Daido Moriyamas fotobok Farewell Photography fra 1972 var en av de mest innflytelsesrike fotobøkene som har vært utgitt. Denne gjenutgivelsen, designet av Satoshi Machiguhi i nært samarbeid med Moriyama, gjør verket tilgjengelig igjen, med alle fotografiene i samme størrelse som originalen fra 1972.

Boka inkluderer et medfølgende magasin med et retrospektivt essay av Moriyama og detaljer og bakgrunn for hvert fotografi i boka, samlet eksklusivt for denne utgivelsen. Denne engelske utgaven av magasinet åpner med en redigert engelsk oversettelse av Daido Moriyamas samtale med Takuma Nakahira, opprinnelig inkludert på japansk i 1972-utgaven, og aldri tidligere oversatt.

Denne boka presenterer 100 historisk betydningsfulle fotobøker av kvinnelige fotografer, utvalgt av kvinnelige fotoeksperter.

Historien bekrefter det - den aller første fotoboka ble laget av en kvinne, da den britiske fotografen Anna Atkins ga ut Photographs of British Algae: Cyanotype Impressions, i 1843. Dette var ett år før Henry Fox Talbots The Pencil of Nature. Likevel har mange historikere, blant andre Allan Porter i sin introduksjon til det definerende verket The Photobook: A History, sett bort fra hennes arbeid som "fotografiske trykk", og ikke fotografier.

Russet Lederman, en av grunnleggerne til foretaket 10 x 10 Photobooks, som har gitt ut boka, sier at i forarbeidet til boka oppdaget de at "--selv om kvinnelige fotografer produserer relativt samme antall fotobøker som menn, er deres representasjon i høystatussektorer skuffende lavt." Denne boka ønsker å balansere dette ved å gi oppmerksomhet til fotobøker laget av kvinner - både samtidige og historiske.

Boka har et globalt perspektiv, hvor ni kvinnelige historikere, skribenter og kuratorer verden rundt har blitt bedt om å anbefale ti fotobøker - hvorav seks måtte være fra deres egen region. De resterende ti bøkene er valgt av de kvinnelige medlemmene i 10 x 10- foretaket. Boka inneholder også essays av fotograf Ishiuchi Miyako, Magnumdirektør Kristen Lubben og Valentina Abenavoli fra Akina Books.

Verdens første fotobok!

Anna Atkins (1799-1871) vokste opp i det viktorianske England, et spesielt fruktbart miljø for læring og vitenskapelig utforskning. Hun ble guidet av sin far, som var en framstående vitenskapsmann, ble inspirert av William Henry Fox Talbot til å starte med fotografi, og var venn med Sir John Herschel, som oppfant cyanotopiprosessen i 1842. Året etter begynte hun å lage cyanotypier for å illustrere og distribuere informasjon om herbariet sitt.

Resultatet var Photographs of British Algae: Cyanotype Impressions - verdens første bok illustrert med fotografier. Et tiår senere utvidet Atkins og hennes venninne Anne Dixon sin visuelle utforskning til blomsterplanter, fjær og andre ting. Denne boka er en revidert og utvidet utgave av en monografi som lenge har vært ute av trykk, og som først sikret Atkins' plass i fotohistorien. Den er resultatet av årevis med nitidig forskning, og setter Atkins og arbeidet hennes i sin rette kontekst. Supplerende tekster setter nytt lys på produksjonene hennes og på cyanotypiprosessen, som kunstnere fortsatt bruker i dag. Fotografiene  - eteriske, i dype fargetoner og fantastisk intrikate - er gjengitt i utsøkte reproduksjoner.
 
 

Espen Tveits ømme og humoristiske blikk på hverdagslivet i sin hjemby Mysen. Bildene er tatt mellom 1984 og 2005.

Fjerde utgave av Norwegian Journal of Photography. Fotoessays av Paul S. Amundsen, Katinka Goldberg, Damian Michal Heinisch, Elin Høyland, Fred Ivar Klemetsen, Therese Alice Sanne, Monica Strømdahl og Line Ørnes Søndergaard.

Norwegian Journal of Photography utgis annethvert år. Prosjektet ble etablert av Fritt Ord i 2010, som en arena hvor uavhengige fotografer som jobber i feltet mellom tradisjonelt pressefotografi på den ene siden, og kunstfotografi på den andre, kan presentere prosjektene sine i sin fulle bredde. Prosjektet tilbyr et miljø som gir oppmuntring og konstruktiv kritikk.

Forord av Gerry Badger.

Denne utgaven er utgitt samtidig med åpningen av utstillingen Norsk dokumentarfotografi på Henie Onstad kunstsenter, hvor alle fotografene fra alle de fire første utgavene av NJP stiller ut bilder fra prosjektene sine.

Nyutgivelse! Morten Andersens første fotobok, Fast City, ble gitt ut for 20 år siden, og har vært utsolgt og ettertrakta på samlermarkedet internasjonalt i flere år.

