" I løpet av de siste 15 årene har jeg fotografert livet mitt, vennene mine og omgivelsene jeg beveger meg i. Det handler om lengselen etter nærhet, fellesskap og kjærlighet. En søken etter identitet og seksualitet og å leve ut om natten. En samling bilder for ikke å glemme og for å holde oss sammen."

Terje Abusdals bok, Hope Blinds Reason, er en visuell fortelling fra en serie reiser i India, langs elva Ganges, fra dens kilde i Himalaya til dens delta i Bengalbukta. Det er en historie om et forsøk på å forsone seg med en av de mest elementære menneskelige erfaringer; kjærlighet og tap.

Den voldsomme boligprisveksten de siste årene har gjort det vanskeligere å få seg et sted å bo. Norsk boligpolitikk er blant de mest markedsorienterte i Europa, og det er ingen gode alternativer til å kjøpe egen bolig til høy markedspris. Det øker forskjellene mellom dem som er innenfor og dem som blir stående utenfor boligmarkedet. I andre europeiske land finnes det alternativer til et frisluppet marked. Forfatteren tar oss med til København, London, Wien og Zürich, som alle tilbyr ikke-kommersielle boliger til sine innbyggere. Kan vi lære av andres erfaringer for å gjøre boligdrømmen oppnåelig for alle? 

Utgangspunktet for dette nummeret er at det å ta ikke-vestlige perspektiver på alvor er en nødvendig forutsetning for at eurosentrismen og den falske universalismen kan overvinnes. Nummeret presenterer et mangfold av teoretikere og perspektiver fra det som kalles det globale sør.

Sent på høsten 1879 mottok Goodhue County tingrett i Minnesota et søksmål fra fru Oline Muus. Prestefruen gikk til sak mot sin egen mann, pastor Bernt Julius Muus, for å få farsarven sin. Ved søksmålet la hun en klage som beskrev hvor hjerteløst pastoren hadde behandlet henne og barna gjennom flere år. 

Konflikten mellom ektefellene ble raskt en nyhetssensasjon. Medlemmene i Holden menighet drøftet detaljer fra ekteparets liv i full offentlighet. Skandalen skapte samtidig intens debatt på begge sider av Atlanteren: Hvordan var egentlig forholdet mellom den norske minoriteten og storsamfunnet? Ville opplysning, kvinnefrigjøring og moderne demokrati noensinne vinne fram i det dypt religiøse norske innvandrermiljøet? Var nordmennene egentlig ekte amerikanere, eller bare forstokkede representanter for en mørk og fremmed religion? 

I Fru Muus’ klage forteller Bodil Stenseth for første gang hele historien om ekteskapsdramaet i det norske Amerika. Hva hadde skjedd mellom de to ektefellene? Hva forteller konflikten deres om de norske innvandrernes liv i Amerika? Og hadde egentlig Oline Muus rett i anklagene sine? Fru Muus’ klage er som et ibsensk drama på prærien: en gåtefull kjærlighetshistorie, en utforsking av sosiale og religiøse konflikter, og et fascinerende og annerledes portrett av et forsvunnet norsk samfunn. 

Essaysamling fra forfatteren av Outline, Transit og Kudos, som gir dypere innsikt i temaene fra livsverket. Det er en sjangerblanding mellom memoar og kulturell og litterær kritikk, om kjønn, politikk og forfatterskap som D. H. Lawrence, Olivia Manning og Natalia Ginzburg. Coventry byr på en sjelden kikk inn i hvordan et forfatterskap som Cusks' fungerer fra innsiden.

I denne boken diskuterer Richard Bookstaber hvorfor, på grunn av den menneskelige tilstand og vår verdens radikale usikkerhet, den standarde økonomiske modellen - og teorien bak den - er ubrukelig til å håndtere en økonomisk krise. Hvilken modell burde i såfall erstatte den? Ingen, sier Bookstaber. Hvertfall ikke noen av de versjonene vi har brukt de siste tohundre årene. Han argumenterer for en ny tilnærming, en han kaller "agent-based economics", som tar utgangspunkt i det faktum at vi er mennesker, og ikke de optimaliserende robotene som standardøkonomien antar at vi er. 

Du overlever ikke uten bakterier. Hittil har forskerne konsentrert seg om den ene prosenten farlige bakteriene som truer menneskenes liv og helse. Men blant de resterende 99 prosentene er det hjelpsomme, livsviktige og fascinerende bakterier som lever på oss og i oss. Faktisk kunne ikke menneskene engang oppstått uten bakteriene. I hver lille krik og krok på kroppen din, kryr det av bakterier. Frem til nå har vi ikke vært klar over at de bakteriene vi har rundt oss kan ha noe å si for utviklingen, men her forteller forfatteren for første gang på norsk den fengslende fortellingen om den oversette verdensborgeren bakterien.

