Oscar er en rampegutt som synes det er fryktelig kjedelig å være med mammaen sin på handletur til byen, men når han kommer bort fra henne kommer han utfor byens vrimmel av folk og fristelser. Boka er en visuell gavepakke med store fargerike oppslag, og masse detaljer! Og en lykkelig slutt! 

Boka passer perfekt for eventyrlysne og nysgjerrige barn fra 3-6 år. 

I Supertorsken tar forfatter og illustratør Lise Osvoll for seg Norges historie med torsken som hovedperson. Boka passer for lesere fra 6 år og oppover, og er et spennende utgangspunkt for å diskutere og videre utforske vår egen historie.

I middelalderen sto tørrfisk av torsk for 80% av Norges eksportinntekter. Nidarosdomen ble bygd av penger fra tørrfiskhandelen og byer som Bergen, Ålesund og Kristiansund er i hovedsak etablert ved hjelp av penger fra fisket. Det var torsken som ga Norge økonomi til bygge nasjonen. Men ikke bare i middelalderen sto torsken sentralt for landet. Vikingene hadde ikke kommet seg så langt utenfor landegrensene hadde de ikke hatt fisken som proviant. Hvilken rolle har torsken spilt i Norgeshistorien? Og hvem hadde vi vært uten torsken?

Benny går berserk er en hysterisk morsom, ellevill og hjertevarm historie om å være midt mellom barn og ungdom, og oppleve at ingenting er som før.

11 år gamle Benny elsker julen. Han elsker maten, småkakene, snøen, musikken, dekorasjonene og tradisjonene. Sjokket er derfor stort da foreldrene hans to dager før julaften kommer med en katastrofal nyhet: De har bestemt at hele familien i år skal feire jul i syden! Som om det å bytte ut snø og kjelkekjøring med strand og vinterbleke foreldre i badetøy ikke er ille nok, skal de reise med et vennepar og deres tretten år gamle og altfor kjekke sønn, Ken. Det er mye Benny ikke vet her i livet, men én ting har han klart for seg: Aldri i verden om han skal sprade rundt i syden iført badebukse sammen med Ken, som siden sist de så hverandre har blitt enda kjekkere. Sydenturen må stoppes. Benny må gå berserk.

Hovedpersonen i Linn Strømsborgs roman «Aldri, aldri, aldri» har aldri ønsket seg barn. Hun har vært samboer med Philip i åtte år, og de har vært enige om at de ikke skal ha barn – helt til nå. For kanskje vil Philip allikevel bli pappa? Og mens hennes to beste venner venter sitt første barn, og moren hennes stadig maser om barnebarn, og hverdagen renner over av småbarnsforeldre og fødsler og andres tidsklemmer, så står hun støtt i livet sitt og valget sitt om å ikke ville ha barn.

"Aldri, aldri, aldri" er en roman om hvorfor vi får barn, og hvorfor vi ikke får barn. Det er historien om å velge noe annet enn det som forventes av en, men samtidig bare ønske seg et vanlig liv.

Fra bokens bakside:

I et land herjet av krig blir to unge brødre plassert hos sin bestemor på landet. Overlatt til seg selv går de i gang med å lære seg å leve, å skrive, å være grusomme. Og alt de foretar seg, blir notert i den store skriveboken. 

Agota Kristofs klassiker Tvillingenes dagbok er en brutal og samtidig vakker roman om hva krig kan gjøre med mennesker. Det er en bok som etterlater leseren rystet, forbløffet og forundret - og med fornyet innsikt i hva det vil si å være menneske.

Oostende, 1936: I en belgisk badeby med historisk glans og glamour samles forfatterne som ikke lenger har noe hjem i det nasjonalsosialistiske Tyskland. Volker Weidermann skriver kunnskapsrikt, presist og engasjerende om denne sommeren før andre verdenskrig, da forfatterne stefan Zweig, Joseph Roth, Irmgard Keun og mange andre feiret livet slik bare fortvilte mennesker kan.

Den østerriske forfatteren Stefan Zweig kommer reisende med elskerinnen Lotte og skrivemaskinen, journalist og forfatter joseph Roth kommer, på tross av brennevinsforbudet, for å feriere med sin beste venn og for å skrive. Han forelsker seg en siste gang i Irmgard Keun, som bare vil vekk fra landet der man brenner bøker. Like forunderlig som vennskapet mellom millionæren Stefan Zweig og den begavede drankeren Joseph Roth, er kjærligheten mellom Roth og den unge, lidenskapelige Keun

I flere tiår arbeidet Oskar Mendelsohn med sitt storverk om jødenes historie i Norge. Femti år etter at første bind utkom, er Jødenes historie i Norge gjennom 300 år fortsatt den eneste samlede fremstillingen av jødisk liv i Norge: et standardverk om en avgjørende del av norsk historie, og en klassiker i moderne norsk historieskriving.

Nå foreligger verket for første gang i samlet utgave, med nye illustrasjoner og en nyskrevet innledning av Espen Søbye.

