar og Sofia på Torpum gård. På gården bor også Jon, sønnen deres, som er omtrent jevngammel med Knut, og Jons sønn Jacob. Sofia er omsorgsfull overfor Knut, men forholdet hans til de andre på gården er anstrengt. Knut er oppvokst med moren sin i en hytte i området og er ikke en del av familien. På gården dyrker de jordbær og gulrøtter, og arbeidsfolk fra Litauen og Vietnam hjelper til med innhøstingen. Men under åkerbruket ulmer en stor uro: Jon planlegger å anlegge golfbane på eiendommen, ettersom driften ikke lenger er lønnsom. Knut har vanskelig for å gjøre seg forstått og å skjønne hva som forventes av ham, men til gjengjeld har han en særlig mottagelighet overfor alt som lever i skogen: Med dyr, fugler og vekster flyter samtalen ofte lettere enn med mennesker. "Nå hogger de" er et gårdsdrama fortalt fra et særegent perspektiv, som synes som det når som helst kan bryte sammen. Gjennom et oppfinnsomt og poetisk språk kommer den spesielle samhørigheten mellom Knut og skogen som omgir ham, til uttrykk. Agnar Lirhus har med denne romanen skapt et annerledes og fascinerende litterært univers, der naturen kanskje i større grad enn menneskene er beretningens midtpunkt. 

I 2017 går Joanna Rzadkowska de rundt åtte hundre kilometerne fra Saint-Jean-Pied-de-Port til Santiago de Compostela. Det er høst, og reisen går gjennom blåskimrende fjellkjeder, små landsbyer der spesialiteten er blekksprut, via storslåtte katedraler og små herberger med nonner som spiller gitar.

Gjennom samtaler med sine medreisende nærmer hun seg spørsmålene: Hvem er den moderne pilegrimen? Hvorfor legge ut på en pilegrimsreise i vår tid? Underveis prøver hun å forsone seg med sine egne utilstrekkeligheter og med at alle liv innebærer tvil.

Bøkene hun leser peiler tankene hennes inn på temaer knyttet til tro og metafysikk. Hun har gått samme pilegrimsreise før, ti år tidligere, og tror hun kjenner ruten. Det er likevel overraskelser i vente.

Han vokser opp midt i skoghavet. Bygda er liten, og likevel rommer den en hel verden: Revebjellene i Gunvors hage, Jakobs brønn, butikken til Mass, Klaus som har en sprekk i beinet som ikke vil gro og historien om Laura Andersen som slo Jesus ned fra himmelen med en hesjestaur i 1947. "Drøm om de levende" er historien om en gutt med evner knapt noen legger merke til. Han ser verden slik ingen andre gjør det. Varheten hans gjør ham utsatt og sårbar. Hvordan vil han møte prøvelsene et liv alltid møter? Hvilke vennskap vil han bygge? Hva med kjærligheten? Hvordan vil han takle død og sorg? Romanen er også et gripende portrett av forfatterens far, fra gutt til ung mann. Heivoll skriver tett på livet selv, med all dets lys og mørke.

Storbritannia i det 18. århundre var verdens ledende senter for slavehandelen. Profitten steg og formuer ble tjent, men i 1788 begynte ting å endre seg. Bury The Chains forteller den bemerkelsesverdige historien om menneskene som prøvde å avslutte slaveriet og brakte saken på bane i de innerste av Storbritannias politiske sirkler.