Vi holder åpent som normalt, og husk at du også kan bestille bøker fra nyhetsbrevene og nettsiden!
Isabella Hammads utrolige debutroman utforsker en avgjørende periode i palestinsk historie gjennom fortellingen om en ung manns reiser og romanser, fra hans studier i Frankrike under første verdenskrig, til hans retur til et Palestina som begynner å kjempe for selvstendighet.
Midhat Kamal er sønnen til en mektig tekstilhandler fra Nablus i det Ottomanske Palestina. Han er en drømmer, romantiker og estet. I 1914 reiser han til Montpellier for å studere, og blir håpløst forelsket. Da Midhat senere returnerer til et Nablus som er falt i britenes hender, og regionen nærmest eksploderer under trykket fra nasjonalistiske spenninger, må han balansere sin splittede lojalitet mellom hans elskede Europa og trykket fra det lokalsamfunnet som nå kaller han al-Barisi - Pariseren.
Hammad er født i London, men hun henter inspirasjon fra sin egen palestinke familie. Forfatteren har blitt sammenlignet med storheter som Tolstoi, Turgenjev og Stendhal. Dette er en usevanlig romandebut!
Romanes hovedperson bor på institusjon og jobber som vaskehjelp ved byens dyrepark. Hun har et underutvikla blikk på verden rundt seg, er nærere instinktene og driftene sine enn de fleste. Hun kjemper for å stagge raseriet og voldsomheten som herjer i kroppen. I den nordiske delen av parken finner vi jerven. Jerven er et av de mest overlevelsesdyktige dyra i verden, men innestengt som den svakeste i flokken er villdyret i ham kuet. "Jerv" er en brutal, sår og drivende fortelling om kroppsvæsker, kjefter, tenner, gjørme og bitt, natur og kultur og om kreftene som kanskje aldri kan stagges og bor i oss alle.
Det er over 80 år siden den spanske borgerkrigen (1936-39) brøt ut,
men debatten om den har pågått siden. I det spanske samfunnet ble
borgerkrigen forsøkt undertrykt gjennom hele Franco-perioden. Selv etter
Francos død i 1975 og innføringen av demokratiet, har borgerkrigen vært
et tabubelagt tema.
Under krigen mobiliserte Spania-saken den norske opinionen intenst.
Borgerkrigen var grusom, blodig og langvarig - og ble dekket i media som
vel ingen annen krig før. Journalister, skribenter og diktere samlet seg i
skarer i Barcelona og Madrid for å fortelle - eller bare være til stede
mens den utspilte seg. Hver morgen sto beretninger om dagens fronter og
slag på avisenes førstesider. Dekningen gjenspeilte et nesten merkelig
omfattende engasjement.
Hvorfor og hvordan var media så opptatt av borgerkrigen? Denne boka
forteller om krigen slik den ble debattert i samtidens media, men også om
hvordan den ble omtalt på møter eller vist på utstillinger over hele
landet. Borgerkrigen gikk igjen i bilder, tekst, .lm, gra.kk og karikaturer
fra dag til dag. Men med hvilken tendens - mediamessig, politisk,
propagandistisk? Dette er historien om hvordan Spania-saken engasjerte og
gikk igjen i hele medielandskapet i Norge.
Vernon Subutex og gjengen rundt ham holder stevner der de danser i
naturlig rus framkalt av Vernons fantastiske DJ-evner og tonene fra avdøde
Alex Bleach. Slik reiser de fra sted til sted og tiltrekker seg stadig
flere tilhengere; de er blitt et fenomen i sin samtid. Men nå får Vernon
en nyhet som skal ødelegge harmonien i vennegjengen. Samtidig strever
Laurent Dopalet med å få tildekket den skjendige tatoveringen han ble
påført av Aïcha og Céleste, og vil hevne seg på de to jentene. Og da
terroren rammer Paris, begynner de alle å spørre seg om fellesskap i det
hele tatt er mulig lenger.
Den tredje og siste boka om Vernon Subutex er en spektakulær avrunding av
Virginie Despentes' kritikerelskede fest av en trilogi. Hver eneste setning
er ladet med energi og samfunnssatire. Med sitt skarpe analytiske blikk og
sin unike stil er Despentes vår tids fremste kronikør.
"Praised be, for en pageturner!" Gabriel Michael Vosgraff Moro, VG
"Lovet være. Margaret Atwood med frydefull genistrek." Anne Merethe K. Prinos, Aftenposten
"Gi henne nobelprisen! Gileads dødtre er en litterær triumf som en gang for alle beviser at boken er bedre enn tv-serien." Ellen Sofie Lauritzen, DN
"Heldigvis er Margaret Atwood ikke bare modig. Hun er også drivende dyktig. Rett og slett klok (...). En svært spennende fortelling." Gerd Elin Stava Sandve, Dagsavisen
Da Mark Lanegan først ankom Seattle på midten av 1980-tallet, var han bare "en arrogant, selvforaktende harrytass som var ute etter en forvandling gjennom rocken". Lite visste han at han, på under et tiår, ville bli innviet i berømmelse som frontfigur i bandet Screaming Trees, for så å falle i unåde som en simpel crackdealer og hjemløs heroinmisbruker, mens han så flere av sine nærmeste venner skyte til værs mot populærmusikkens frontlinjer. Videre begynner dette å handle om en mann som drar seg ut av vrakrestene, børster støvet av seg, og fortsetter å leve, å skape.
