This is my voice speaking thru your mind.
Be gentle too.
Be gentle too.
Slow destruction of our community,
This World.

Maria Pasenaus bok The Hoplesness Of Beeing Alive består av tekster, tegninger og en liten samling fotografier. Boken er nummer 3 i rekken med Pasenau´s selvpubliserte bøker og tar opp menneskets naive tiltro til allmen fakta, den skumle fremtiden og håp om forandring. Pasenau sier selv at boken på mange måter er en selvhjelpsbok, med mye humor og surrealistiske hverdagslige scenarier.

En kvinne holder rundt det brennvarme porselenet når hun rekker ektemannen kaffekoppen. En annen stryker mannens underbukser før han står opp. En tredje betrakter en gardin som tar fyr, og en fjerde dytter skittentøystralla foran postbudet - for å kjenne seg i live. Lucia Berlin skriver skakt og sanselig om barndom, ungdom, ekteskap og enslighet, fra Texas til Chile, Mexico til New York; steder der hun selv har bodd og levd. Vi møter barn i lek, kvinner i arbeid, frustrerte koner og distanserte ektemenn; hjemvendte krigsveteraner og apatiske alkoholikere, forelskede tenåringer og revolusjonær ungdom. Alle forsøker de å komme gjennom dagene. Den norske utgaven av "Håndbok for vaskedamer" (2015) inneholdt 28 av de 77 novellene Lucia Berlin skrev i løpet av livet. "Kveld i paradis" (2018) er et kresent utvalg av de resterende. Her er 22 aldri tidligere oversatte noveller, skrevet med Berlins skarpe medmenneskelige blikk for det vakre i det stygge - i menneskene, i hverdagene, i livet. 

Lyden av stein som flyttar seg under vatn er ei poetisk-eksistensiell diktsamling med røter i levd liv. Boka følgjer opp den kritikarroste lyrikkdebuten Storspring. Fabrikkdikt, som kom i 2013.

I årets bok held Seljestad fram den poetiske behandlinga av produksjonsprosessen i ei rekkje skarpe og presise dikt. Samstundes utvidar han perspektivet til også sentrallyriske motiv: livet, naturen, kunsten og døden.

Samlinga inneheld store, sterke og stolte dikt som rører ved kjernen av det å vera til, av det å ha fått eit liv og ein vilje til å prøva ut ulike måtar å skape meining i livet.

Thomas Pikettys bestselgende "Capital in the 21st Century" satt virkelig i gang den globale debatten om ulikhet. I denne oppfølgeren utfordrer Piketty hvordan vi tenker om både politikk, ideologi og historie. Han tar for seg idéene og strukturene som har støttet opp under den økonomiske og sosiale ulikheten det siste årtusenet, og belyser hvordan dagens grunne politikk, høyreorientert så vel som ventre, svikter oss, og tegner opp strukturen til et mer rettferdig økonomisk system.

Forfatteren tar her for seg fra et utappet arkivmateriale – rapporter fra innbyggerne og familiene i landet, samt borgermestere, jurister, diplomater,journalister og flere. Han sporer kildene helt tilbake til kolonikrigene, som først ble ført av sionistbevegelsen og senere Israel, med Storbritannia og USA i ryggen. Her beskrives alle de store hendelsebne, fra Balfourdeklerasjonen i 1917 til ødeleggelsen av Palestina i 1948, Israels invasjon av Libanon i 1982, og alle de endeløse forsøkene på fred i regionen.

Meisterlege artiklar frå Ferrante.
Elena Ferrante er ein av dei mest anerkjende og bestseljande forfattarane i vår tid, særleg kjend for Napoli-kvartetten. Ei av verdas største aviser, The Guardian, gav henne eit spanande oppdrag: å skrive ei fast helgespalte gjennom eit heilt år. Her får du tekstane samla. Ferrante skriv personleg og jordnært om røynda vi lever i: om alt frå sitt første kyss til kvinnefellesskap, frå plantevekstar til klimaendringar, frå beundring for ei kjend filmstjerne til redselen for å flytte og om kvinnefrigjering i eit enno mannsdominert samfunn.

Vi nordmenn er et hyttefolk. Men hvorfor bruker vi påskeferien på å gå i motbakke med bakglatte ski? Hvorfor bruker vi sommeren til å sage, spikre, sparkle og male? Er vi født sånn eller blitt sånn? Kort sagt: Hvorfor er vi så knytta til hytta?
Journalist og idéhistoriker Magnus Helgerud inviterer oss med på en underholdende reise fra fjord til fjell i hytte-Norge, og på en kuriøs vandring i hyttelivets historie. Underveis møter vi en rekke fargerike karakterer. En hytteeier som forgifter svogeren fordi han tar seg til rette på hytta, milliardærer som sprenger svaberg og bygger ulovlige tennisbaner, og badeleger som tilbyr brennmanet-brenning. Ei svigerinne som ikke tør å kjøpe ny hyttesaks uten å spørre om lov, ei norsk-somalisk jente med en hyttedrøm, og forfatterens bestemor som savner sitt paradis på jord.

