De første stegene på vei mot vår egen art, Homo sapiens, ble tatt i Afrika for sju-åtte millioner år siden. Ikke i noen annen verdensdel har mennesker levd like lenge, og vi kan alle følge våre gener tilbake til dette kontinentet.

I denne boka tar forfatteren oss med på en lang og spennende reise helt fram til dagens Afrika, som rommer 1,3 milliarder mennesker fordelt på 55 stater. Boka formidler oppdatert kunnskap og nye perspektiver med stor fortellerglede, og løfter fram forholdet mellom mennesker og natur på dette mangslungne kontinentet.

Alle deler av Afrika får rikelig plass, samtidig som forbindelsene til andre deler av verden er en av historiens hovedlinjer. Gjennom kart, bilder og personportretter rykker afrikanerne oss nærmere, og viser at vi både har en felles fortid og en felles framtid.
 

En familie i New York pakker bilen og drar ut på langtur. De reiser sørover på leting etter Apacheria, området Apasjene en gang kalte sitt hjem. -Hvorfor Apasjer? Spør den tiårige sønnen. Fordi de engang var det siste av noe, svarer faren. På veien er familien sammen hele tiden: spiser, sover, forteller vitser, ler, krangler. Men dette skal bli den siste turen de noensinne tar sammen.

I Mellom-Amerika og Mexico befinner tusenvis av barn seg på sin egen reise, en reise nordover mot grensen til USA. En bestemor eller en tante har pakket en sekk til hvert barn, lagt ved en bibel, en leke, litt rent undertøy. Barna reiser med en Coyote: en mann som snakker strengt til dem og som de er redd for. De krysser en elv på gummidekk og går i dagevis, sparer så mye de kan på vann og mat. Så klatrer de opp på taket av et tog og reiser utsatt for elementene i en åpen vogn. Ikke alle vil komme frem til grensen.

Arkiv over bortkomne barn vever sammen disse to reisene og skaper en mesterlig roman med mange lag – en bevegende, brennende historie om hva det vil si å være menneske i en umenneskelig verden.

Mellom 2013 og 2017 er forfatteren i perioder tvangsinnlagt på psykiatrisk avdeling, også kalt «fabrikken». Der utsettes hun for serier med ECT-behandlinger, det som tidligere ble kalt elektrosjokk, hvor pasienten gis en dose elektrisitet som fremkaller en slags epileptisk krampe. Behandlingsformen er vanlig, men mange forskere er uenige om dens effekter og bieffekter. For forfatteren begynte liv og minner å forsvinne allerede mens behandlingene på fabrikken foregikk. Linda Boström Knausgårds tredje roman er både et rasende oppgjør med psykiatrien og et desperat minnearbeid. Her føres en ujevn kamp mot dører som stenges - en kamp der barndom, ungdom, ekteskap, foreldreskap og skilsmisse flimrer forbi. "Oktoberbarn" er en fortvilet, overveldende og dypt menneskelig bok helt uten forsvar.

I løpet av 70 000 år har menneskene tatt over jorden. Fra å være en liten, sårbar art som levde fredelig i et hjørne av Afrika er befolkningen i dag på 9 milliarder mennesker. Vi har enorm påvirkningskraft på jordkloden vår. Vi kan forandre, men hvor skal vi begynne?

Vi hører daglig om brennende skoger og tap av artsmangfold, smeltende is og stigende hav, stormer og hetebølger.

Er endringene i naturen en trussel mot hele menneskeheten? Eller er frykten for miljøet overdrevet, vil det gå seg til? Og kan vi egentlig gjøre noe?

Unfinished Business er Vivian Gornicks kjærlighetserklæring til bøkene som påvirket henne ved de viktigste øyeblikkene i livet. I de ni essayene i boken skriver hun om viktigheten av å lese - og lese om igjen - gjennom hele livet. Boka er en mesterlig takksigelsen til litteraturens evne til å opplyse våre liv.

En storstilt utforskning av jordens underverdener. På reisen gjennom «dyp tid» beveger forfatteren seg fra universets fødsel til en post-human fremtid, fra den førhistoriske kunsten i norske sjøgrotter til de blå dypene under iskappen på Grønland, fra bronsealdergravkamre til katakombelabyrinten under Paris, og fra de underjordiske soppnettverkene som gjør at trær kan kommunisere med hverandre, til et dyptliggende «gjemmested» der atomavfall vil bli lagret de neste 100 000 år. Innvevd i denne skyggesøkende reisen er uforglemmelige historier om nedstigninger til «underlandet», foretatt av oppdagelsesreisende, kunstnere, huleforskere, dykkere, sørgende, drømmere og mordere. Fra sitt dyptidsperspektiv stiller Macfarlane et essensielt og ubehagelig spørsmål: Er vi gode forfedre for våre etterkommeres jordklode? Underverden er en reise i undre, tap, frykt og håp.

Vi skal tilbake til Finnskogen. Robert Langberget fra Svullrya har fått diagnosen kreft. Dessuten står det lokale flyktningmottaket i brann. Hvem kan ha startet den? En gang i tiden sto jo finnskogingen i fremste rekke når flyktninger måtte transporteres over grensen til Sverige. Hva har skjedd med skogingen i mellomtiden? For det er klart: I nasjonens øyne er jo alle i bygda selvfølgelig rasister.
Med Så blomstret rogna fortsetter Adelheid Seyfarth sin skildring av en hverdag preget av forskjellene mellom by og land, mellom bygda og sentralmakten som bestemmer over dem. Hun besitter en helt egenartet evne til å skildre sosial arv og miljø og viser frem den norske arbeiderklassen på en original, humoristisk, poetisk og tankevekkende måte.

