Fra boka bakside:

Vi er her for å samle uinnløselige mengde med flydistanse og bonuspoeng. Vi er her for å lide av grusom desorientering og jetlag. Vi er her for å ønske at maten var bedre og for å bli plaget av heteutslett. Vi er her for å kjede oss til døde og deretter lure på hvordan det var mulig å kjede seg sånn. Vi er her for å feste setebeltene, slå opp bordene og passe på å rette opp stolryggene før avgang og landing. Vi er her for å dra et annet sted.

Geoff Dyer er en av de absolutt ledende engelskspråklige essayistene. Som essayist er han vanskelig å kategorisere. Man godt godt si at han skriver kritikkessays, av litteratur, fotografi, film og musikk. Og minst skriver han reiseessays. Vi er her for å dra et annet sted består av to slike: Yoga for folk som ikke gidder å drive med det (2003) og White Sands (2016).

Hvilke lærdommer kan vi trekke av bombingen av Libya i 2011? Var krigføringen i tråd med krigens folkerett? Brøt norske myndigheter grunnloven i forbindelse med krigsdeltagelsen? Levde media opp til sitt samfunnsoppdrag så lenge krigføringen i Libya pågikk? Ble det norske folk holdt for narr om de egentlige årsakene til krigen? Og hva ble konsekvensene av Libya-krigen for nasjonen Libya, regionen og verdenssamfunnet?
Libya: Krigens uutholdelige letthet setter et kritisk søkelys på Norges deltagelse i den Nato-ledete operasjonen i Libya. Blant forfatterne finner vi folkerettsjurister, historikere, militære, statsvitere og professorer i journalistikk og fredsforskning. Et felles utgangspunkt for alle bidragsyterne er spørsmålet om hva norske politikere, militære og det norske folk kan og bør lære av Norges første krig i Afrika.

Den 13. november 2015 smalt det i tre bomber under fotballkampen mellom Frankrike og Tyskland på Stade de France. Samtidig kjørte en gruppe terrorister fra fortauskafé til fortauskafé, der de meide gjestene ned med maskingevær. I konsertlokalet Bataclan var 1 500 fans på konserten med bandet «Eagles of Death Metal». De ble fanget i et inferno. Slik forgikk angrepet som IS fullt og helt planla og gjennomførte på europeisk jord i 2015. Vibeke Knoph Rachline har bodd en årrekke i Paris, og er den norske journalisten som kjenner Frankrikes hovedstad best. Byen er blitt en del av henne, og hun av den. For henne ble terroren personlig. Terror i Europas hjerte er hennes forsøk på å komme til bunns i hvordan noe så grusomt kunne skje. Forfatteren følger Salah Abdeslam, den eneste overlevende terroristen, på hans vei fra festglad ungdomskriminell i Brussel, til terrorist i Paris.

Første bok i storverk fra Jon Fosse.

Kunstmaleren Asle bor alene på Dylgja nord for Bjørgvin. Han har stort sett bare kontakt med grannen Åsleik, ungkar og fiskerbonde. I Bjørgvin bor en annen Asle, også han er kunstmaler. De to Aslene er venner og på et vis dobbeltgjengere, to versjoner av det samme livet. 

Septologien er en suggererende og storslått fortelling om hva kunst er, om Gud, alkoholisme, vennskap og tiden som går. Det handler om døden, men også om hva det vil si å være i livet, om varmen fra en hund, gleden ved bilkjøring i snø og hvor godt det kan smake med egg og flesk. 

Alt du vil vite om laksens historie. Og dette vil du vite.

Den atlantiske laksen er blitt en av Norges største eksportartikler. Den er gått fra å være luksusmat til hverdagskost, fra elvens konge til merdenes biomasse. Fiskens forfedre levde på jorden sammen med dinosaurene og kom seg helskinnet fra asteroidenedslaget som nesten utslettet alt liv på jorden.

Laksens sølvglinsende ferd mot strømmen har fascinert til alle tider, og dukker opp i franske hulemalerier, nordiske helleristninger og edda-dikt. Den er beskyttet i det eldste lovverket og gjenstand for konflikt og lovprisning, som aristokratisk hobby og livsviktig næringsvei.

I denne boken skildres laksens liv fra de eldste tider til i dag - i europeiske elver, i chilenske merder og nord-amerikanske vassdrag. Laksen har overlevd masseutryddelser, global oppvarming og istid, men vil den overleve mennesket?

