Bjørn Hansen, 77 år, en olding nærmest, bor alene i en ettroms leilighet på Grønland. Nyheter interesserer ham ikke lenger. I frykt for å gå glipp av dødens alvor griper han til sine himmelske forestillinger og samtaler med dem som har gått foran ham.

En dag banker svigerdatteren på Bj. Hansens dør. Med seg har hun bj. Hansens barnebarn Wiggo, som skal begynne å studere ved Universitetet i Oslo, og som hun har bestemt seg at skal bo på hybel hos sin farfar.

Dette er Solstads 19. roman, og den tredje romanen om Bjørn Hansen. Med det blir trilogien om kemneren fra Kongsberg stående som et av Solstads hovedverk.

Et av vår tids store spørsmål er: Kan islam og moderniteten forenes? Sekulære muslimer befinner seg i dag i frontlinjen i denne viktige ideologiske kampen. De ofrer alt for å fremme kritisk tenkning og individuell frihet, og er det liberale demokratiets fremste allierte i kampen mot fundamentalistiske krefter. Sylo Taraku har muslimsk bakgrunn fra Kosovo og har i flere år vært en del av det sekulære muslimske miljøet i Norge. Han viser hvordan progressive muslimer prøver å bygge bro mellom islam og opplysning, mellom fortid og fremtid. Han utforsker også hva islam kan lære av kristendommen og av egen historie. Hvem er de sekulære muslimene? Hva er deres kampsaker, og hvordan kjemper de for å realisere dem? Frihetskampen i islam utfordrer fordommene mot muslimer - og skaper samtidig håp om at endring er mulig.

St Petersburg 1881: Et skjelett av en nylig drept villhest bringes hele veien fra Mongolia til zoologen Mikhail. Han har aldri tidligere sett noe lignende. Skjelettet må stamme fra selve urhesten, som alle har trodd var utryddet. Mikhail begynner å planlegge en storstilt ekspedisjon til de mongolske steppene. Planen virker umulig, helt til eventyreren Wolff en dag står på døren. Mikhail tvinges til å forlate alt som er trygt, også det trygge i ham selv.

Mongolia, 1992: Veterinæren Karin har i mange år arbeidet for å tilbakeføre den utryddede Przewalski-hesten fra Europa til Mongolia. Nå er hun endelig nær ved å lykkes. Hun reiser til naturområdet Hustai med sønnen Mathias, som trenger å komme seg vekk fra Berlin. Siden barndommen ved Görings Carinhall, der villhestene levde i fangenskap, har disse hestene betydd noe spesielt for Karin. Men det har hatt sin pris, både den gangen og nå.
Norge, 2064: Eva tviholder på gården sin i et Europa som er i oppløsning. De fleste rundt henne har for lengst forlatt sine hjem og tenåringsdatteren Isa vil at også de skal flykte. Strømmen forsvinner, maten minker. Det er bare et spørsmål om tid før de ikke lenger vil klarer seg. Men Eva vil ikke dra, villhoppa i innhegningen venter et føll, og en dag dukker det en ukjent kvinne opp som trenger et sted å være: Louise.
Dette er en roman om mennesker og dyr, og menneskedyret. Hvordan har vi mennesker påvirket andre arter på jorda? Hva er forskjellene på oss og dyrene? Har vi noen mulighet til å rette opp våre feil? Og hva skal til for at vi alle skal overleve?

Litteraturprofessor Nina Wisløff er i ei brytingstid. Arbeidet hennar kjennest mindre og mindre relevant, og huset hennar skal snart rivast. Mannen er travel helsebyråd, og forholdet til den kyniske legedottera er ikkje det beste.

Då leigebuaren deira, Mari, forsvinn sporlaust, går det ikkje lang tid før politiets etterforsking stansar opp. I det stille begynner Nina å nøste opp i kva som kan ha skjedd, og det ho finn, får store ringverknader.

«Dei sju dørene» er ein urovekkande roman om mørke løyndommar og farleg nysgjerrigheit.

Når ein ikkje lenger er ønskt der ein høyrer til. Ingmar har flytta til enklaven, der han lever eit bekymringsfritt liv som prostituert på eit attraktivt bordell. Men då han oppdagar at opphaldsløyvet er borte, og prøver å skaffe seg eit nytt, legg ei rekkje byråkratiske prosedyrar hindringar i vegen for han.

Det har skjedd ei haldningsendring i byen: Folk er meir aggressive og mistenksame overfor framande. Ordensvernet patruljerer gatene stadig hyppigare og går hardt fram mot dei som ikkje passar inn. Ingmar innser at byen ikkje lenger er ein trygg stad for han. Til og med Stjerna, hans beste venn og støttespelar, må til slutt insistere på at han drar.