Den feministiske aktivisten Mona Eltahawy tar i bruk energien fra #MeToo-bevegelsen, og tar til orde for en muskuløs, høylydt tilnærming for å lære kvinner og jenter å utnytte sin makt gjennom det hun kaller de “syv nødvendige syndene” som kvinner og jenter liksom ikke skal begå: å være sint, ambisiøs, blasfemisk, voldelig, oppmerksomhetssøkende, begjærende og kraftfull. 

E lever et ensomt og anonymt liv viet til bedriften Dansk standard, som standardiserer størrelsen på alt fra handlevogner til sokler på lyspærer. Arbeidet sørger for at kaoset holdes i sjakk, som hans søster, Mette, sier. Hun er lege, plages av et formørket sinn og prøver jevnlig å ta sitt eget liv. Da hun blir innlagt med livstruende blodtap etter å ha foretatt en abort på seg selv, rakner Es ordnede tilværelse og en annen skremmende og voldelig virkelighet presser seg på. Veldig fort reiser spørsmålet seg hvem han egentlig er?

Dansk standard er en grøsser om et søskenpar som blir hjemsøkt av fortiden - en mørk og marerittaktig fortelling om gjengangere og ondskapens realitet.
 

En diger pengesekk faller ned fra himmelen - bokstavelig talt - og i hendene på en relativt fattig borger kalt Graveyard. Han tar de med hjem til kona Ambience, og de begir seg ut på sitt livs eventyr med alt de noensinne har drømt om - biler, våpen, spill, juveler, klær, og selvfølgelig sex og reise. Den eneste begrensningen er fantasien og antallet timer i en dag.

Eieren av pengene er selvfølgelig på jakt etter den, og vil gjøre hva som helst for å få den tilbake. Ny rikdom forandrer som kjent alt, og samtidig ingenting.

"Does for cosumerism what Catch-22 did for war."

-Stephen King

En fransk noir, på høyde med de aller beste amerikanske i sjangeren. Unge Franck slipper ut av fengslet etter å ha sonet fem år for ran. Utafor fengslet står brorens kjæreste og venter, en smellvakker, lett dopa venninne med tidvis veldig sterke seksuelle impulser. Han blir tatt med hjem til hennes dysfunksjonelle familie. Faren er en sleiping som pynter på stjålne luksusbiler, mora en bitter og lite gjestmild kjederøyker. Stemningen er til å ta og føle på, og det fuktige været og de uendelige furuskogene er med på å gi denne poetiske thrilleren en helt egen stemning. Dramaet ligger nærmest og tynger som en våt klut over en fra første side i et miljø der æreskodeks er en saga blott. Noe er dømt til å gå galt, og Franck ser ikke ut til ha noen kontroll over det hele. Og hvor er det blitt av broren?

I Salt On Your Tongue utforsker Charlotte Runcie hva havet betyr for oss, og spesielt hva det gjennom tidene har betydd for kvinner. Hun skriver om hvordan havet har inspirert, fascinert, og forferdet oss, og hvordan hun selv ble forelsket i det dype blå.

Denne boken er en spasertur på stranden med Turner, med Shakespeare, med de romantiske dikterne og sjanti-sangerne. Det er en ode til våre hav - for seilerne som trosset de forræderske farvann, for kvinnene som mistet sine kjære til bølgene, for skapningene som bor i deres dyp, til de som farer strendene på leting etter vrakgods, svømmerne, sjøfuglene og havfruene. Boken navigerer seg gjennom eldgamle greske myter, poesi, skipsvrak og skotske folkeeventyr, og forteller oss noe om hvordan de ville bølgene kan hjelpe oss å forstå hva det vil si å være menneske.

Et virus herjer i dyreverden. Dyrekjøtt er blitt giftig og uspiselig. Regjeringer innfører "the Transition". Spesialkjøtt er nå lovlig - Menneskekjøtt. Marcos jobber med menneskeslakt, bare at ingen kaller det det lenger. Han jobber med tall og prosessering. En dag blir han gitt en presang som smøring for å få gjennom en avtale: En utsøkt levende smaksprøve av beste kvalitet. Han bestemmer seg for å knyte den fast i hagen og ta seg av den senere. Men hennes skjelvende kropp og blanke øyne hjemsøker ham. Hvis alle spiste menneskekjøtt, ville du gjort det?

Det sies at "klassikerne aldri sliter ut hva de har å si”. Med dette utsagnet i mente, inviterer språkekspert Piero Boitani leseren til å utforske visdommen i de klassiske litterære verkene som ligger til grunn for den vestlige kulturen, og fremhever deres dype og til tider overraskende tilknytning til samtiden.

Det finnes ikke noe sånt som Bilen eller Skoen eller Såpen, men alle kjenner Pillen. Den lot kvinner ta kontroll over egen fruktbarhet og bidro til en revolusjon - i kvinners liv, i familien og i hele samfunnet. Dette er beretningen om en teknologisk oppfinnelse med en dramatisk unnfangelse, drevet fram av en kompromissløs kvinnesakskvinne, en utstøtt professor, en styrtrik enke og en katolsk lege. Det er en historie om sex, makt, tro og tvil. P-pillen ga kvinner frihet - men til hvilken pris? Bivirkningene har gjort pillen kontroversiell i hele dens 60 år lange historie. Hvor mye skal kvinner tåle for å unngå uønskede graviditeter? Og hvorfor finnes det fremdeles ikke noen p-pille for menn? Denne boka utforsker frihet - i en liten pille. Marte Stubberød Eielsen (f. 1978) har vært kulturredaktør i Klassekampen og jobber med kommunikasjon på Nationaltheatret. Dette er hennes første bok.