Noe av det som skiller mennesker fra dyrene, inkludert de andre store primatene, er språk. Men når, hvordan og hvorfor oppstod egentlig de første menneskespråkene? Og når var de ferdigutviklet, i betydningen på nivå med dagens språk? Nye arkeologiske funn og den genetiske revolusjonen gjør at vi hele tiden må flytte tidspunktet for menneskets tilblivelse lenger bak i tid. Mye tyder nå på at språk på dagens nivå også fantes mye tidligere enn vi har trodd, antagelig allerede for 300 000 år siden, og dermed lenge før vår art vandret ut av Afrika og spredte seg over hele kloden. Begynnelsen til det hele vet vi adskillig mindre om. I denne boka begir den svenske språkforskeren Tore Janson seg inn i dette fascinerende landskapet av menneskeaper og tidlige mennesker og felles forfedre, av medfødte signaler og av innlærte lyder og av lyder som slutter å være uttrykk for følelser og gradvis går over til å bli til ord, ord med betydning. Forfatterens perspektiv er det evolusjonære, og det er evnen til kommunikasjon som interesserer ham. Hvilke fordeler har mennesker, individer og grupper, hatt av å kunne kommunisere? Mange av trinnene i denne prosessen, som kan ha tatt flere hundre tusen år, er det bare mulig å gjette rundt. Det våger Tore Janson, i det han lanserer et helt eget forslag til hvordan det hele kan ha gått til. 

Denne boka forteller historien om språket vi kaller norsk. Den begynner på et tidspunkt da det slett ikke er opplagt at det er samme språket som vi snakker i dag, og følger det fram til 1800-tallet og de tradisjonelle dialektene. Forfatteren gir en innføring i språkhistorie som fagdisiplin, hvordan vi kan finne ut noe om eldre språk, og hgvordan språkhistorien kan forklare trekk ved moderne norsk. 

Framstillingen følger hovedlinjene i utviklingen av både skrift og tale, med ekstra vekt på gammelnorsk og språket i den norrøne litteraturen, og mellomnorsk, da mange av endringene til de norske dialektene skjedde. 

Boka er studentvennlig med gode forklaringer av sentrale begrep, refleksjonsspørsmål og en rekke teksteksempler. Dermed passer den godt som pensum på emne i norsk ved universitet og høgskoler.

En far og en sønn brenner bråte i hagen da faren plutselig forsvinner. Sønnens sorg over at han ikke lenger får uttrykt sin kjærlighet til fatter'n, er så uutholdelig at han flykter inn i en drømmeverden. Virkeligheten blir for vond. Kun i fantasien kan han bearbeide minnene om faren og det vonde som skjedde før han ble borte. 

Månehund og fatter'n er en sjeldent varm og underfundig roman om hva som kan skje når alvorlig sykdom og død kommer for tett på livet. På en virkelighetsnær måte skildrer forfatteren et far-og-sønn-forhold. En roman som alle som har mistet noen, vil kjenne seg igjen i. 

Nora vokser opp på staselige Lysgården utenfor Molde sammen med faren og husets tjenestefolk. Moren er død i barsel, og mens faren fører samtaler om viktige samfunnsanliggender bak en stengt kontordør, spinner Nora og venninnene egne drømmer og forestillinger: om livet som skal komme, om barna de skal føde, om mennene de skal elske. Og en dag flytter en ung student inn på Lysgården. Han heter Torvald Helmer og er alt Nora har ventet på.

"Nora" er en roman om kvinneliv i det 19. århundre. Merete Pryds Helle skriver sanselig og medrivende om å være ung og søkende i et trangt samfunn. Det handler om svermeriske drømmer og illusjoner som brister og om øyeåpnende erfaringer med kraft til å forandre alt.

I Henrik Ibsens "Et dukkehjem" følger vi Nora Helmers vei til innsikt gjennom tre akter. I Merete Pryds Helles "Nora" følger vi Nora Helmer gjennom et liv. "Nora" er en roman fritt etter Henrik Ibsens "Et dukkehjem".

Tre kompiser har gått ned til bekken, der den renner ut i bukta. De skal bygge en sivbåt som faktisk flyter. Så er planen å dra ut til øya der de skal slå leir og leve av det de finner. Men en av dem vil egentlig helst bare være med mor og far og farfar. Han vil hjelpe til med å mure platting og trapper og de tingene som må til for at huset og hagen skal fungere. Bekken er et barndomsminne, et avgjørende øyeblikk fra et byggefelt på Sørlandet, fortalt i en tidlig tenårings undrende og åpne språk. En liten og medrivende roman om nybyggerne langs den forurensede bekken som er barnas lekeplass, der hovedpersonen og to venner og naboer våger seg lenger og lenger ut i sjøen, og om hvilke konsekvenser det kan få når man velger å sitte helt stille å observere det som skjer. Bjørn Arild Ersland slo for alvor gjennom den skjønnlitterære lydmuren med den kritikerroste Store hendelser i liten skala (Pelikanen 2016), for deretter å følge opp med den nydelige, lille og bisarre romanen Hårfagre (Pelikanen 2017). Ersland har i tillegg gitt ut en rekke barnebøker og sakprosa for både barn og voksne. Han har fire ganger vært nominert til Brageprisen.