Shirley Baker fremkalte sitt første fotografi som ungjente, i mørket inne i vedskjulet, i hjembyen Salford, nordøst i England. Fra det øyeblikket ble en livslang interesse for dokumentarfotografi utviklet, som bygde seg opp til en enorm og anerkjent arkivsamling som spenner over hele karrierens lengde, fra 1950-tallet til 2000. Boka er redigert av Lou Stoppard, og presenterer en omfattende - og, unikt, kvinnelig - avbildning av livet i etterkrigstida; en eksentrisk undersøkelse som kombinerer hennes mer kjente bilder fra gatene i Manchester, Salford og Blackpool med hittil upubliserte bilder fra hele Storbritannia og helt ned til syd-Frankrike, Italia og Japan. Humoristiske øyeblikk florerer, og belyser særegenhetene i den britiske identiteten. Baker er oppmerksom på varme øyeblikk i dagliglivet.

Denne fotoboka tvinger leseren til å være oppmerksom på bildene, og på den følelsen som oppstår når man ser på dem. Den har en mengde ulike utbrettssider og lag på lag med ulike bilder i ulike størrelser, og effekten av å lese dem på denne måten trigger nye blikk, innsikter, forbindelser og følelser. Utgangspunktet for boken var fotografens tanke om at fotografier snakker på samme måte som haiku, uten forklarende informasjon - meningen kommer fra bildet selv. Han hadde mange bilder og flere ulike temaer og genre, og han ville beholde diversiteten og at bildene skulle redigeres poetisk, på magefølelse, ikkelineært. Den anerkjente designeren Sybren (SYB) KUIPER  løste dette ved å kutte 30% av materialet, og organisere det lagvis, og med masse utbrett- og fold-inn-sider, i begge retninger. Så er det opp til leseren å se, og danne sine egne forbindelser i boka - som å lese haiku.

Hva ville du gjort om det var fire uker til en komet traff jorden? 

Slutten er en mørk dystopi om to ensomme unge mennesker som lever på lånt tid, men det er samtidig en sterk kjærlighetsfortelling og en roman som gir leseren anledning til å filosofere over hvem vi er og menneskets plass på i verden, og hva vi gjør med kloden vår.

Slutten passer for ungdom fra 14 år og oppover. 

Denne boken handler om Norges forhold til europeisk integrasjon. Fra mellomkrigstidens forslag om europeisk forening til dagens EØS-tilknytning. Hvordan endte nei-landet Norge opp som EUs mest integrerte ikke-medlem? Hvorfor gir ikke EØS-avtalen politisk medbestemmelse? Hva var det egentlig som skjedde i forholdet mellom Norge og EU i perioden mellom de to folkeavstemningene? Boken gir ny kunnskap om opprettelsen av EØS, norsk europadebatt, EFTA, EUs politikk overfor tredjeland og forholdet mellom økonomisk og politisk integrasjon. Norge i Europa er den første boken som analyserer norske roller i og holdninger til hele den europeiske integrasjonsprosessen. Boken passer utmerket for studenter ved høyskoler og universiteter, og for alle andre som vil forstå norsk og europeisk politikk. 

Jens Glad Balchen (1926-2009) var en ildfull og engasjert professor, ingeniør, forsker, underviser, veileder, formidler, nettverksbygger, organisator og entreprenør som skapte et mer høyteknologisk Norge. Hans metode var å tenke kybernetisk. Balchen brakte nye prinsipper for automatisering til landet og bygget opp et stort og ledende fagmiljø innen kybernetikk ved NTH/NTNU og SINTEF i Trondheim. Han var en idémaskin med en nærmest vill kreativitet, som involverte seg i alt fra datamaskiner, roboter og skip til fiskestimer, hummeroppdrett og norsk politikk. Alltid rabiat vever sammen Balchens liv med utviklingen av den kybernetiske tenkemåten, norsk industrihistorie og internasjonal vitenskapshistorie. Den viser hvorfor kybernetikkens historie er en nøkkel til å forstå både vår egen samtid og fremtidens Norge, i en tid der begreper som digitalisering, automatisering og robotisering er mer aktuelle enn noen gang.

Hvem husker ikke advokat Hermansens spontane turnoppvisning på T-banen eller fakiren El Jucans sang og show? Mange minnes også Sving Deg, Luse-Frantz og Homansbyens Dronning fra 40- og 50-tallets Oslo. Byoriginalene er byens små fargeklatter, personer som tør å stå opp mot normer og retningslinjer både når det gjelder antrekk og væremåte. Boka gir deg historien bak kallenavnene og ansiktene. I tillegg til personene som ble presentert i forrige utgave fra 2008, møter vi denne gangen blant annet Blomster-Ole, Appelsin-Herman, Montgomery og Ole-Bjørn. Boka omtaler også Ole Kopreitan, Pål Jensen, Renald Antoinette og Lars Poverud som gjør og gjorde livet på Karl Johans gate litt muntrere. Boka er en utvidet og gjennomrevidert utgave av boka med samme tittel som kom i 2008.