Palestinske Abdallah Azzam mobiliserte arabiske krigere til Afghanistan på 1980-tallet gjennom sin posisjon som geistlig. Han ble drept under mystiske omstendigheter i 1989 i Peshawar, Pakistan, og er fortsatt en av de mest innflytelsesrike jihadi-ideologene gjennom tidene. The Caravan er den første biografien som går i dybden på Azzam, og forfatteren Thomas Hegghammer forklarer hvordan Azzam kom til å spille denne rollen og hvorfor jihadisme ble en global bevegelse på akkurat dette tidspunktet. Boka sporer opp Azzams ekstraordinære reise fra en landsby på Vestbredden til slagmarkene i Afghanistan, og forteller historien om en mann som kjente alle de ledende islamistene i sin tid, og besøkte presidenter, CIA-agenter og popstjernen Cat Stevens. Det er imidlertid også en fortelling om fordrivelse, eksklusjon og undertrykkelse som antyder at jihadisme ble en global bevegelse fordi det allerede var grunnleggende problemer der jihadismen fikk fotfeste.
Hegghammer er seniorforsker ved Forsvarets Forskningsinstitutt (FFI) og har spesialisert seg på voldelig islamisme.
Som rettstegner har Ane Hem portrettert drapsmenn, overgripere, dommere, jurymedlemmer, vitner og pårørende, og dermed fått et unikt innblikk i rettsvesenet. Sakene hun er med på å dekke, blir ofte slått stort opp i media. Hem uroer seg over alt som mangler i det samlede bildet offentligheten får av retten. Så vidt hun kan se, fordeles skyld og straff så rettferdig som overhodet mulig, men fortsettelsen for den dømte er sjelden god. Hun spør også hvordan de pårørende følges opp. Hun bestemmer seg for å søke svar på alt hun brenner inne med. Sakene hun følger opp, forgreiner seg inn i fengsler, tilbake til åsteder, til politikammere, og de sakkyndiges beslutninger om tilregnelighet. Hun er også innom en av de mange nemndene der menneskeskjebner avgjøres bak lukkede dører. Underveis avvikles juryordningen. Hvilke følger får det for allmennhetens forhold til retten? Ane Hem beskriver en personlig dannelsesreise gjennom den norske rettsstaten, på godt og vond.
«Corona» er latin og betyr «krans» eller «krone». Dette er utgangspunktet for en assosiasjonsrekke som kretser rundt forskjellige variasjoner av corona, om det nå er en skrifttype, en by i California, en sitronbrus, en sjokoladeprodusent fra Egypt, en spansk fotballspiller, en meksikansk massemorder eller John F. Kennedys favorittsigar. Eller et tidligere overvåkningsprogram, drevet av CIA. I denne boka henger alt sammen med alt, om enn ikke på åpenbart vis. Corona før korona er en artist book som fokuserer på andre corona enn covid-19.
Oslo byarkiv lanserer bok om jubileet for allmenn stemmerett 100 år: "En stjerne i margen. Seks fattige kvinners kamp for stemmeretten" av historiker Johanne Bergkvist og kulturhistoriker Unn Hovdhaugen. Lanseringsarrangement 5. mars kl 14 på Byarkivet.
Boka handler om seks modige kvinner som ikke fant seg i å bli fratatt sine politiske rettigheter for å ha mottatt sosiale ytelser. Vaskekone Karoline Emilie Larsen, enke Thea Emilie Mathisen, vaskekone Trine Johannesen, vaskekone Anna Marie Amundsen, Thora Svendsen og kjernemaker ved låsefabrikken Anna Henriette Svendsen klaget ved kommunevalget i Kristiania i 1916 på at de var fratatt stemmeretten fordi de mottok fattigstøtte.
I valgmanntallet hadde de fått en stjerne i margen, men de lot seg ikke marginalisere. De ble stjerner i en viktig historie. Deres kamp bidro til at et enstemmig Storting i 1919 opphevet grunnlovsbestemmelsen som hindret de fattige å stemme, og allmenn stemmerett ble innført.
Enkeltpersoners historie er viktig. Deres fortellinger er vår historie. Basert på et rikt kildemateriale fra Oslo byarkiv og andre arkiver har forfatterne skrevet biografien om de seks kvinnene og deres kamp for stemmerett. De seks fortellingene er en del av byens hukommelse.
Dette er en polyfoni av kvinnestemmer, nennsomt og forbilledlig samlet i den illustrerte praktboka Vi var mange. Tittelen henspiller på alle de kvinnene, oppvokst i «husmortida», som ble kvinneaktivister på 1970-tallet. Den gang hadde de fleste kvinner verken utdannelse eller egen økonomi. Krisesentre fantes ikke, homofili var forbudt, kun gifte fikk bo sammen, og det var svært vanskelig å få tak i prevensjon. I 1968 døde den siste kvinnen som følge av illegal abort. Kvinnebevegelsen varsla en helt ny tid med sine provoserende og radikale krav om likeverd og respekt. I boka møter du noen av dem som gikk i tog, samla underskrifter, lagde bråk og møtte all motstand med seiersvilje og stort mot. Hvorfor ble de med? Hva gjorde det med livene deres?
Legg produktene du ønsker i handlekurven og gå til kassen for å betale.
Du kan også lagre handlelister til senere bruk - eller dele dine lister med andre.
Les våre betingelser.
Vi godtar
Eller vi kan sende faktura.