Happy-Tom skriver i pressemeldingen til utgivelsen i 1999:

"--- He knows the streets, and the winners and losers and in-betweens and up-and-comers and down-and outers which inhabit them. He takes on the city like a distant pimp, creating a mega-gestalt out of the bits and pieces that make up the visual cortex of his voyeristic suburban mind, cunningly blending in the timeless taboos of witchcraft and pollution into the thousands of colours that make up gray, feeding of the collective high voltage lines of history like a culture vulture, treating the city with the simultaneousreverence and disdain of a Mark Chapman-esque fan-cum-assassin, dealing with a city that he loves and loathes. "

Bokas bildespråk markerte et skille i norsk fotografi, og også internasjonalt. Som en av fire norske fotobøker ble Fast City tatt med i Martin Parr og Gerry Badgers referanseverk "The photobook; A history vol. 3"; “Ultimately, however, Fast City is an edgy but nevertheless affectionate portrait of a city Andersen felt had been underphotographed in a serious way. --- Fast City is a remarkably expressive portrait of a city and a lifestyle, and is also notable for Andersen´s decision to combine colour with black and white, a combination that is uncommon even today but which back in 1999 was very rare indeed.” Gerry Badgers etterord i denne nye utgaven setter boka inn i en fotohistorisk sammenheng, og beskriver hva som er særegent Andersendsk og nyskapende ved den. "--- To be sure, there is more than a whiff of Scandinavian gloom, but even that might only be a touch of irony. Certainly, Andersen's vision exhibits neither the positivist energy of American City Noir photographers, not the frenetic angst of the Japanese, but something of both."

"Det fins en vanlig antakelse om ungdom som er: ungdom handler om ungdom. Men det er egentlig ikke sant. Ungdom handler egentlig om fortiden. Ungdommen er ikke den kilden som unge menn henført stirrer ned i; det er den kilden som gamle menn stirrer ned i, for å måle hvilken avstand kroppene deres har reist." -Collier Schorr (vår oversettelse)

There is a common assumption about youth which is: Youth is about youth. But that isn’t really true. Youth is really about the past. Youth is not the pool that young men gaze adoringly into; it is the pool that old men gaze in, in order to measure the distance their bodies have traveled’. - Collier Schorr

Collier Schorr møtte Paul Hameline, en ung fransk kunstner og modell, i New York i 2015. Han var en venn av en venn, og kom hjem til henne for en "go-see", som er det som skjer når en fotograf får se hvordan en modell ser ut foran kamera. Pauls foreldre bor i Marais i Paris, rundt hjørnet for det hotellet Collier bor på når hun er i Paris, så de begynte å møtes og gjøre et prosjekt som varte i to år, hvor Collier besøkte Paul hjemme hos hans foreldre, de tok bilder og snakket. Ideen var at Paul og Collier skulle erfare fotografi som et solialt rom, en samtale hvor hans kropp og hennes øyne kunne forsøke å forstå hverandres fascinasjoner og fantasier. Mange av bildene ble publisert i Re Edition magazine. Paul's book utvider magasinstoryen til et større bilde av måten en fotograf og en modell kan søke større åpenbaringer gjennom de enkleste bevegelser og ulike stadier av avkledning.

"Hele familien min, som jeg ser invertert i det matte glasset, vil dø en dag. Dette kameraet, som reflekterer og fryser bildene av dem, er egentlig et redskap for å arkivere døden." - Masahisa Fukase

I tre generasjoner drev Fukasefamilien et fotostudio i Bifuka, en liten provinsby i den nordlige japanske provinsen Hokkaido. I august 1971, i en alder av 35, vendte Fukase hjem igjen fra Tokyo, hvor han hadde bodd siden 1950-tallet. Han skjønte at Fukase fotostudio, som hans yngre bror ledet driften av, sammen med det økende antallet av, og alderen på, familiemedlemmer, utgjorde det perfekte emne for en serie portretter. Mellom 1971 og 1989 brukte han stadig failiestudioet, et storformat Anthony-kamera, og den endrende familiesammensetningen som basis for serien. I tråd med sin stil introduserte han ofte utenforstående modeller og humoristiske elementer for å vise fram den uunngåelige virkeligheten i tiden som går og familiegruppen som minsker. Han fortsatte serien forbi sin fars død i 1987, og helt inntil Fukasestudioet ble nedlagt på grunn av konkurs i 1989, og familien dermed ble spredt.

Boka (Kazoku på japansk) ble utgitt i 1991, og var Fukases siste bok. Den åpner med et bilde av familiestudioet, og de påfølgende 31 bildene er familieportretter gjort i dette studioet, i kronologisk rekkefølge. Boka inkluderer en omfattende tekst av Fukase selv, og et moderne essay av Tomo Kosuga.