Jentoft er en middelaldrende mann som lever alene. Han har ikke alltid gjort det, men sånn er det likevel blitt. Livet er en overraskende ensom affære, hvor han, til tross for at han lengter etter samhørighet og selskap, som oftest avslår invitasjoner fra venner og familie. Bare med et helt bestemt annet menneske gjør han ikke det: Lindis, fadderbarnet. Så en dag, eller natt, blir hun borte. Det er mange mennesker som blir meldt savnet. De aller fleste kommer raskt til rette. Med noen tar det litt lenger tid. Med noen tar det all tid. "Dette norske livet" er en roman om utsatthet, om et ensomt raseri og en drøm om beskyttelse.

Den 13. november 2015 smalt det i tre bomber under fotballkampen mellom Frankrike og Tyskland på Stade de France. Samtidig kjørte en gruppe terrorister fra fortauskafé til fortauskafé, der de meide gjestene ned med maskingevær. I konsertlokalet Bataclan var 1 500 fans på konserten med bandet «Eagles of Death Metal». De ble fanget i et inferno. Slik forgikk angrepet som IS fullt og helt planla og gjennomførte på europeisk jord i 2015. Vibeke Knoph Rachline har bodd en årrekke i Paris, og er den norske journalisten som kjenner Frankrikes hovedstad best. Byen er blitt en del av henne, og hun av den. For henne ble terroren personlig. Terror i Europas hjerte er hennes forsøk på å komme til bunns i hvordan noe så grusomt kunne skje. Forfatteren følger Salah Abdeslam, den eneste overlevende terroristen, på hans vei fra festglad ungdomskriminell i Brussel, til terrorist i Paris.

Nå som store deler av Vesten er i gang med å konfrontere sin rasistiske og kolonialistiske arv, hva kan vi lære av denne fortiden så vi kan rette blikket fremover? Susan Neiman presenterer her et perspektiv på hvordan et land kan komme til enighet med sine historiske ugjerninger. Neiman, som vokste opp som en hvit jente i de amerikanske sørstater under borgerrettighetsbevegelsen, er en jødisk kvinne som har tilbrakt store deler av sitt voksne liv i Berlin. Hun kombinerer filosofisk refleksjon med personlig historie og samtaler med både amerikanere og tyskere som begge er i kamp mot ondskapen i deres respektive nasjonale historier, og kommer med eksempler på andre nasjoner, enten de står ovenfor gjenoppblomstrende nasjonalisme, pågående debatter om reparasjoner eller kontroverser rundt historiske monumenter og de omstridte minnene de fremkaller. 

Boken beskriver Wabi-Sabis prinsipper, en japansk estetikk tilknyttet japanske teseremonier og basert på troen på at ekte skjønnhet kommer fra imperfeksjon og ufullstendighet, gjennom tekst og fotografier. 

"Hele familien min, som jeg ser invertert i det matte glasset, vil dø en dag. Dette kameraet, som reflekterer og fryser bildene av dem, er egentlig et redskap for å arkivere døden." - Masahisa Fukase

I tre generasjoner drev Fukasefamilien et fotostudio i Bifuka, en liten provinsby i den nordlige japanske provinsen Hokkaido. I august 1971, i en alder av 35, vendte Fukase hjem igjen fra Tokyo, hvor han hadde bodd siden 1950-tallet. Han skjønte at Fukase fotostudio, som hans yngre bror ledet driften av, sammen med det økende antallet av, og alderen på, familiemedlemmer, utgjorde det perfekte emne for en serie portretter. Mellom 1971 og 1989 brukte han stadig failiestudioet, et storformat Anthony-kamera, og den endrende familiesammensetningen som basis for serien. I tråd med sin stil introduserte han ofte utenforstående modeller og humoristiske elementer for å vise fram den uunngåelige virkeligheten i tiden som går og familiegruppen som minsker. Han fortsatte serien forbi sin fars død i 1987, og helt inntil Fukasestudioet ble nedlagt på grunn av konkurs i 1989, og familien dermed ble spredt.

Boka (Kazoku på japansk) ble utgitt i 1991, og var Fukases siste bok. Den åpner med et bilde av familiestudioet, og de påfølgende 31 bildene er familieportretter gjort i dette studioet, i kronologisk rekkefølge. Boka inkluderer en omfattende tekst av Fukase selv, og et moderne essay av Tomo Kosuga.