Zizek hevder at vi skal glemme lyset i enden av tunnelen; det skal nemlig vise seg å være frontlysene til et tog, og om vi ikke handler raskt, meier det oss snart ned. I denne granskningen mener han at den eneste måten å virkelig skape en radikal foranding på, er å innse at situasjonen i dag - den globale kapitalismens vranglås - er håpløs, og bare da kan vi handle riktig.

Flere og flere innser etterhvert at økonomisk vekst ikke løser alle våre problemer. Forfatteren mener vi trenger en filosofi og vitenskap som rommer et mye videre spekter av menneskelige behov og erfaringer, og viser hvordan det er oppnåelig.

Året er 1753. På et skip fra Europa ankommer tidens mest berømte automat- og urmaker, briten Alister Cox og tre medhjelpere til en havneby i Kina. Han er invitert til landet av den kinesiske keiseren Qianlong, en estet og samler, men også en guddomeliggjort despot over et redselsherredømme. Sammen med Cox, som har sine egne demoner å stri med, føre vi inn en både vakker og grusom verden innenfor murene til Den forbudte by.

I 1977 glapp en kommentar ut av Elvis Costello: “Jeg hører egentlig ikke på Lou Reeds plater, men jeg går aldri glipp av et intervju med ham.” Til tross for all hans offentlig uttrykte avsky for pressen, og musikkjournalister spesielt, var Lou Reed kanskje på sitt mest underholdende i sin omgang med den fjerde statsmakt. For ham ble pressen faktisk like mye et redskap til å uttrykke seg som det å synge, komponere og spille musikk.

For flertallet av fansen var høydepunktet i Reeds forhold til pressen serien med de stridslystige samtalene mellom Lou og den avdøde musikkjournalistenlegenden Lester Bangs, publisert i CREEM Magazine på 1970-tallet, men det var bare begynnelsen. "My Week Beats Your Year: Encounters with Lou Reed" inneholder 30+ intervjuer som spenner gjennom solokarrieren hans, fra den gyldne epoken med rockejournalistikk i papirformat, til de første digitale musikkbloggene på nettet. Denne boken er en fans ydmyke forsøk på å samle intervjuer som beveger seg utover de kjente Bangs-intervjuene, og dypere inn i det som utgjorde Reeds post-Velvet Underground-mediebilde.

Året før hun døde, deltok den banebrytende kjønnsforskeren Harriet Holter i et portrettintervju, og den eldre forskeren overrasket journalisten ved å nekte å la seg fotografere. Holter foretrakk et tolv år gammelt bilde, altså et bilde av en yngre og friskere utgave av seg selv. Også forfatter og forskerkollega Anne Bitsch lar seg forundre av denne tilsynelatende forfengeligheten. Spørsmålet om Holters beveggrunner danner utgangspunktet for Bitschs undersøkelse av Harriet Holters liv, virke og arv. Forfatterens personlige tilnærming lar oss komme tettere på en av våre mest betydningsfulle vitenskapspionerer.

Denne boka er en faksimile av William Egglestons tredje artist book, først utgitt i et opplag på 15x av Caldecott Chubb i New York i 1978. Originalutgaven var en lininnbundet bok med rød lærrygg og hjørner som gjenskapte utseendet til et fotoalbum. På sidene var det satt inn tolv originale fargeprints, med fokus på blomster.

Blomster, trær og annet løvverk forekommer uunngåelig i mange av Egglestons bilder, som del av gatebildet og interiørene i Memphis, som er hans favorittmotiver. Men i denne boka inntar blomstene den sentrale rollen, i all sin dagligdagse glans - en kitsch bukett gladioler i en glassvase, en enkelt rose foran en firkanta hekk, eller en mistrøstig kvast på en hvit marmorgrav, inskribert med ordet "mama". Som med Egglestons "Morals of Vision", også publisert nylig, er dette et nytt kapittel i Steidls publisering av Egglestons tidlige artist books som ivaretar originalenes design og ånd, samtidig som de gjør innholdet tilgjengelig for et større publikum for første gang.

12 fargefotografier, printet på Phoenixmotion Xantur 115g papir fra Scheufelen papirfabrikk, montert på Somerset Book 115g papir fra St. Cuthbert Mill med PVA-lim. Typen - Monotype Dante - refererer til Katy Homans' originaldesign i 1978-utgaven.

Ofte er det ved middagsbordet, blant venner, at vi har de beste samtalene; om verden, religion, kultur og matlaging. Be My Guest er en konversasjon om alle disse temaene, meditert gjennom fellesskapsmåltidet. Vi lever i verden der noen har for mye, mens andre har nesten ingenting, der immigranter og asylsøkre på en og samme tid ønskes velkommen og baksnakkes og der de fleste av oss bruker stadig mindre tid på matlagning og sosialisering rundt matbordet. Priya Basil oppfordrer oss til å reflektere over gjestfrihetens grenser og iboende muligheter og bønnfaller oss samtidig om at vi minnes at det er så mye mer som binder oss sammen, enn skiller oss.