Bildene har Terri Weifenbach tatt i sin private hage i Washington DC. De viser den hemmelige naturverden av fugler som lever i urbane hager. Bildene veksler mellom fantasi og virkelighet, og ser ut til å være tatt ved å ligge på lur når fuglene danser, lander, stopper opp, flyr i toppfart og samles i forsamlinger. Sesongene følger etter hverandre, og fargene i hagen varierer. Mettet lys ofg farge, uklare og sylskarpe detaljer - en "supra- virkelighet", en livlig og strålende verden.

Essay av ornitolog Guilhem Lesaffre om fuglenes tilpasning til urbane miljøer.

NB Denne boka inngår i en serie monografier fra det franske fotobokforlaget Éditions Xavier Barral, alle med tittelen Des Oiseaux (fuglene), hvor hver bok er en enkelt fotografs prosjekt som på ulike måter handler om fugler. Vi har fem av bøkene i serien på lager; Graciela Iturbide, Michael Kenna, Yoshinori Mitzutani, og Bernard Plossu, i tillegg til denne, av Terri Weifenbach.

Saul Leiters svarthvitt- og fargefotografier fra 1947 og gjennom 1970-tallet - mange tidligere upubliserte bilser - og Paul Austers fortelling om sammenkoblede hendelser og tilfeldige møter. Refleksjoner om New York City, dens urbane rytme, mennesker og steder, er fremtredende i begge disse kunstnernes arbeider, og danner et felles fokus for boka.

Denne boka er et eksperimentelt arbeid som ligger i skjæringspunktet mellom et kunstnerisk prosjekt og et historisk dokument. Den tar i bruk arkivbilder som kommer fra "the Ovulars" - en serie mørkeroms-/fotografiworkshops som ble holdt i ulike feministiske og lesbiske sepratistkommuner i det nordvestlige Stillehavet tidlig på 1980-tallet. Den viser fram arbeidene til JEB, Clythia Fuller, Tee Corinne, Ruth Mountaingrove, Katie Niles, Carol Osmer, Honey Lee Cottrell, og andre, og dokumenterer et samfunn av kvinner som kollektivt omfavner tilbake-til-jorda-bevegelsen. Gjennom gripende billedmateriale - kvinner bak kameraene som tar bilder av kvinner - tar boka i betraktning det radikale potensialet for sosial og politisk optimisme som oppstår i fraværet av menn.

Bildene følges av et løpende essay av Winant, nederst på hver side i boka, som en lav horisontlinje, hvor hun diskuterer bildenes kollektive makt i avbildningen av intimitet og nytelse. Den selvrefleksive teksten stritter imot den tiltrekningen Winant føler overfor bildene - for deres skamløshet og skjønnhet - og drøfter hvorvidt bildene kan ha liv og mening utenfor den subkulturen som produserte dem.

Boka inkluderer også et personlig essay av forfatter og kunstner Ariel Goldberg, som forstår bildene og den kulturelle bevegelsen i kontekst.

De fleste Tromsø-væringer vil nok forbinde navnet Knut Stokmo med Knut og kona Kirstens mangeårige fotografiske virksomhet i bedriften Stokmo Foto A/S, etablert i 1968. Utstillingen Gatelangs med fotograf Knut Stokmo viser imidlertid Knut Stokmos arbeider i fotografens helt unge år, en periode der han sto fritt i valg av motiver, komposisjon og teknikk.

Mellom 1961 og 1967 deltok Knut Stokmo i konkurranser og utstillinger i inn- og utland. Hans navn ble raskt en gjenganger i fotomagasiner over hele Norden, der han til stadighet var å finne blant vinnerne av priser, pokaler og diplomer. Den unge gutten fra Tromsdalen gjorde kometkarriere med sine realistiske typeskildringer, naturbilder, portretter og eksperimentelle motiver i bas-relieff teknikk. Bildene avslører et sjeldent talent, som både overrasket og imponerte i de mest anerkjente kretser for profesjonelt fotografi.

Alec Soths siste bok har tatt sin tittel fra Wallace Stevens' dikt "The Gray Room", og er en lyrisk utforskning av den fotografiske representasjonens begrensninger. Disse storformatfotografiene er tatt over hele verden, men de handler ikke om noen bestemte steder eller befolkninger. Soth engasjerer seg dypt og omfattende, og hans portretter og bilder av sine subjekters omgivelser er en undersøkelse av i hvilken grad en fotografisk gjengivelse kan avbilde mer enn et individs ytre overflate, og kanskje til og med lodde dybdene i noe ukjent hos både subjektet og fotografen.

Satirisk, vittig, overraskende, og genial;  Martin Parr fotograferer - i kjent stil - folk, og det moderne livets eksentriske utslag, med innlevelse og innsikt. Boka gis ut samtidig med Parrs utstilling på National Portrait Gallery i London, og samtidig som Storbritannia vil forlate EU, og den utforsker hva det vil si å leve i en tid preget både av forandring og tilbakeblikk. Å være britisk; den nasjonale identiteten, og dagliglivets ritualer og vaner. Bildene er tatt i løpet av det siste tiåret.

Special edition fins med to ulike prints, 100x av hver, nummerert og signert. Vi har ett av hver!