Kafka var eit av førebileta til Jan Roar Leikvoll og ei av inspirasjonskjeldene for denne posthumt utgitte romanen. Boka viser oss breidda av arbeidet til Leikvoll, blant anna gjennom alle referansane til andre manuskript han jobba med parallelt, ved at det litterære universet denne gongen er lagt nærare vår verd, og gjennom ein tydelegare humor. Likevel er det eit gjenkjenneleg mørke og ein alvorleg undertone i romanen når han viser kva menneska er i stand til å gjere mot kvarandre når høvet ligg til rette for det. Etterord ved Christine Leikvoll og David Aasen. 

Året er 1963. Island har 177 000 innbyggere og én nobelprisvinner. Bokens heltinne, Hekla, er en ung poet som kommer fra utkantstrøket Dalir. Etter å ha pakket de få eiendelene sine og en skrivemaskin, setter hun kursen mot Reykjavik. Der skal hun bli forfatter. Hun flytter inn i en leilighet sammen med den homofile barndomskameraten Jón John. Vennskapet styrkes av en felles opplevelse av utenforskap. Hekla skaffer seg en dagjobb slik at hun kan skrive om natten, i all hemmelighet. Slik må det bli i et samfunn hvor menn fødes som poeter og kvinner får tilbud om å være frøken Island. Allerede i konfirmasjonsalderen tar menn på seg den uunngåelige rollen som genier. Det spiller ingen rolle om de skriver eller ikke. Kvinner blir kjønnsmodne og får barn, derfor kan de ikke skrive. 

Periodevis mellom 2013 og 2017 er forfatteren tvangsinnlagt på psykiatrisk avdeling, der hun utsettes for serier med ECT-behandlinger, dvs. elektrisitet som fremkaller en slags epileptisk krampe. Behandlingen er vanlig, men mange forskere er uenige om dens effekter og bieffekter. For forfatteren begynte liv og minner å forsvinner allerede mens behandlingen på "fabriken" foregikk. 

Linda Boström Knausgårds tredje roman er et oppgjør med psykiatrien, men også et forsøk på å desperat holde på minnene. En ujevn kamp mot dører som stenges, der barndom, ungdom, ekteskap, foreldrerollen, og skilsmisse flimrer forbi og mennesker og steder flakker gjennom strobelyset. En fortivlet bok helt uten forsvarsmurer, en fortelling som i bunn og grunn kun vil gjenstå som det den er.

Dette er Patti Smiths memoarer fra hennes vandlingsår som etterfulgte den legendariske nyttårskonserten på Fillmore i San Francisco. Det er en surrealistisk, poetiskog filosofisk beskrivelse av tankene, følelsene, og hendelsene hun opplevde dette året.

Hva kan en person gjøre?

I en tid med splittelse og omveltning tilbyr Samantha Power et presserende svar på dette spørsmålet - og ber om et tydeligere øye, et snillere hjerte og en mer åpen og sivil hånd i vår politikk og hverdag.

Denne boken tar deg gjennom Powers reise fra barndommen og oppveksten på en pub i Irland, til rollen som krigskorrespondent og presidentens offisielle statsråd. I 2005 ble hennes kritikk av USAs utenrikspolitikk hørt av den nyvalgte senatoren Barack Obama, som inviterte henne til å jobbe med ham på Capitol Hill og deretter på presidentkampanjen. Etter at Obama ble valgt til president, gikk Power fra å være en aktiv utenforstående til en inneforstående i regjeringen, og navigerte i maktens korridorer mens hun prøvde å sette idealene sine ut i livet. Hun tjente i fire år som Obamas menneskerettighetsrådgiver, og tok i 2013 en av verdens mektigste diplomatiske stillinger, og ble den yngste amerikanske ambassadøren noensinne i FN.

Etter valget av Donald Trump har en ny bølge av rasevold feid over Texas. Caddo Lake er mørk, sumpete og fylt med skjeletttrær, så stor at den krysser inn i Lousiana. Når den unge sønnen til gjengkapteinen i det Ariske Brorskap i Texas forsvinner, har Ranger Darren Matthews ikke noe annet valg enn å etterforske saken. Dette er et dypt land, og regler og lover betyr ikke så mye for Brorskapet, utover hva det kan gjøre for dem. En ytterligere komplikasjon er at Brorskapet okkuperer på tomta til tidligere frigjorte slaver, og en av de siste etterkommerne av disse tidligere slavene er faktisk en mistenkt i det mulige drapet på den savnede gutten.

Darren spiller et farlig spill når han videre blir instruert av løytnanten til å bruke etterforskningen for å samle flere bevis som kan bidra til å fjerne Brorskapet i Texas.

I denne samlinga finn du mange av dei finaste og kjæraste dikta frå Hauge, mellom andre "Det er den draumen" som i 2016, 50 år etter at det først kom ut, blei kåra til Noregs beste dikt gjennom tidene. I 2019 viser Noreg seg fram som hovudgjesteland på bokmessa i Frankfurt. Noregs slagord er identisk med tittelen på landets vakraste dikt. Frå garden Rossvoll med utsyn over Ulvik og fjorden har Olav H. Hauge skrive fram litteratur som når heile verda.
Utvalet er gjort av Bodil Cappelen, og ho har også skrive forordet.